Til godkjenning

Kim Nga Dao Bratland - Publisert 17/8-2017 på www,memoar.no

lagt inn 14. aug. 2017, 02:03 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. aug. 2017, 05:39 ]

Du finn den nye sida sida til Kim her: http://www.memoar.no/bergen/kimngadaobratland

Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i 1975, flykta fleire og fleire i familien. To sysken overlevde dramatiske flukthistorier, ein bror kom til Kanada og ei syster kom til Australia. 

Sjølv forsøkte ho og å flykta i 1981, men mislukkast. I staden fekk ho arbeid ved eit dukketeater i Saigon. Ho hadde gått i fransk skule, og snakka både fransk og engelsk. Difor vart ho tolk når teateret eller kulturdepartementet fekk besøk. Slik kom ho i kontakt med nordmannen som i dag er mannen hennar. Dei gifta seg i 1993, og ho fekk flytta til Noreg året etter. 

Ho arbeidde hardt for å læra seg norsk, fekk arbeid i ein barnehage i 1996 og på Møhlenpris skule i -98. Der arbeider ho framleis. Ho fortel om møtet med norsk mat, norsk språk, norsk kultur, religiøsitet og dilemma med å leva mellom kulturar. 

Ho reflekterer om identitet, om sonen som har budd 12 år i Vietnam, sju år i Noreg, 16 år i London - og som nå skal flytta til Australia. Og ho delar tvilen sin om kor ho sjølv skal gravleggjastnår den tid kjem. 

Memoaret er ein del av samarbeidsprosjektet «Rom for møter» der Bergen offentlige Bibliotek og Memoar deltek. Opptaket vart gjort 7. august 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort dokumentasjonsarbeidet i etterkant.


Kim Nga Dao Bratland:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/229578917#t=132m29s ) 




00:00:00 Presentasjon: 62 år, frå Vietnam, gift i Noreg, ein son
01:17:00 Kjem frå ein stor familie Mor og far flytta til Australia i 1989
02:08:00 Eg flytta til Noreg i 1994. Mor syntest det var svært langt bort
03:20:00 på grunn av krigen vart me splitta i mange land
04:10:00 Mor og far kom frå nord-Vietnam, men flytta til sør i 1931
04:31:00 Me gjekk på fransk skole, og snakkar mest fransk
05:12:00 Eg vart fødd under ei trapp, bak sandsekker
06:10:00 Eg opplevde krig rundt huset, sjølv om me budde midt i Saigon
07:30:00 Vietnam har vore dominert av andre i tusen år
08:00:00 Men egentlig hadde eg ein trygg middelklassebarndfom.
08:40:00 Etter 1975 opplevde vi et system som kontrollerte alt
09:55:00 Vi mista huset og bilen – alt vart gitt til dei som ikkje hadde
10:48:00 I 1978 vart huset konfiskert. Vi mista alt
11:20:00 Vi klagde, og fekk tilbake baksida av huset – men ikkje framsida
12:13:00 Til sist måtte mor reisa frå huset og ut av Saigon
12:40:00 Svigerinne hadde hus på landsbygda
13:00:00 Me klarte å selja huset i Saigon
13:40:00 Syster og bror flykta i 1979. Det tok eit år før me fekk høyra om han.
14:20:00 Berre 16 av 70 flyktningar io hans gruppe overlevde. .
15:47:00 I 1980 flykta syster mi. Ho var gravid. Dei vart funne av russisk båt.
17:07:00 Myndighetene i Malaysia slepte båten ut att frå land tre gonger
17:57:00 Ho kom til Australia i 1980. Mor kom dit i 1980
18:22:00 Eg forsøkte også å flykta. Men eg hadde uflaks.
20:38:00 Me fekk feil signal frå båten – om morgonen måtte me gå tilbake
21:38:00 Eg gjekk på universitet før 1975. Etterpå søkte eg pedagogikk.
22:20:00 Då me mista huset i 78 måtte eg også slutta på universitetet
22:35:00 Eg søkte jobb på dukketeater i Saigon. Jobba der i 16 år
23:15:00 Eg var tolk for gjester til Kulturdepartementet. Slik møtte eg min mann.
24:33:00 I 1993 kom han på besøk i 1993. Då gifta me oss. I -94 kom me hit
25:14:00 Eg forsøkte å fortelja min mann kva eg har opplevd etter 1975
25:52:00 i Noreg vart eg arbeidslaus for fyrste gong i mitt liv.
26:19:00 Fyrst fekk eg støtte til eit dukketeaterprosjekt saman med BIKS -
26:31:00 «Kvifor gret sola?»
26:53:00 Eg fekk jobb i barnehage i 96, og i 98 på Møhlenpris skule.
27:43:00 Eg måtte slutta med dukketeater. Det var vanskeleg å koma inn i miljøet.
28:35:00 Men eg trivdes med bvarnehage og skule, og laga dukketeater der
29:00:00 Fyrste dag i Noreg: Det var så kaldt at eg ikkje klarte å snakka.
30:09:00 Eg møtte svigermor og fekk fårikål. Norsk mat var spesiell....
32:13:00 Eg ville læra norsk: Såg på fjernsyn, snakka, hang lapper overalt
33:23:00 Nygård skule - seinare tok eg norsk gramatikk på universitetet
35:05:00 Skriftleg norsk går bra – nå rettar eg mannen min side skrivefeil...
36:27:00 Meir om Nygård skule
37:13:00 Norsk kultur liknar på fransk – bortsett frå maten..
37:28:00 U -Y – Æ – Ø og preposisjonane er problemet på norsk-
39:50:00 Norske ordtak
40:54:00 Vietnamesiskie ordtak er ulike
41:46:00 I norsk kultur prøver folk å forstå andre – til og med born
43:12:00 Men samtidig er der lite respekt i Norge. Ville helst ha noko midt mellom
44:19:00 En elev sa «Flytt deg!» til ein lærar
44:40:00 Sonen min bukka til læraren i staden for å ta han i handa
44:45:00 Han gret, for han fekk ingen lekser. Norsk skule er veldig lett....
46:16:00 Norske barn er flinke med engelsk og musikk
47:40:00 Lite kontakt med andre vietnameserar
48:00:00 Vietnameserar samlar seg ofte i avgrensa område – og har nesten berre kontakt med kvarandre
48:34:00 Det er lettare for dei eldre – men vanskeleg for ungane
49:30:00 Det er viktig å finna ein balanse mellom kulturane
50:21:00 Sonen min snakkar vietnamesisk som ein liten gut
52:25:00 Dilemma – når du har jobb, er det vanskleleg å reisa mykje heim
53:50:00 Neste generasjons identitet kan bli vanskeleg
54:18:00 Kor skal eg bu som pensjonist?
54:50:00 Kor skal eg begravast?
55:55:00 For neste generasjon vert kanskje ikkje så vanskeleg
57:37:00 Eg er buddist. Eg trur alle religionar har same grunnregel.
58:36:00 Min mann er protestant. Men nå vil han bli buddist
58:47:00 Det er ikkje problem å gå i kyrkje eller moske eller tempel
60:24:00 Forskjell mellom «ghetto»-barn og barn av blanda ekteskap
61:37:00 Bakgrunn i fransk skole
63:10:00 Vietnamesisk gruppe fokusert på rikdom og fasade.
63:50:00 Då eg søkte jog fekk jobb, trudde mange at eg fekk jobb pga min mann
64:50:00 Eg tenkte det var viktig å læra norsk og være sjølvstendig
65:40:00 Når ein kjem til ein nytt land, er det enkelt å omgås landsmenn, men då vert det vanskeleg å klara seg
68:19:00 Nordmenn er ikkje så opne som britar eller amerikanarar
69:20:00 I USA eller storbritania er folk vennligare enn i
70:14:00 Mange spør meg kor eg kjem frå. Det er ikkje uhøflig.
71:53:00 Eg er vand til å vera open.- nyssgjerrighet
73:49:00 Folk som reiser mykje er opnare enn folk som ikkje reiser.
74:25:00 Vanlige folk i Vietnam veit ikkje noko om Noreg – men det endrar seg
75:19:00 Det er betre å leva i Vietnam nå. Men ein må ikkje snakka om politikk.
73:35:00 Myndighetane forstår at dei som reiste sender pengar heim
77:38:00 Dei som reiser ut er unge folk frå middelklassen-.
78:16:00 Folk frå landsbygda reiser ikkje ut.
79:09:00 Etter 1975 til ca 2000 var Vietnam lukka. Etter 2000 er det opnare
80:38:00 Etter at grensene vart opna, reiser folk meir – også som turistar
81:45:00 Folk som hadde flykta kom heim, mange andre fekk lyst å reisa.
83:25:00 Mange unge vil reisa or å studera og arbeidea – og så dra heim att
84:40:00 Framtida – økonomien er opnare, men ellers er lite endra.
85:59:00 Noen deler av norsk innvandringsdebatt er viktig.
26:35:00 Det er ikkje rett å reisa attende på feire til eit land du har flykta frå
88:53:00 Eg reiste for eg ville bu ein stad der eg kunne tenkja fritt. Eg har ikkje det nye flagget.
90:45:00 Sonen min er ikkje lenger knytta sterkt til budhismen
91:52:00 Migrasjonsbakgrunn er ein fordel når eg skal læra borna om toleranse
93:18:00 Dette er også ein fordel når me snakkar om religion
95:28:00 Borna er interesserte i å høyra -fd.eks om ulike gravferdskikkar
96:45:00 Borna sa «Du snakkar ikkje norsk» -
98:39:00 Eg har aldri opplevd vanskar med å vera utlending
99:14:00 Berre ein gong ville ei dame ikkje sitja ved sida av meg.
100:12:00 Min mann føler at nokre trur han har «kjøpt ei kone» i Asia
101:02:00 Eg vart fotfylgd i ein butikk -ekspeditøren trudde visst at eg ville stela
102:02:00 Men ellers har ingen snakka nedlatande til meg.
102:27:00 Somme trur at innvandrarar tar jobben frå folk. Men kven vil ha dei jobbane viss dei ikkje må?
103:45:00 Min son har f.-eks. Skapt sin eigen arbeidsplasas.
106:13:00 Eg har framleis sterk knytting til Vietnam, men vil aldri attende. Eg veit ikkje kor eg vil gavleggjast
108:34:00 Eg trur ikkje eg vil gravleggjast i Vietnam
109:42:00 SLUTT

Gunda Kārkliņa - publisert på www.memoar.no 16/8-2017

lagt inn 8. aug. 2017, 01:39 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. aug. 2017, 05:41 ]

Du finn den nye sida til Gunda her: http://www.memoar.no/bergen/gundakarklina

Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera, helsa Partiet og svara på spoørsmål om samfunnsliv og politikk. Men dei levde eit liv heime, og eit anna ute og på på skulen. Dei feira jul og påske i løynd, og når dei vaksne kom saman og drakk brennevin, song dei latviske fridomssongar. 
Ho tok lærarskulen og kom til Riga i 1987. Då var det begynt med demonstrsjonar rundt fridomsstatua. Då song dei ope for alle, sjølv om dei risikerte arrestasjon. Det var m,eir og meir spent, heilt fram til barrikadetida i 1991. Den 7. januar, den mest dramatiske dagen av dei alle, låg ho på sjukehus og fødde dotter si. Etter fridomen var livet vanskeleg - men det var likevel ei stor glede i alle. Det var ikkje før ti år seinare, når alt tok til å gå betre, at folk tok til å klaga. 
Sjølv kom ho til Noreg fyrste gong i 1993, ho fekk eit friår på Birkeland Folkehøgskule i Agder. I mange år var ho i Noreg på sommarjobb. Ho hadde alltid dotteras med - pog kdlå ho vart vaksen og skulle studera, søkte ho seg til Bergen. Der fylgde Gunda med.
 "Noreg har blitt det andre heimlandet mitt", seier ho. "Nokre menneske må leva mellom to land.." 

Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 7. juni 2017. Intervjuar var Bjkørn Enes frå Memoar. Intervjuet er ein del av dHordaland Fylkesbibliotek og Memoar sitt prosjekt "Rom for møter" - sjå Migrasjon.Memoar.no.

Gunda Karklina:



Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/228782404#t=33m40s ) 




00:00:00 Kjem frå Tirza i det austlege Latvia

Hadde sykkel då ho vart ungdom

Akte mykje og gjekk på ski om vinteren
02:04:00 Vaks opp i eit tidlegare menighetshus
03:15:00 Det var eit murhus og ganske fint med vakre syrinbuskar
03:45:00 Pappa var busssjåfør og seinare meklanikar. - mor arbeidde på apotek
04:15:00 Farmor og farfar passa oss då me var små
04:48:00 Dei hadde stort hus med fin hage – ho som eigde det hadde reist til USA
06:25:00 Farmor var veldig fin dame. Hadde berre tre års skulegang men snakka tre språk
07:06:00 Farmor flytta frå Polen då ho var 29 år . .
08:32:00 I sovjetisk tid arbeidde dei vaksne i Kolkhos – (Kollektivbruket)
09:10:00 Farmor sang mykje, og fortalte om krigen og då ho arbeidde for ein lege i bygda
10:20:00 Legen vart deportert til Sibir etter krigen og kom aldri attende
. Fafar elska meg høgt. Han las og fortalde eventyr. Alle ville ha han då han var ung
12:30:00 Han var møllar då Latvia var fritt – før krigen. Dei som eigde mølla vart og deporterte
13:30:00 Kanhende pappa hugsar om nokon kom attende frå Sibir
13:59:00 I Sovjetisk tid var dei redde for å fortelja
14:50:00 Når dei drakk brennevin, fortalde dei litt. Då song dei latviske fridomssongar.
16:20:00 Julefeiring var forbode då eg vaks opp. Men me feira hemmeleg jul.
17:50:00 Trur fleire feira jul, men eg har ikkje snakka med nokon om det.
18:05:00 Nyttårsfeiring var vanlig i Sovjetunionen. Me hadde nyttårsferie
18:48:00 Ein gong tok mor oss med i kyrkja i jula. Etterpå vart ho kalla inn til rektor
20:20:00 Alle var med i Unge pionerar – me lærte å marsjera og å helsa Partiet
21:30:00 i vidaregåande skule vart nokre med i den kommunistiske ungdomsorg – men ikkje alle.
22:20:00 Det var egentlig ganske greit å vera med i pionerane.
23:10:00 Men nå ser eg det som opplæring i kommunisme – alle måtte vera med
23:50:00 Ein gong fortalde i jente at dei hadde feira påske – på Lenin sin bursdag
26:00:00 Ei verd var heime – ei anna verd var på skulen.
27:10:00 Eg høyrde lite om krigen. Berre at det var velferd då Latvia var fritt før krigen.
27:40:00 Under krigen var nokre på latvisk fridomsside og andre var på den kommunistiske sida.
28:05:00 Morfar var på den kommunistiske sida – han blei skoten av dei som sto for det frie Latvia
29:00:00 Vanskeleg å seia kvifor morfar valde sovjetisk side.
29:50:00 På grunn av han vart ikkje mamma sin familie deportert etter krigen.
30:45:00 Mormor tok oss alltid med til morfar si grav.
31:42:00 Mi syster hadde ei venninne som kom heim att frå Sibir
32:50:00 Litt rart – eg får tårer i augene av desse spørsmåla
33:40:00 Utdanning: Eg likte pionerleiaren. Ho var lærar. Det ville eg og bli.
34:37:00 Reiste til Liepaja for å studera pedagogikk.
35:19:00 Det var gratis å studera i Sovjetperioden.
35:40:00 Liepaja var ein flott by. Vintrane er milde. Mange fine soldatar der – men lite kontakt
37:30:00 Studerte frå 83 til 87. Dei siste åra greip ideen om uavhengighet om seg. .
37:49:00 Skitrenaren vår var veldig oppteken av Latvias historie og kunst og fridom
39:49:00 Flytta til Riga i 1987 – fridomsrørsla var begynt då.
40:15:00 Min kjæreste var også opptatt av fridomen. Han las ulovleg litteratur.
41:00:00 Me gjekk på møter ved fridomsstatua for å synga latviske songar
42:00:00 Me var ikkje redde – me ville bli fri Mange unge, men mest folk i 50-åra
42:25:00 Song er viktig i Latvia. Me song oss til fridom
44:18:00 Me song alltid - dei gamle songane vert borte nå
46:10:00 Det er berre tretti år sidan barrikadane vart reiste i Riga...
46:45:00 Den viktigaste dagen i barrikadetida -7. januar – vart dotter mi fødd
48:50:00 Nokre vart skotne, ikkje så mange. Og i 1991 vart me heilt frie
49:20:00 Femti år under Sovjetunionen – og så plutselig fridom
49:44:00 Rockeoperaen «Lāčplēsis» vart viktig i fridomsrørsla
50:45:00 Sjølv om butikkane var tome, var folk stolte og glade for å leva
53:20:00 Då det hadde gått ei tid og forholda vart betre, då begynte folk å klaga
54:20:00 Det har blitt meir ulikskap, men folk har ikkje blitt fattigare. Mange har reist ut.
55:50:00 Offentleg tilsette har dårleg løn.
56:24:00 Rundt 1999 var det ei stor krise. Mange reiste til Irland og England.
57:37:00 Eg er egentlig ei anna forteljing. Eg fekk tilbod om å reise til Noreg.
58:50:00 Friplass på Birkeland Folkehøgskule 1992-93
12:00:00 Reiste heim atty etterpå, men sleit økonomisk
60:40:00 Frå 1997 fekk eg sommarjobb som kjøkkenassistent i Birkeland kvart år
62:18:00 Då dotter mi skulle studere, reiste ho til Bergen –
63:40:00 Eg reiste til Bergen av di eg vart aleine i Riga
64:27:00 Eg ville prøva noko som var annleis – derfor er eg her
65:20:00 Mitt mål er å læra barneborna å snakka latvisk
65:53:00 For meg er Noreg blitt det andre heimlandet.
66:38:00 Eg tenkte at eg berre skulle tene litt ekstra penger – men det vart mykje meir.
68:00:00 Nokre menneske må leva mellom to land.

slutt

Valborg Henriette Sirnes, Bergen

lagt inn 1. aug. 2017, 01:53 av Leiar Memoar   [ oppdatert av Bjørn Enes ]

Valborg Henriette Sirnes ble født Steen, i 1925 i Bergen. Hennes far kjøpte hus i Nygårdsvik, men familien måtte flytte til Bergen sentrum i 42 på grunn av krigen.  I november 1944 måtte resten av familien flykte  til Sverige etter å ha vært involvert i motstandsarbeid. Faren og den ene broren kom seg til England (Nortraship), mens Henriette og moren ble værende i Sverige, der Henriette jobbet på den norske legasjonen i Stockholm.  Henriette ble i Sverige fram til1.september 1945 da hun ble immatrikulert i Oslo. Hun studerte høsten 45 forberedende i Bergen. 
I dette intervjuet fra februar 2017 forteller hun om barndom og oppvekst i 30-tallets Bergen, krigsopplevelsene, hjemkomsten etter krigen, matarial- og boligmangel, studentliv og familietablering i tidlig etterkrigstid. Hun forteller om rasulykka på Upsete i 1947, der fem ungdommer omkom. Hennes mann var medisiner, og valgte forskning framfor legepraksis - noe som fikk store følger for familiens økonomi. Hun gir et spennende og innholdsrikt innblikk i 50tallet, blant annet om strøminger som vegetarianisme, psykoanalyse og uenighetene om "fri barneoppdragelse". Hun kommer inn på kontakt med filosofen Peter Wessel Zappfe, om hvordan poliomyelittepidemiene påvirket en ung legefamilie og om psykiatriens utvikling. Blant annet bodde familien en tid i legebolig på Dikemark sykehus. Ikke minst forteller hun om den møysommelige framgangen som etter hvert gjorde det mulig for familien å skaffe seg seng, sofa, radio bil - og til sist eget hus. 
Opptakene ble gjort hjemme hos henne 9. og 16. februar 2017. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. 

Videoen er inntil videre utstyrt med et passord. Spørsmål om passordet må rettes til Valborg Henriette Sirnes. 

Valborg Henriette Sirnes:- Del 1

Valborg Henriette Sirnes - Del 2



Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 







Anna "Tinkel" Utne

lagt inn 30. jul. 2017, 04:22 av Leiar Memoar   [ oppdatert 7. aug. 2017, 03:14 av Bjørn Enes ]

Anna Utne er bydame. Men heilt frå ho var seks år gamal, har ho vore ein del av nærmiljøet på Glesvær. Derfor har ho både utanfråblikket og innafråkunnskapane om Glesvær, Steinsland og Sund. Oldefar hennar, Hans Gulbrandsen Bakke frå Steinsland, kjøpte den då 250 år gamle handelstaden Glesnesholmen ("Hølmen") i 1890 (Kjøpesummen var 8.500 kroner), etter ein særs vellukka tur på Lofoten. 
I Anna si barndoms- og ungdomstid vart gardsbruk, fiskebruk, skips- og landhandel, postopneri, telefonsentral og notaloft drive av besteforeldra hennar. Ho var der i alle sommar- og juleferiar og ofte elles og. I vaksen tid har ho helde kontakten. Etter at besteforeldra døydde i 1958, ferierte ho hos si tante Aadel, og frå 2000 til 2014 budde ho fast i eige hus på Glesvær. Sjølv om ho har flytta til byen, er ho framleis aktivt med i lokalmiljøet i Sund. 
I dette intervjuet fortel ho om daglegliv og kultur fra siste halvdel av 1940-talet fram til i dag: Jorbruket og dyra, strilamålet, Dampen (DS «Vatlestraumen»), telefonsentralen, notaloftet, skarlagensfeberen, tuberkulosen og polyomyelittepidemien som ho sjølv var ramma av, sildafisket, brislingfisket og størjefisket, amerikatanter og stoffmangel, «Utapådalen» og «Heimapådalen», ungdomshus og religiøsitet, teatertradisjonar og dans, folkeviser og ikkje minst: Glesvær og Sund i dag. «Folk held på målet, samhaldet og styrken. Dei er oppdaterte og fylgjer med i tida – dei tilpassar seg det nye og held på det gamle på ein vellukka måte».

Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 21. juni 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har og gjort dokumentasjonsarbeidet.

Videoen er inntil vidare utstyrt med passord. Spørsmål om passordet må rettast til Anna Utne.   


Anna "Tinkel" Utne:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/227606253#t=132m29s ) 


00:00:00 Kallenamnet Tinkel
01:53:00 Glesvær – verdas flottaste stad
02:16:00 Jamnleg på Glesvær frå 6-års alder
02:27:00 Fyrste språk var nordlandsk
03:45:00 Til Bergen som 6-åring
04:15:00 Strilamål hos bestefar og bestemor
05:05:00 Barndomsminne om kyrne på Glesvær
05:40:00 Slaktedagen og hønsehuset
06:12:00 Dampen – Vatlestraumen – kollfyring
07:02:00 Ytstaskjeret
07:48:00 Når Dampen kom – om laurdagen
08:46:00 Posten – tante hadde poståpneri
09:25:00 Telefonboks – vanskeleg ikkje å høyra
10:45:00 Straum – eige aggregat på Holmen
11:28:00 Notaloftet – fekk bli med bestefar
12:30:00 Bestefar var fiskargut
13:16:00 Kjøpet av Glesvær – Hans Guldbrandsen Bakke
13:36:00 Selde sild i Lofoten – kjøpte torsk
13:58:00 Klippvisk på Tjønnaskaget
14:30:00 Glesvær kom på sal akkurat då olderfar hadde fått pengar
15:35:00 Ingen «nessekonge»
15:41:00 Begge hadde lyst på Anna – bestefar vant
16:20:00 Steinsland og Golta
18:00:00 Øvre og nedre Golta
18:30:00 Skarlagensfeberen – tre barnekister på trappa
22:20:00 Mor sin eldste bror fekk ikkje lov å gifta seg
23:02:00 Kvifor skapte bestemor seg galen?
24:47:00 Mi forståing av tida før det eg kan hugsa
25:50:00 Onkel Hans var aktiv med teateret på ungdomshuset
26:38:00 Ungdomshuset
27:30:00 Teateret på Ungdomshuset held fram den dag i dag
29:01:00 Utapådalen, Heimapådalen, Utagarden – Midgarden og Garden
29:40:00 Ungdomslaget hadde nyleg 100årsjubileum
30:00:00 Bestefar likte å teikna hus
31:22:00 Steinsland var kommunesenter før Klokkarvik
32:20:00 Tantene var forretningsfolk med butikk og telefon
33:20:00 Fiskeribedrifter -damene styrte butikkane
34:01:00 Brislingfisket var det siste bestefar tok del i
34:39:00 Vitra – å vitra med messingstreng
36:03:00 Brislingen må gå av seg åten
38:40:00 Henting av stenget med hov
39:50:00 Meir om notaloftet
40:22:00 Islandsfiske med Astrål
41:02:00 Ein vakker sommardag -
42:15:00 Fiskelhkke – eg måtte trakka i  nøtene
44:50:00 Forlova – mannen vart godt mottatt på Glesvær
45:11:00 Godkjend, sjølv om han ikkje hadde målet
47:31:00 Poliosmitte – alvorleg sjuk på isolat i tre månader
49:19:00 Tida på sjukehuset
50:00:00 Ein stor butikk med Gladiolus
51:02:00 Bestefar vart endå snillare med meg ...
51:20:00 Fekk renna på ski – alpinsport – aktiv ennå
52:10:00 Meir om Poliomyelitten – mange vart ramma
53:30:00 Folk var livredde og ville ikkje ha noko med oss å gjera
54:50:00 Vaksinering er viktig
54:30:00 Epidemisalen på Haukeland – 20 senger med gamle og unge
56:14:00 Jernlunga
56:40:00 Fekk berre sjå mamma gjennom vindauget
58:30:00 Fellesmåltid på Glesvær
59:40:00 Hadde eigen båt – fiska – Real motor
61:20:00 Mé – hemmelege
63:27:00 Mor fekk tuberkulose på realskulen på Sand i Ryfylke
64:27:00 Sanatorium i Davos i halvtanna år – blei frisk
65:10:00 Både mor og eg arbeidde i helsevesenet
66:20:00 Strilamål og bymål – mor gjekk på Voss landsgymnas
66:40:00 «Glyvore emne»
67:50:00 Skulen på Glesvær hadde bokmål
69:20:00 Bestefar skreiv «De Mor» i brev til kona
69:48:00 Mor måtte ikkje snakka strilamål når ho studerte
70:40:00 «å – høyr kor ho lyge,du!»
72:25:00 Huset på Glesvær
73:36:00 Oldefar kjøpte heile Glesvær
74:40:00 Wesselfamilien i byen eigde Gløesvær på 1600-talet
75:30:00 Oldefar fiska – oldemnor rodde frå Lerøy til byen med fisken
76:16:00 Mange byfolk hadde vore eigarar til Glesvær
77:14:00 Oldefar ville bli herre i eige us – og fekk råd til det
78:25:00 Likskapstradisjonane i strilekulturen
79:24:00 Å vera stril i byen
79:59:00 Likar strilamålet
82:40:00 Meir om brilingfisket og hermetikkfabrikkane
83:34:00 Fisk til middag kvar dag
85:00:00 Melkesuppe
85:40:00 Tante Klara reiste til Amerika
86:45:00 Fekk raudt silkestoff til bryllupp på Steinsland
88:35:00 Dei fyrste støvlettane etter krigen
88:47:00 Sjokolade var rasjonert
89:23:00 Bestemor si godteskuff
90:18:00 Eigen butikk i butikken med egg og «eggepenger»
91:08:00 Ektepar kalla  kvarande «mor» og «far»
92:00:00 Tante Klara og onkel Georg - Amerikadama og uteseglaren
95:10:00 Mamma si yngste syster reiste og til Amerika
95:37:00 Mamma teikna tusser og troll som ho hadde sett i gamlenaustet
96:16:00 I Porketøkjet var der små underjordiske menn
96:39:00 Dei gamle konene var små og gjekk med botlehuver
97:10:00 Kipe
98:35:00 To butikkar – Nausthaugen og Holmen, og holtreet imellom
100:20:00 Sildafisket – det var dans heile veka
102:45:00 Størjefisket
103:07:00 Eg begynte på dans før eg var komfirmert
104:00:00 Meir om størjefisket
104:57:00 Telavågarane var ikkje til å stola på
107:34:00 Naboane viste lite forståing for kva telavågingane hadde vore gjennom
108:35:00 Fiskarar er tøffe. Dei ventar at andre skal vera det same.
110:04:00 Litt misunning på grunn av at dei fekk nye hus i Telavåg
110:40:00 Oldermor drukna på veg til Telavåg
112:23:00 Juletrefestane – dei frå Tofta var flinkast til å syngja
114:20:00 Julekveldane på Glesvbær. Alltid hummar frå Golta
115:54:00 Bestemor på Glesvær var haugianer – me fekk ikkje lov å spela kort
117:19:00 Haugianareane hadde skule på Steinsland
117:44:00 Strikking på sundagen var tabu
119:20:00 Bestefar var ikkje haugianar
119:30:00 Næraste bedehus var på Steinsland
120:00:00 Plystring og bading var ukvinneleg
124:03:00 Alkohol: Veldig lite, men ikkje avholdsfolk. Nokre få skilte seg ut. Tragiske historier
128:48:00 Glesvær i dag – har budd på Glesvær i 10 år
130:00:00 Martha på muren – fri leik i barneåra
132:29:00 Rømte til Glesvær – sju år gamal
136:00:00 Glesvær i dag – held på dialekta, klart seg godt, stolte, sunne i kropp og sjel.

Johannes Kleppevik skildrar stilalandet
140:21:00 Striden om bygdeboka og Arviod Skogseth
144:50:00 Femte bind i arbeid nå – generell hisotire
146:00:00 Arve Bjørndalsaamlingane  og stevet om Tingel Tingelsen
147:20:00 Tingel Tingelsen og Tingel Tang – ein av songan eter Kirsti Skoge (hushjelp)
147:37:00 Samla songar etter Kirsti Skoge,tante Constance, mamma, Kari Golten o.a.
150:08:00 Nokre viser handla om moral – som den om brura som alt hadde skauta seg:
150:03:00 «Liten Ole mann» - om brura som alt hadde skauta seg
152:30:00 «Lambet går i liten skog»
153:19:00 «Den gamle manen sit og grin»
153:45:00 «Dei grøne liane»
154:30:00 «Siralandet»
155:34:00 «Kråkevisa»
157:00:00 «Tippe tippe tue»
157:55:00 Butikken på Glesvær
159:00:00 Om sundagen sto karane på nausthagen og sputta og snakka
160:00:00 Skeiselaup på radioen – Reidar Liakleiv
160:28:00 Fioskeribølgen - «hald kjeften din, så andre folk får snakka....»
163:50:00 Firskeribølgen
Slutt.

Liv Marit Goldstein

lagt inn 26. jul. 2017, 01:28 av Bjørn Enes   [ oppdatert 1. aug. 2017, 00:17 av Leiar Memoar ]

Liv Marit (Dalen) Goldstein vaks opp i bygda Hovet i Hallingdal, som eldst i syskenflokken. Det var lite ros å få heime, så Liv Marit kjende seg aldri bra nok. Ho las mykje, og begynte etter kvart på gymnaset, men sluttet der for å flytta til Oslo. Der traff ho sin fyrste ektemann, ein fråskild mann med to born. Dei fekk og ei dotter saman.  Det vart ikkje eit godt ekteskap, og etter nokre år - dels i Danmark og dels i Noreg - skilde dei seg. 
Liv Marit utdanna seg til lærar og har arbeidd i skulen i Fjell kommune i Hordaland. Ho har og undervist utanlandske oljearbeidarar i norsk. I to år arbeidde ho i Litauen som engelsklærar. 
I 2000 traff ho mannenb som ho er gift med i dag, ein jødisk-amerikansk pianist og komponist som etter kort tid flytta til Bergen. 
Liv Marit Goldstein fortel om eit liv der ho har fått omsorg for stadig nye born. Ho har opplevd mykje som har fått henne til å tenkja at det er meir mellom himmel og jord enn det me fyrst ser. 

Opptaket ble gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek 17. november 2016. Intervjuar var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. 

Videoen er inntil videre beskyttet av et passord. Spørsmål om pasordet må rettes til Liv Marit Goldstein. 

Liv Marit Goldstein


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. 
Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/220766931#t=5m20s ) 
 


00.00.00 Har et langt navn i dag
00.15.00 Vokste opp i Hallingdal
00.20.00 Bygda Hovet. Fanitullen.
01:05:00 Torsbu på fjellet.
01.35.00 Veldig interessert i ulike kulturer.
01.55.00 Er glad i Hallingkulturen.
02.30.00 Det første minnet. "Goffa".
03:05:00 Oldemors begravelse og utedoen.
04.00.00 Eldst i søskenflokken.
04.20.00 Odelsgutten var gjevest.
04.50.00 Mor gledet seg til vi skulle flytte ut.
05.20.00 Vi jentene fikk aldri ros.
05.55.00 Fikk dårlig selvtillit.
06.40.00 Jeg trodde jeg ikke var bra nok.
07.55.00 Far var en fjern femtitallsfar.
08.45.00 Han bidro ikke i huset.
09.20.00 Ble satt til å stelle for ham sommeren jeg var 14.
09.55.00 Jeg er praktisk og pragmatisk.
10.35.00 Måtte finne ut av ting selv.
11.30.00 Jeg leste veldig mye
11.45.00 En kjær onkel.
12:05:00 Fikk boka "Tina i det røde hus" av ham.
12.30.00 Tina var fra en kunstnerfamilie.
13.20.00 En presang som gikk rett til hjertet.
14:10:00 Gikk på framhaldsskole. Mor og far ville vi skulle ha utdannelse.
14.35.00 Realskole i Øystese. Hybel.
15.00.00 Bestevenninne.
15.20.00 Ble kjent med hennes familie.
16:10:00 Fortsatt dårlig selvbilde.
16.20.00 En gutt jeg aldri har kommet over.
16.50.00 Fortsatt sterkt å møte ham.
17.30.00 Jeg klarer ikke å ha kontakt med ham nå.
18.00.00 Jeg tror på skjebnen.
18.20.00 Da jeg var ti år, bestemte jeg at min første datter skulle hete Ellen Margrethe.
18.40.00 Jeg sluttet på gymnaset.
19.00.00 Flyttet til Oslo. Passet barna for en alenefar.
19.30.00 Vi giftet oss.
19.45.00 Moren og søsteren het Ellen.
20.20.00 Fikk en datter, kalte henne Ellen Margrethe.
21.00.00 Da jeg var tolv, var tanten min gravid.
21.25.00 Jeg ble iskald da jeg fikk høre det. Visste at noe var galt med barnet.
22:10:00 Fant en bok om engler på loppemarked.
22.40.00 Kjente en blomsterduft flere ganger.
23.25.00 Engler kan varsle død.
24.30.00 Måtte vitne mot broren min i en skilsmissesak.
25.00.00 Strid rundt yndlingsonkelens begravelse.
26.25.00 Onkelen min stod plutselig foran meg.
27.15.00 Far døde brått. Har følt nærværet hans.
28.00.00 En elev med brukket arm.
28.55.00 En forsvunnet mascara.
30.00.00 Søsteren min har også opplevd ting.
30.40.00 Følte meg aldri hjemme i kirken.
31.40.00 Slo fra meg tanken på religion.
32.05.00 Er gift med en jøde. Tingene falt på plass.
32.55.00 Har følt at det ikke var riktig å fornekte alt.
33.40.00 Vet ikke om jeg vil konvertere.
33.50.00 Liker den jødiske kulturen.
34.25.00 Misjonering er strengt forbudt.
36.30.00 Ulike jobber. Gjorde ferdig gymnaset.
37.05.00 Et fantastisk år på Bjørknes.
38.05.00 Folk fra alle samfunnslag i klassen.
38.40.00 Fikk litt bedre selvtillit.
38.55.00 Aldri hatt selvtillit når det gjelder menn.
40.00.00 Knut.
41.05.00 Min første ektemann var 16 år eldre enn meg.
41.20.00 Giftet meg for ungenes skyld.
41.45.00 Han var preget av opplevelsene under krigen.
42.25.00 Jeg hadde det bra til å begynne med.
42.35.00 Han var konemishandler.
43.35.00 Vi flyttet til Danmark.
44.10.00 Jeg var sju måneder på vei.
44.30.00 Han åpnet et bilverksted.
44.55.00 Alt ble ille da vi flyttet tilbake til Norge.
45.15.00 Stockholmssyndromet.
46.05.00 Jeg blir irritert når folk sier at det bare er å gå.
46.55.00 Jeg trodde jeg hadde kommet over det.
47.20.00 Kroppen lever sitt eget liv.
47.30.00 Jeg tror han følte seg underlegen.
47.50.00 Jeg tok kveldskurs i engelsk.
48.55.00 Stedatteren flyttet til meg.
50.35.00 Bruddet.
51.35.00 Tok lærerhøgskolen.
52.20.00 Sangstemmen kom tilbake da jeg ble skilt.
53.55.00 Reiste med datteren min til Australia.
56.20.00 Fikk lærerjobb på Flatøy i Bergen.
56.50.00 Hadde tatt utdanningen på kveldstid.
57.50.00. Fikk mye støtte av en lærer.
58.30.00 Har hatt videreutdanning på kveldstid.
59.50.00 Jeg liker å lære bort og opplyse folk. Elsker unger.
60.40.00 Ønsket meg til Fjell kommune.
62.10.00 Fast jobb i Fjell.
63.10.00 Troll-utbyggingen. Ble norsklærer for utenlandske ingeniører.
64.05.00 Mange nasjonaliteter.
64.20.00 Jobbet for Folkeuniversitetet.
65.00.00 Har ført en klasse hele veien flere ganger.
65.10.00 Mammapedagogikk.
65.45.00 Ungene er mer sammen med meg enn med foreldrene.
66.10.00 Avgjørende barndomserfaringer.
66.35.00 Når har barn det godt?
67.10.00 Mange barn lever under usikre forhold.
67.50.00 Ble plutselig syk. Virus på balansenervern.
69.00.00 Sengeliggende et halvt år.
69.35.00 Ble engelsklærer i Litauen.
71.00.00 Ungene mine hadde flyttet hjemmefra.
71.20.00 Jeg kunne ikke språket.
71.40.00 Skulle være der ett år.
72.10.00 Kjente igjen så mye der fra hjemme på 1950-tallet.
73.00.00 Likte litauerne.
73.25.00 De eldste elevene hadde et sterkt forhold til lærerne sine.
73.50.00 Papirmangel.
74.35.00 Sovjetiske lærebøker.
75.10.00 Stas med ringpermer.
75.50.00 De yngre barna var helt annerledes.
76.00.00 Jeg bodde på skolen.
76.25.00 Rotte under golvet.
77.00.00 Mus som sprang gjennom klasserommet.
77.15.00 Fikk skreket meg til ett år til på skolen.
77.40.00 Da jeg vasket ut, fant jeg rotta død.
78.30.00 Underviste 3.-7.klasse, pluss de eldste på kveldstid.
79.20.00 Ble kjent med en morløs gutt på 13.
80.10.00 Han lærte seg norsk.
80.30.00 Han ble utvekslingselev i Bergen. Senere Branningeniør.
81.35.00 Han har blitt som en sønn for meg.
83.50.00 Er opptatt av røtter og kultur.
85.40.00 Tilbake til jobben i Fjell i 1997.
86.50.00 Fikk min første datamaskin. 1999.
87.20.00 "The Friendship Page".
87.35.00 Nettside for folk med ulike handicap.
87.45.00 Så en annonse fra en musiker.
88.45.00 Han svarte etter et par dager.
89.00.00 En veldig korrespondanse.
89.15.00 Jeg fridde på Valentinsdagen, selv om jeg ikke hadde møtt ham.
89.40.00 Han sa nei, selvfølgelig.
89.55.00 Jeg fridde igjen på skuddår, 29. februar.
90.35.00 Møtte ham i New York
91.00.00 Han hadde blitt spådd som ung.
92.10.00 Familien var litt avventende.
92.30.00 Men jeg ble veldig godt tatt imot.
92.55.00 Kjøpte ringer.
93.45.00 Familien ble glade.
94.20.00 Giftet oss i Bergen i september.
95.05.00 Han hadde ikke vært i Europa før.
96.00.00 Fest lørdag kveld etter sabbaten.
96.25.00 Jeg følte bare at dette skulle skje.
97.10.00 Han har aldri kjent seg som amerikaner.
97.30.00 Begge sider av familien hans kommer fra Ukraina.
98.10.00 Spelemann på taket.
98.50.00 Jeg gjorde regissøren oppmerksom på noen feil.
100.00.00 Han er verdens mest upraktiske mann.
100.35.00 Ikke min store kjærlighet, men ikke langt unna.
100.55.00 The Great Coffee Spill of ´72.
102.00.00 Jeg giftet meg ikke for å få en vaktmester.
102.30.00 Vi har en jente på avlastning.
102.45.00 Hun er veldig musikalsk og språkflink.
103.20.00 Hun er som en datter for oss.
106.30.00 Jeg har en oppgave i livet….
108.20.00 Det gir mer enn det koster.
108.40.00 Kommer på kant med sånne som svikter. Besserwissere.
109.50.00

Bjørn Henning Stockmann

lagt inn 19. jul. 2017, 02:15 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. sep. 2017, 00:25 ]

Publisert på+ Memoar.no 23. september 2017 
 
00.00.00 37 år. Bergenser
00.15.00 Vet ikke hvorfor jeg havnet til sjøs.
00.40.00 Ferdig på ungdomsskolen 1994.
01:10:00 Søkte Bergen maritime skole. 
01.30.00 Jeg gikk grunnkurs. Så ut i lære. 
01.50.00 Lærlingeplass hos Seatrans. 
02.25.00 Skulle se den store verden. 
02.40.00 Hadde hørt mange historier. 
02.50.00 Skulle mønstre på i Rotterdam. 
03.50.00 Schippol flyplass i Amsterdam. 
04:10:00 Fant båten. Den største jeg hadde sett.
04.35.00 Første feilen min: Hadde med meg sekk. 
05:10:00 Møtte mannskapet. Sikkerhetsrunde. 
05.25.00 Første natta. Følte meg hjemme. 
05.50.00 Seilte til Middelhavet. 
06:10:00 Gibraltar. 
06.30.00 Italia.
07.00.00 Lossing. 
07.30.00 Til Texan m/rakettdrivstoff. 
08.00.00 Seks uker på, seks uker av. 
08.20.00 Bermuda-trianglet. Jeg var spent.  
09.25.00 Floridakysten. 
09.55.00 Seilte med Seatrans 1997-99
10.00.00 I Houston snakket alle om en dame som skulle henrettes. 
10.35.00 Jeg skulle vises "sjømannslivet".
11.20.00 Husker ikke så mye av hva som skjedde. 
11.55.00 Seilte videre i kulelyn. 
13.00.00 Fraktet blåsyre. 
13.20.00 Mange gøyale fester. 
13.55.00 Nå råder alkoholforbud. 
14:10:00 Kvinnelig styrmann. Tabu med kvinner om bord. 
14.40.00 Hun skulle lære meg å spleise. 
15.25.00 Matroslærling fra nord. 
15.50.00 Vi skulle få en kasse øl hvis bare…
16.20.00 Drakk hver kveld vi hadde fri.
17.00.00 Trøtt om morgenen. 
17.30.00 Jeg og en finne skulle rengjøre tankene.
15:10:00 Som å se ned i uendeligheten. 
18.20.00 Jeg hadde verneutstyr. Ikke han. 
18.50.00 Han var av den siste generasjonen sjømenn. 
19.40.00 I dag drikker jeg ikke. 
20.00.00 Alkohol er en av grunnene til at jeg ga meg. 
20.20.00 Sluttet på sjøen i 2012. 
20.35.00 Å være sjømann = å seile utenriks. 
21.00.00 Båten het TransArctic. 
21.25.00 I dag har den polsk mannskap. 
21.30.00 Vi var 12 nordmenn om bord. 
21.50.00 Bergensere vs nordlenninger. 
22.00.00 Bergen diesel-motor. 
22.40.00 Jeg var motormannlærling. 
23.00.00 Fagbrev etter to år. 
23.20.00 Jeg gikk med 1. maskinisten. 
23.40.00 Mange ting vi skulle gjennom. 
24.00.00 Halvautomatisk båt. 
24.35.00 En historie fra maskinen. 
25:05:00 Skulle tørke bort olje. Kom borti ventil med baken. 
25.40.00 Ventilen ble stengt. 
26.15.00 Vi var midt i den engelske kanal. 
26.40.00 Skriking fra radioen. 
27:10:00 Chiefen og førsten kom springende. 
27.35.00 Kapteinen var forbanna.
27.55.00 Til slutt fant de årsaken. 
28.35.00 Kapteinen ville vite hva som hadde skjedd. 
28.55.00 Jeg måtte innrømme at det var meg. 
29:10:00 Har siden blitt kalt Storbak. 
29.50.00 Jeg var veldig snill. Tok det tungt at jeg hadde gjort en feil.
30.35.00 Forklarte meg senere hvorfor han hadde vært så sint.
31:10:00 Ellers hadde jeg det veldig fint. 
31.20.00 Lurer fortsatt på hvorfor jeg ble sjømann.
31.50.00 Ingen klasseforskjeller. 
32.10.00 Slutt på rangering. 
32.40.00 Alle ble behandlet likt. 
32.55.00 Offisierene gikk under etternavn. 
33.15.00 Dekk vs navigatørene. Dieseldyr vs skogsmus. 
33.35.00 Jeg ble kalt Spurven. 
33.55.00 Lærlingelønn.
34.10.00 Jeg hadde 6000 i måneden. 
35.30.00 Det var en jente som avløste meg. 
36.05.00 "Sjømannsdåpen".
36.45.00 Tatovering. 
37.10.00 Skipsmekanikeren hadde mange tatoveringer. 
37.55.00 Fant et luksuriøst utested. 
38.15.00 Red light district. 
38.35.00 Jeg sovnet….
39.40.00 Vi seilte stort sett Rotterdam-Middelhavet-Houston
40.00.00 Hun som var avløser, begynte før meg.
40.40.00 Jeg fikk ikke snakket så mye med henne.
40.50.00 Hun drakk som en mann.
41.05.00 Hun visste hva hun ville.
41.40.00 Ikke så mange jenter til sjøs. 
42.10.00 Hun hadde bein i nesa. 
42.50.00 Lærerne mine var gamle sjømenn.
43.20.00 De innprentet oss de gamle tradisjonene.
43.55.00 Noe løsnet da vi fikk kvinnelig styrmann.
44.00.00 Bedre stemning. Bedre holdninger. 
44.50.00 På skolen var vi bare gutter. 
45.45.00 Historien med sekken. 
46.35.00 Vi var en ung båt. 
47.05.00 Førstereisende får alltid gjennomgå. 
47.25.00 Neste gang hadde jeg bag. 
48.10.00 Sjømannsgrav.
49.05.00 Opptatt av mystikk da jeg var ung.
49.15.00 Mer om Bermudatrianglet. 
50.20.00 De andre tok det med ro. 
50.50.00 Værfenomener. 
51.40.00 Fra 18 månedersturnus til 6 uker. 
52.05.00 For meg var seks uker lenge. 
53.25.00 Har prøvd å sette meg inn i hvordan det var før. 
54.00.00 Lenge å være hjemme i seks uker. 
54.30.00 Lugarene. 
55.10.00 Jeg hadde rederlugaren. 
55.40.00 Kapteinen hadde den fineste lugaren. 
56.35.00 Jeg var i militæret 2000/2001.
56.40.00 Kystvaktskipet Andenes.
56.55.00 Besøkte Longyearbyen for første gang.
57.40.00 På Bjørnøya og Jan Mayen.
58.10.00 Kjørte oss fast ved Svalbard.
59.10.00 Ferdig med militæret.
59.45.00 Som lærling hadde jeg vært på flere båter.
1.00.22.00 Seatrans hadde stort sett bare norsk mannskap.
1.00.45.00 MT Transnordic.
1.01.35.00 DS Subsea Grimstad.
1.02.00.00 Møtte utenlandsk mannskap for første gang.
1.02.55.00 Filipinsk kokk.
1.03.35.00 Gikk over i ferje- og passasjertrafikk. 
1.04.30.00 Fikk andre prioriteringer. Skrantende helse.
1.05.15.00 Vanskelig å kombinere sjøfart og familieliv. 
1.06.30.00 Begynte å falle til ro.
1.07.25.00 Som maskinist har du mange jobbmuligheter. 


Bjørn Helmich Pedersen

lagt inn 19. jul. 2017, 01:46 av Bjørn Enes   [ oppdatert 22. sep. 2017, 01:29 ]

Publisert på MNemoar.no 22. sept 2017 

00.00.00 Født og oppvokst på Nordnes. Trehus.
00.20.00 Mange lekemuligheter.
00.40.00 Alle kjente alle.
00.55.00 Husker alle i klassen fra Nordnes skole.
01.20.00 Hjemmeværende mor. Far var mekaniker på Telecompagniet. 
02.00.00 Mødrene var hjemme. 
02.50.00 Fedrene var ute i arbeid. 
03.15.00 Lekte "blydunk. Fanget hverandre. 
03.50.00 "Vi seiler, vi ror."
04.30.00 Mer om blydunk.
05.20.00 Kastet med syl. 
06.00.00 Mange stygge gateuttrykk.
06.20.00 Mor forklarte hvorfor vi ikke skulle bruke uttrykkene. 
06.50.00 Fikk aldri verken kjeft eller lusing. 
07.40.00 Søndagsskole i Nykirken. 
05.08.2000 Måtte vente til gudstjenesten var ferdig. 
08.30.00 Fortalte om dagens tekst. 
09.00.00 "Gud vet jeg vil være et solskinnsbarn".
09.20.00 Delt opp i klasser.
09.55.00 Aldri noe ballade.
10.20.00 Søndagsmiddag.
10.35.00 Kino på Eldorado. 
10.11.2000 Chaplin-filmer.
11.40.00 Var med i buekorpset. 
12.50.00 Sang Nordnes-sangen. 
14.40.00 Ikke alle var med i buekorpset. 
15.00.00 Tur med to andre buekorps til Stavanger. 
15.35.00 Turen kostet 12 kroner. Fikk brødrerabatt. 
10/16/2000 Hadde aldri vært utenfor Bergen. 
16.25.00 Vi seilte med Englandsbåten. 
16.45.00 Mindre by, men hyggelig. 
10/17/2000 Overnattet i turnhallen. 
17.35.00 Hadde oppvisning i Stavanger sentrum. 
18.15.00 Jeg var 12 år. Broren min var 14. 
18.35.00 Klassetur til Oslo. 7. klasse. 
18.50.00 Tok toget. Var lovet å ta Oslofjord hjem. 
10/19/2000 Var fullt på båten.
19.45.00 Overnattet på Vaterland skole. Var på mekanikkutstilling. 
20.25.00 Jernbanen hadde utstilt lokomotiver og vogner. 
20.50.00 Spiste på restaurant. 
10/21/2000 Klassen ble spredt for alle vinder. 
21.50.00 Jeg gikk videre på middelskolen. 
22.45.00 Dyktige lærere. 
23.20.00 Gikk videre på gymnaset. Ble kjent med August Ratke. 
10/24/2000 9. april. Hadde vært i ynglingeforeningen kvelden før. 
24.55.00 Flåte på vei opp langs kysten. 
25.30.00 Våknet kl. 4. Hørte snakk i gata. 
26.00.00 Ute på Nordnespynten. Så alt. 
26.25.00 Tyske flygeblader. 
26.55.00 Ut på Skolterudskaien. Båten Köningsberg. 
27.25.00 Flyalarm. 
27.50.00 Amerikansk båt, Flying Fish. 
28.30.00 10. april. Engelskmennene bombet Köningsberg. 
29.50.00 Tyske soldater på Klosterhaugen. 
30.35.00 Hadde begynt med tysk på skolen. 
31.00.00 Vi eide huset på Nordnes. Leieboerne var redde og flyttet. 
31.30.00 Ruter ble knust under bombing. 
32.00.00 Det var bare vi som bodde der. 
32.25.00 Tyskernes hus brant. Tvang seg inn hos oss. 
33.20.00 Vi ga uttrykk for vår mening. 
33.50.00 De kalte oss "engelske hunder". 
34.00.00 Fikk god kontakt med noen østerrikske soldater. 
34.50.00 Tyskerne betalte husleie. 
35.00.00 Tysk organist i Nykirken. 
36.20.00 Ga meg det tyske nytestamentet, med hebraisk signatur. 
37.45.00 Alle tyskerne forsvant natt til 8. mai. 
38.20.00 I 1940 var jeg 16 år. 
38.50.00 Skulle dele ut telefonkataloger som ekstrajobb. 
39.05.00 Katalogene ble lagt under Smørsbroen. 
39.20.00 Eksplosjon på kaien. 
39.50.00 Søkte tilflukt. 
40.10.00 Ødeleggelser på Nordnes. 
41.10.00 Kø for å få nye vinduer.
41.40.00 Nykirken brant.
42.25.00 Klokkeren forsøkte å redde ut ting.
43.00.00 To store kirkeklokker falt ned. 
43.25.00 Jeg måtte konfirmeres i St. Jørgen hospitalkirke.
43.50.00 Nykirken ble skadet flere ganger. 
44.20.00 Manglet kirketegninger. Fikk tegnet opp. 
45.00.00 Begynte i Tollvesenet. Var der i 47 år. 
45.35.00 Jobbet ute på Tollboden. 
45.50.00 De annonserte etter folk. Jeg likte meg godt. 
46.30.00 Tok tollerskolen i Oslo. 2 år. 
47.00.00 Tilbake til Nordnes. Var blitt tollinspektør. 
48.10.00 Fortollet alle slags varer. 
48.45.00 Fortolling av biler.
49.35.00 Nye typer varer. 
50.50.00 Få konflikter med kundene. 
51.25.00 Satt i den gamle tollbygningen. 
52.00.00 Avdelinger på posten, jernbanen og kaien. 
52.20.00 Historie om en som ville hente en dyr pakke på posten. 
53.55.00 Bodde på Nordnes til jeg var 28 år.
54.05.00 Giftet meg. Flyttet til Gimleveien. 
54.30.00 Nykirken har et sjeldent interiør. 
55.00.00 Jeg skulle hente en kamerat i Oslo.
55.20.00 Tur til Kongsberg. 
55.45.00 Vi ville se kirken, men den var stengt. Dro i sølvgruvene.
56.10.00 Stod i kø med tre unge danske damer. B101
57.20.00 Møtte dem igjen i kirken søndag. 
58.10.00 Vi tok inn på samme herberge som dem. 
58.55.00 Vi dro og besøkte dem i Danmark.
59.10.00 Hun som ble min kone, møtte oss i København. 
1.01.00.00 Vi forlovet oss.
1.01.25.00 Hun fikk jobb på Haukeland. 
1.02.10.00 Jobbet der i 45 år.
1.02.55.00 Vi fikk ingen barn. Hun hadde hatt livmorkreft. 
1.03.15.00 Vi var aktive i Nykirken. 
1.04.15.00 Drev søndagsskole. Dramatiserte dikt. 
1.05.00.00 Mine onkler kunne mange språk. 
1.05.20.00 Den ene måtte være tolk for tyskerne. 
1.05.30.00 Flyktet til Sverige.
1.05.50.00 Min andre onkel var kunstanmelder.
1.06.00.00 Gestapo forhørte ham. 
1.06.15.00 Snakket med dem om kunsten i Berlin. Fikk gå. 
1.07.30.00 Mor leste ofte høyt. 
1.08.00.00 Zakarias Nielsen, "Gutten ved sin mors billede".
1.17.30.00 Kona dramatiserte diktet.
1.18.20.00 Skuespiller Erik Svendsen var med.
1.18.50.00 Dette må ha vært på 1960-tallet.
1.19.25.00 Min danske svoger skaffet boken.
1.20.50.00 Jeg har alltid husket godt. 
1.21.35.00 Jeg er en tilfreds mann. 
1.22.00.00 Konas familie var lette og greie. 
1.22.50.00 Onklene mine het Per og Jens Korsvold. 
1.23.15.00 Min tante og kusine jobbet her på biblioteket. 
1.24.05.00 Min søster var en lesehest. 
1.24.45.00 Jeg har alltid likt å lese. 
1.25.10.00 Høytlesning på skolen. 


Irene Johansen

lagt inn 18. jul. 2017, 23:33 av Bjørn Enes   [ oppdatert 19. jul. 2017, 01:42 ]

Irene Ellinor Johansen hadde rukket å begynne på skolen i Bergen da andre verdenskrig brøt ut. Faren var sjømann og var borte under hele krigen, mens moren forsørget Irene og den fem år yngre søsteren. Irene Johansen husker godt de store eksplosjonene og bombingen av Bergen by, for eksempel på Nøstet. Faren kom hjem noen år etter krigen, men var sterkt traumatisert, og var ikke lett å leve med. Irene Johansen gikk handelsgym og begynte etter hvert å jobbe, først i Morgenavisen, siden i rørleggerfirmaet Brødrene Dahl, før hun overtok en blomsterbutikk. Hun giftet seg med en odelsgutt fra Nord-Norge, men gården han kom fra, var ikke stor nok til at man kunne leve av den, så han begynte i politiet. Etter hvert flyttet de til gården på Andøya, der Irene startet opp Frivilligsentralen. Hun har mye å fortelle fra krigen, men også fra livet på Andøya, og ikke minst sykkelrittet Arctic Race.

Opptaket ble gjort i Studio 1, Bergen Bibliotek  21.11.2016. Intervjuer er Bjørn Enes. Dokumentasjonsarb eidet er gjort av Siri Lindstad.

Videoen er inntil vidare beskyhtta av eit passord. Spørsmål om passordet må rettast til Irene Johansen.  



Irene Johansen:






Johannes Byrkjenes, Strandebarm

lagt inn 30. jun. 2017, 23:09 av Bjørn Enes   [ oppdatert 1. jul. 2017, 02:33 ]

Johannes Byrkjenes er ein av landets mest erfarne anleggsleiarar. Frå tidleg 1960-tal og fram til han pensjonerte seg som 75-åring i 2017, har han arbeidd med å byggja smelteverk, industribygg, tunnellar, bruer, bylgjekraftverk, kaianlegg og oljeanlegg. Han har arbeidd i alle deler av Noreg, dessutan har han rik erfaring frå anlegg i Sverige, Polen og urolege grenseområder mellom Kenya og Sudan.

«Åra frå ca 1965 til litt ut på 2000-talet er ein æra me har grunn til å slå oss på brystet for. Då var der mykje kreativitet som rådde. Det skapte mange flinke folk.» oppsummerer han mot slutten av intervjuet. 

Han er meir kritisk til utviklinga dei siste åra, der trenden er oppstykking av arbeid og utsetjing til bemanningsbyrå utan rom for kreativititet og ansvar for fagutvikling.

Sjølv begynte han som onnearbeidar på storgardane i Strandebarm alt som 8-åring. «Bondeveldet» var ikkje noko for han. Men i anleggslaget sitt fellesskap fann han seg til rette - og der vart han, så lenge han fekk lov til å arbeida.

Opptaket vart gjort heime hos han Strandebarm 30. oktober 2016. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. Direkte adresse til denne sida er Johannes.Byrkjenes.Memoar.no

Videoen er inntil vidare beskytta med passord. Spørsmål om å få sjå videoen må rettast  til Johannes Byrkjenes





Johannes Byrkjenes

Videoadresse (for fullsideversjon): https://vimeo.com/222792181

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/222792181#t=1m30s) 
 
00.00.00 Fra Strandebarm.
00.10.00 Far var båtbygger og småbruker.
00.40.00 Lærte meg å håndtere verktøy.
01.10.00 Hadde tre søstre, alle eldre enn meg.
01.30.00 Begynte å jobbe da jeg var 8 år, i onnene og frukthøstingen.
02.10.00 Tjente litt til postsparebankboka.
02.30.00 Det var dette som formet meg som sosialist.
03.00.00 Nykjernet smør til bonden, harskt smør til tjenestefolka.
03.20.00 Skarpe klasseskiller i Strandebarm.
03.45.00 Mange har ikke så mye å være stolte over.
04.10.00 Jeg så at bondeveldet ikke tiltalte meg.
04.30.00 Rik opplevelse å jobbe i arbeidslag.
04.45.00 Var bas for arbeidslag.
05.00.00 Kom folk tett inn på livet.
05.25.00 Bodde ofte i brakkerigger.
05.55.00 I dag er oppholdsrommet tomt.
06.00.00 Vi spilte mye poker.
06.30.00 Noen spilte seg blakke.
06.45.00 Poker på Mongstad.
07.15.00 Var 14 år da jeg flyttet på hybel i Bergen for sommerjobb.
07.35.00 Var på anlegg om sommeren, 1956 og 1957.
07.45.00 Framhaldsskolen.
08.15.00 Bygde Samvirkelaget her.
08.35.00 Skolegang på Voss. Handelsskole.
08.45.00 Møbelfirma i Bergen i fire år.
09.10.00 Fikk bruk for materialkunnskapen.
09.30.00 Veldig dårlig betalt. Pent kledd.
10.15.00 Var på sjøen om vinteren og på anlegg om sommeren.
10.45.00 Ville se meg om i verdenen.
11.00.00 Seilte til mange kontinenter.
11.35.00 Jeg var i messa og på dekk.
12.00.00 21 år da jeg reiste ut.
12.20.00 50 mann om bord. Kjemikaliefart.
12.40.00 Kameratskap.
13.00.00 Vennskapene varte noen år.
13.30.00 Jeg var så kort til sjøs.
14.00.00 Fikk kikket meg rundt i verden.
14.20.00 Du lærte at de kan ting ute i verden også.
15.00.00 Smil og vennlighet.
15.20.00 Folk stilte opp.
15.50.00 Vi har noe å lære.
16.10.00 Om sommeren var jeg på tunnel- og kraftanlegg.
16.40.00 Utbygging i Drammen og Trondheim.
17.15.00 Historie om Vikingefilmen.
19.15.00 Mange som begynte i smelteverk eller som vaktmestere.
19.55.00 Mange småbrukere jobbet på anlegg.
20.25.00 Bygget aluminiumsverket på Husnes.
20.40.00 Prefabrikkerte elementer.
21.00.00 Kappes om å jobbe inn et kvarter.
21.20.00 Første gang jeg så et spesialistsystem i anleggsarbeidet.
21.50.00 Dette var 1965-66.
22.00.00 Støpte dekke.
22.25.00 Enkelt når du kom inn i systemet.
22.40.00 Bransjen var under utvikling.
23.00.00 Europa var på fremgang.
23.25.00 Selmer begynte med stålrør.
23.45.00 Stålrørspåler i kaianlegg.
24.10.00 Sparte mye dykkerarbeid.
24.40.00 Dykkingen var et risikoarbeid.
25.10.00 Har mange venner som har fått men etter dykking.
25.30.00 Nede på 50 meters dyp eller mer.
26.20.00 Begynte som snekker og bas, ble formann og anleggsleder.
26.40.00 Har vært med på 45-50 forskjellige jobber.
27.05.00 De som var 10-15 år eldre fikk med seg oppbyggingen etter krigen.
27.40.00 Få maskiner i begynnelsen.
28.15.00 Bygget tårn uten heisekran.
29.10.00 Noen var kunstnere med trillebåren.
30.00.00 På de store anleggene var det mange arbeidslag.
30.50.00 Vi kunne både forskale og armere.
31.20.00 Fagmannen var gjerne bas.
31.35.00 Tok fagbrev underveis som snekker, jernbinder, stein/jord/betong.
32.00.00 Mye anleggsbygging på 1960-tallet.
32.15.00 Attraktivt å jobbe på store anlegg.
32.25.00 Måtte ikke komme for tidlig, men heller ikke for sent.
32.50.00 Ble mye reising som bas i Selmer.
33.15.00 Vi var en fast gjeng som ble sendt rundt omkring.
33.40.00 Spennende å komme på nye plasser.
34.05.00 Ble en livsstil.
34.20.00 Vardøtunnelen, Balsfjord, fortau på Tromsøbrua.
34.45.00 Trafokiosk og industribygg i Stokmarknes.
35.00.00 Broer og kaier i Lofoten.
35.40.00 Trøndelag har fått være i fred for meg.
35.55.00 Samvirkelaget i Høyanger. Lærdalstunnelen.
36.10.00 Rassikring i Lærdal.
36.20.00 Mongstad.
36.30.00 Verdens første bølgekraftverk. Storhavet rett på.
37.00.00 Feil valg av sted.
37.25.00 Vanskelig å sikre.
37.50.00 Utradisjonelle metoder.
38.10.00 Mauret tett.
38.40.00 Vannet ble holdt ute.
39.00.00 Tørrdokken på Håkonsvern.
39.25.00 Prøve og feile. Komme et hakk videre.
39.50.00 Du er 24 timer på. Jeg er sånn.
40.15.00 Mijløoppryddingen rundt Håkonsvern.
40.30.00 Planla i hodet på vei til jobb.
40.45.00 En spesiell jobb.
41.20.00 Spylte ut og suget opp forurensingen.
42.10.00 På - 65 meter.
42.20.00 Vi ble kåret til årets anlegg.
42.40.00 Samspill mellom praktikere og konstruktører.
43.30.00 Spennende å utvikle miljømudringen.
43.45.00 Avdelingen i NCC ble dessverre nedlagt.
44.00.00 Noen i toppledelsen skjønte ikke helt det vi holdt på med.
44.20.00 Søsterfirma i Sverige hadde et helt annet konsept.
44.40.00 Noen firmaer har kopiert vår teknikk.
45.00.00 Forståelsen hos de sentralt varierer.
45.35.00 Krav om resultat på bånnlina mer og mer tilstede.
45.50.00 Fortalte overingeniør at jeg hadde gjort en snarvei.
46.20.00 Han ble forbannet. Mercedes vs folkevogn.
47.05.00 Ordene hans har jeg lagt meg på minnet.
47.35.00 Kanskje han hadde dårlige erfaringer
48.05.00 Det er viktig å levere det som det er betalt for.
48.50.00 Bølgekraftanlegget ble gitt opp.
49.05.00 Egentlig et lite skuespill.
49.15.00 Folk trodde de skulle få billig strøm.
50.00.00 Pumpet inn hver 8. sekund, for hver bølge.
50.45.00 Som et brudeslår når bølgen kom.
51.10.00 Bølgene rev løs stein.
51.45.00 Anlegget skulle uansett ikke vare evig.
53.05.00 Veldig spennende å holde på.
53.25.00 15 tonn dynamitt i siste salve.
53.35.00 Besøk av statssekretær fra Gambia.
54.05.00 Gro Harlem Brundtland på besøk.
54.20.00 Hun kunne snakke anleggsterminologi.
54.50.00 Hun var en kyndig dame.
55.15.00 Smøre smørbrød.
55.40.00 Fikk vi gjester, måtte vi lage maten selv.
56.10.00 Morten Olsen, bror til Fred., på besøk.
56.40.00 Han sovnet ved bordet.
57.40.00 Han kom med stav og hatt.
58.00.00 Dette var begynnelsen av 1980-tallet.
58.20.00 Hadde akkurat kommet hjem fra Kenya.
58.35.00 VF Constructors.
58.50.00 Noradprosjekt.
59.10.00 Bygget bruer og kulverter.
01.00.00.00 Litt spesiell jobb.
01.00.10.00 Vi var i grenseområdene mellom Kenya og Sør-Sudan.
01.00.25.00 1981/82.
01.00.35.00 Diffuse landegrenser. Mange konflikter.
01.01.00.00 Kjøpte nok geiter så alle kunne spise seg mette.
01.01.30.00 Ett år i telt.
01.01.40.00 Alene i grenseområdene.
01.02.10.00 Lokale arbeidere.
01.02.20.00 En helt annen organisering. Dagarbeidere.
01.03.00.00 Timeskriveren var høyrehånda mi.
01.03.30.00 Ikke alle folkegrupper kunne jobbe sammen.
01.04.10.00 Mye tid gikk med til å følge opp.
01.04.30.00 Passe på at det ikke var sabotasje.
01.05.20.00 Vet ikke om jeg trivdes.
01.05.35.00 Det var episoder jeg har klart å fortrenge.
01.06.00.00 Langhelg i Nairobi en gang i måneden.
01.06.40.00 Vet hvordan det er å telle stjerner på himmelen i Afrika.
01.06.50.00 Det var perioder du kunne nyte livet.
01.07.30.00 Jeg laget løp på søndager.
01.08.00.00 Pengepremier og cola.
01.08.20.00 En sprang 10 km i gummistøvler.
01.08.50.00 Jente på 12-13 år sprang 10 km på litt over 32 min.
01.10.00.00 Hun hentet sukker til foreldrene 9 mil unna.
01.10.35.00 Hun fikk både pengepremie og diplom.
01.11.10.00 Tysk kvinnelige turist.
01.11.50.00 Voldtatt.
01.12.25.00 Jeg kjørte henne til politiet.
01.12.45.00 Politiet misbrukte henne.
01.13.05.00 Hun kom krabbende etter gata.
01.13.35.00 Tok henne med opp til campen.
01.14.20.00 Hørte ikke mer fra henne.
01.14.30.00 Jeg ble veldig god venn med "høvdingen", øverste leder i området.
01.15.10.00 Han fikk smake hermetiske plommer.
01.15.45.00 Han var nyttig for meg.
01.16.00.00 Han berget meg da sement ble stjålet.
01.16.20.00 Jeg ga alle sparken. Da skulle de ta meg.
01.16.45.00 Høvdingen kom forbi og snakket til dem.
01.17.05.00 Etter det ikke noe oppvigleri.
01.17.25.00 Jeg var bestemt og rettferdig.
01.17.50.00 Ikke gjøre forskjell.
01.18.10.00 Ble lurt en natt.
01.18.40.00 Ble kalt bort til en hytte. En kvinne som fødte.
01.18.55.00 Som fadder skyldte jeg både mor og barn klær.
01.19.30.00 En av arbeiderne hadde fått en hoven byll i underlivet.
01.20.15.00 Han dro opp lendekledet.
01.21.00.00 Dro på sykestua.
01.21.30.00 Takket være penicilin forsvant byllen med en gang.
01.22.05.00 Et veldig leven en kveld.
01.22.35.00 Slange inne i et av husene.
01.23.05.00 Jeg hadde også slange i hytta.
01.23.40.00 Vet ikke hvordan jeg kom meg ut.
01.24.00.00 Hengte opp den døde slangen.
01.24.20.00 Det ble bråk. Det betød ulykke.
01.25.00.00 Skotsk bas var populær blant de innfødte.
01.25.30.00 Tok ut gebisset. Trolldom!
01.26.25.00 Jeg hadde tidlgiere vært i Polen.
01.27.05.00 Sendte søknad for hele laget.
01.27.05.00 Alle fikk jobb. Bygde meieri.
01.27.30.00 1974. Warschawa.
01.28.10.00 Rett ved krigskirkegården.
01.29.10.00 Handelsavtale.
01.30.35.00 Problemer med penger.
01.31.00.00 Bresjnev på besøk i byen.
01.31.20.00 Bresjnev var full.
01.31.45.00 Fint å være på anlegg i Polen.
01.31.55.00 Alt var billig.
01.32.45.00 Norske formenn og arbeidere.
01.33.00.00 Vi så den polske arbeidskulturen.
01.33.25.00 Polakkene hadde med "arbeidsvodka".
01.34.20.00 Utartet seg blant en del hos oss.
01.34.45.00 Billig alkohol og røyk.
01.35.00.00 Det ble en del historier.
01.35.20.00 Vi ble drevet av eventyrlyst.
01.36.00.00 Streik på Mongstad.
01.36.20.00 Jeg ville ikke forsvare streiken.
01.36.40.00 Kinkig situasjon.
01.37.05.00 Der stilte jeg meg på arbeidsgivers side.
01.37.25.00 Dette var i 1973. Kokte på allmannamøtene.
01.38.00.00 Flere fagforeninger.
01.38.35.00 De engelske arbeiderne hadde også tøffe foreninger.
01.38.55.00 Svartelisting.
01.39.30.00 Dagens innleie- og bemanningsbyråer er stygge saker.
01.39.55.00 Utlendinger må ha samme rettigheter.
01.40.20.00 I Polen hadde vi mye mer betalt enn de polske.
01.40.50.00 Jeg sluttet i entreprenørbransjen i 2009. Begynte i staten.
01.41.20.00 Jeg brukte aldri innleide folk.
01.41.30.00 Utviklingen begynte i 2002/2003.
01.41.40.00 Manpower sponset Beijing-OL. Må ha hatt mye penger.
01.42.00.00 Jeg var i Beijing.
01.42.15.00 Sønnen min, 16 år, hadde holdt et foredrag. Invitert til Kina.
01.43.00.00 Kina-Hansen i Sandefjord.
01.43.10.00 Ugler i mosen.
01.43.25.00 Svensker bygde Aker Brygge.
01.44.00.00 Byråer uten kontroll.
01.44.30.00 En del innleide folk er veldig flinke.
01.45.10.00 Hadde med en polsk arbeider til Polen.
01.46.10.00 Vi sa at vi var fra Narvik.
01.47.15.00 Russisk sjampanje til 12 kroner.
01.48.10.00 På cafe. Treretters. 8,50 kroner.
01.49.55.00 Drosje tilbake, med livet som innsats.
01.51.00.00 Bodde i Sverige i seks år.
01.51.20.00 Hadde bygd ny fergeterminal på Nesoddtangen.
01.51.30.00 Spørsmål om å jobbe i Umeå.
01.52.00.00 Bygde to bruer. En på isen.
01.53.10.00 Et nytt system for byggingen. Lærerikt.
01.53.45.00 Over Umeå elv.
01.55.10.00 Aker entreprenør.
01.55.20.00 NCC & Henriksen.
01.56.00.00 Sjøarbeider. Søyler.
01.56.40.00 Annerledes betongkonstruksjon.
01.59.00.00 Mange nordmenn som jobbet på prosjektet.
02.00.05.00 Bygde bru i Värmland.
02.00.30.00 Vi var rev i hønsegården.
02.00.50.00 En jobb verdt 30 millioner.
02.01.15.00 "Anleggssement."
02.01.30.00 Tok kontakt med Trysil-firma.
02.01.50.00 Han kjøpte inn anleggssement.
02.02.10.00 Skanska-sjef æresskjelte meg.
02.02.35.00 Veivesenet var veldig glade over at vi hadde fått jobben.
02.03.10.00 En bru over Dala-elva.
02.03.20.00 Bru ved Linköping.
02.04.00.00 Jeg var i Stockholm siste perioden.
02.04.35.00 Hadde folk ute.
02.04.55.00 Du må være kreativ. Få ting til.
02.05.35.00 Snakket om løsninger i spisepausen.
02.06.10.00 En lat, men lur mann på laget.
02.08.00.00 Det gjør ingenting om en går litt senere en de andre.
02.08.40.00 Jeg har vært heldig med mine ledere. Fått utvikle ideer.
02.09.10.00 Har ofte vært med fra scratch.
02.09.50.00 Han som var bas på Karmøy, forklarte meg hvordan lese tegninger.
02.10.00.00 Han hadde en elegant måte å forklare på.
02.10.35.00 Prøver selv å forklare folk like bra.
02.11.00.00 Jeg visste ikke fram og bak på en tegning.
02.11.40.00 Byttet på å være bas.
02.12.50.00 Det har endret seg voldsomt.
02.13.00.00 Hadde en jobb som byggherre i Bergen.
02.13.40.00 Måtte være en som anleggsleder.
02.14.00.00 Blir mye timeverk av innleide folk.
02.14.15.00 Kaia i Drammen. 6,8 timeverk på tonnet.
02.14.35.00 I dag er det 25 timer på tonnet.
02.15.00.00 Det at folk samarbeidet, gjorde at det funket.
02.15.20.00 Blårussen rår.
02.15.40.00 Kreativiteten i bransjen var bedre før.
02.16.10.00 Produktet er ikke lenger i høysetet.
02.16.50.00 Sikkerhet før var å kunne faget.
02.17.40.00 Fagkunnskaper blir ikke verdsatt like mye lenger.
02.17.50.00 Rangeringen i laget skulle sikre trygt arbeid.
02.18.35.00 Satte ungdom og eldre i lag.
02.19.00.00 Episode på Mongstad.
02.20.15.00 Vi hadde en joker i ermet.
02.23.00.00 Mongstad nesten ferdig da vi dro til Polen.
02.23.50.00 Jeg tror ikke metodevalg får utviklet seg nå.
02.24.20.00 Dårlig rekruttering.
02.24.50.00 En æra vi kan være stolte av.
02.25.30.00 De store anleggene førte fram en den store kunstnere i bransjen.
02.26.30.00 Hjelpeutstyr måtte gjemmes for at det ikke skulle bli solgt.
02.27.25.00 Avtale om bushlager med bonde.

Gro Breidvik

lagt inn 23. jun. 2017, 22:19 av Bjørn Enes   [ oppdatert 24. jun. 2017, 06:39 ]

Gro Breidvik vokste opp ved foten av Løvstakken, ett av de sju fjell i Bergen. Vossabanen var den viktigste forbindelsen inn til Bergen by, særlig etter at Kristianborg holdeplass ble åpnet i 1930. Breidvik er født åtte år senere, og kan fortelle mye fra livet på stasjonene langs Vossabanen. Hun husker også godt alle lekene de fylte dagene med, gutter og jenter om hverandre. 
Selv vokste hun opp som enebarn sammen med moren, som var blitt enke tidlig. Allerede som seksåring begynte Breidvik på skolen, som ble holdt i et privathus eid av pianist Kayser, ettersom selve skolen var annektert av tyske soldater.  
Som voksen skulle Breidvik utdanne seg til lærer, og jobbe blant annet med vietnamesiske båtflyktninger som kom til Norge på 1970-tallet, og i Bergen fengsel. 
I 2015 kom Breidvik ut med boka "Det var sånn det var". Oppvekst 1940-1950, på Bodoni forlag.

Opptaket er gjort 21.12. 2017, og det er Bjørn Enes som intervjuer. Dokumentasjonen er gjort av  Siri Lindstad 

Inntil videre er videoen passordbeskyttet. Spørsmål om å få se videoen må rettes til Gro Breidvik.

Gro Breidvik


00.00.00 Har plukket hundrevis av brunsnegler hver kveld i mange år.
00.35.00 Fant en brunsnegle en vinter. Måtte redde den.
01.10.00 Jobbet som lærer i Bergen kretsfengsel
01.35.00 En begravelse for en tidligere innsatt
02.10.00 Jeg og en annen lærer fulgte medinnsatte til begravelsen.
02.40.00 Byens narkomane kom med blomster i massevis.
03.30.00 Presten ønsket dem velkommen
04.00.00 Den fineste begravelsen jeg har vært i.
04.10.00 Trygve og Tutta under krigen, to små venner.
04.30.00 Ikke lov å ta imot godteri fra tyskerne
04.50.00 Før jul: To marsipangriser med rød sløyfe
05.15.00 Tutta spiste sin med det samme
05.25.00 Trygve ville vise marsipangrisen til sin mor
05.40.00 Etter krigen fikk Trygve vite hva som egentlig skjedde med grisen.
06.20.00 Jeg vokste opp i skyggen av Løvstakken.
07.00.00 Lekte sangleker. "Tornerose."
07.40.00 "Langt oppi heien".
08.40.00 Vossabanen.
09.15.00 Det kom stadig nye togstasjoner.
10.35.00 Hop stasjon hadde et sidespor på grunn av fabrikken
10.45.00 På Nesttun stoppet Oslo-toget
11.00.00 Stasjonshus og stasjonsmester
11.25.00 Holdeplass/stoppested mellom stasjonene
11.50.00 Paradis hadde to utganger
12.10.00 Stasjonene kjempet om blomsterpris
12.40.00 Kristianborg var vår togstasjon
13.10.00 "Lat att grindi."
13.55.00 Første og andre klasse på toget.
14.50.00 Lekte på holdeplassen
15.15.00 Mynter på togskinnene
15.40.00 En gang stoppet toget på grunn av oss.
16.40.00 Vi forstod at han ville ta vare på oss.
17.00.00 Vi kunne høre toget komme. Kokte poteter etter toget.
18.05.00 Toget kunne vente på meg.
18.30.00 Alene til byen som fireåring, 1943.
19.00.00 Skulle hente fiskepudding i Marken.
19.40.00 Ble fulgt tilbake til stasjonen.
20.40.00 Før krigen var det gårder på Kristianborg
21.00.00 Bystyrevedtak om småhusbygging
21.40.00 Mange kapteiner og lokomotivførere bygget store hus.
22.35.00 Mor var sekretær. Far døde før jeg ble født.
22.45.00 Bodde først sammen med tante og onkel på Storetveit.
23.05.00 Alle familier med barn under to år måtte evakueres.
23.30.00 Ble innkvartert hos et ungt ektepar.
24.05.00 Bolignød.
24.35.00 Vi bodde på nåde.
25.00.00 Flyttet da jeg var 12 år.
25.35.00 Eksplosjonsulykken i 1944.
26.40.00 To times skoledag
27.00.00 Hushjelpen vår begynte å gå med tyskerne.
27.10.2000 Jeg måtte begynne tidlig på skolen.
28.10.2000 11 butikker på Kristianborg.
28.25.00 Melkespann m/fløteskvett til barnefamilier. Fru Tangedal passet på.
29.30.00 Alle de voksne kunne navnene på alle barna.
30.10.2000 Brukte alltid etternavn på de voksne.
30.50.00 "Jernbanenynorsk"
31.50.00 Nærbutikken lå i en kjelleretasje.
32.50.00 Butikken hadde telefon.
33.10.00 Sukkeret kom tilbake etter krigen.
33.40.00 Disk og stort kassaapparat.
33.55.00 Etter hvert kom snopet.
34.30.00 Boksemat i hyllene.
34.50.00 Kunne handle på borg.
36.15.00 Søsteren til Jensen - et julefenomen.
37.00.00 Alle hus hadde sin egen lukt.
37.35.00 Klausen, som hadde astma, bygget hus oppe i fjellsiden.
38.20.00 Nå er Klausen-huset omringet av andre hus.
38.55.00 Vi lekte hele tiden.
39.10.00 Slåball og brennball. Jentene ledet an.
40.10.00 Kyr ute på marken. Vi drakk melk rett fra spenene.
40.35.00 Balanserte på brønnlokk.
41.25.00 Noen brønnlokk var råtne.
41.55.00 Klatret ned i en brønn for å bade.
42.25.00 Tyskerbrønnen.
43.25.00 Lekte mye på sjuende fjelltoppen.
44.00.00 Kunne se ned på jordene i Fyllingsdalen og båtene på havet.
45.40.00 Orrfuglleik på Løvstakken.
46.20.00 Laget badmintonbane.
47.30.00 Lekte bro, bro brille.
48.20.00 Den sorte gryte var nifs.
49.00.00 Dette er en eldgammel sang.
49.15.00 Inntil veggen-leker.
50.30.00 "Det kom en jente gående."
51.15.00 "Kjære lille Anna…"
52.00.00 "Vi seiler og vi ror."
52.20.00 "Politi og røvere."
53.00.00 Hoppet bukk.
53.40.00 Laget paradis.
54.25.00 Guttene lekte krig. Hadde landingsplasser i hagene.
55.30.00 Minstemann Sverre fikk ikke være med.
56.10.00 Sverres søster visste råd.
56.50.00 Hadde kolonier i skogen.
57.20.00 Støpte tinnsoldater.
58.05.00 En av guttene fikk pakke fra Amerika.
58.15.00 Fotball.
58.40.00 Fikk et indianertelt og -klær.
59.00.00 Jeg skulle være squaw.
59.40.00 Mange hadde slektninger i Amerika.
60.20.00 På skolen fikk vi svenskepakke.
61.00.00 Noen fikk også en leke eller en sjokolade.
61.40.00 Havresuppe.
62.00.00 Vår frøken laget suppe uten klumper.
62.20.00 Tran.
63.00.00 Skolen lånte hus av pianist Kayser.
63.40.00 Skolen ble holdt i private hus.
64.00.00 Frøken hadde glanspapir. Julekurv, men ingenting å fylle dem med.
65.45.00 "Ta land."
67.00.00 Jeg hadde med foldekniv.
68.00.00 Måtte kunne stå lengst mulig.
68.15.00 Guttene hadde hytter.
68.40.00 Vi gikk til hyttene når guttene var p åskolen.
69.05.00 Biskop Lønning skrev om hyttene på Kristianborg.
69.20.00 Bøkehekk og lysthus.
70.00.00 Fikk saft og vafler i lysthuset.
70.40.00 Gutter og jenter lekte sammen.
71.00.00 Guttene var ikke like flinke til å hoppe tau.
71.35.00 "Pakke ball." Sprettball.
72.00.00 Stor ball på skolen.
72.15.00. Guttene sjonglerte.
72.45.00 Badet i Nordåsvannet.
72.55.00 Tittet inn vinduene hos Christian Mikkelsen.
73.30.00 Syklet til stavkirken.
73.50.00 Gikk på turer sammen.
74.00.00 Plukket nøtter om høsten.
75.00.00 Fana var "på landet".
75.30.00 Bygrensa var viktig.
75.40.00 Måtte til Bergen by for å kjøpe øl.
76.05.00 Trikken gikk i byen.
76.30.00 Ekspedisjon helt til Sandviken.
77.00.00 Sandviken var et fremmed land.
77.25.00 De gamle trikkene hadde benker langs vinduene.
77.50.00 Vi ville helst sitte i bakerste vogn.
78.25.00 Gikk til Sundt. Der var det rulletrapp.
78.55.00 Rondell som gikk rundt og rundt.
79.15.00 Heisen hadde heisfører.
79.55.00 Var aldri nede i Fyllingsdalen.
80.50.00 Giftet meg da jeg var 19 og flyttet til Hardanger.
81.10.00 Etter realskolen gikk jeg på toårig gymnas i Bergen.
81.55.00 Vi var ikke så mange som tok gymnaset. Inge Lønning.
82.40.00 Vanskeligere for jenter enn for gutter å komme inn på realskolen.
83.05.00 Måtte ha valgt engelsk i 6.klasse.
83.50.00 Viktigere at guttene fikk utdannelse.
84.05.00 Guttene hadde matte mens vi hadde husstell.
84.45.00 Jeg var flink på skolen.
85.30.00 De som var lesesvake, fikk lite hjelp.
86.10.00 Jentene ville ikke gå med briller.
86.45.00 Gutter og jenter i samme klasse på folkeskolen.
87.10.00 På realskolen ble vi delt.
87.40.00 Guttene var hjelpesløse uten oss.
88.00.00 På gymnaset var det blandete klasser.
88.20.00 Jeg hadde lyst til å studere.
89.10.00 De som ikke gikk realskolen, gikk framhaldsskolen.
90.00.00 Min far var styrmann, men likte seg ikke på sjøen.
90.30.00 Var på en fest. Falt og døde.
91.40.00 Det ble aldri noe tett forhold mellom mor og meg.
92.10.00 Jeg var mye alene.
92.30.00 Jeg ønsket meg flere bøker og tegnesaker.
92.50.00 Farfar var kunstmaler.
94.30.00 Giftet meg og fikk barn tidlig. Tok lærerutdannelse.
94.55.00 Mannen min fikk ikke studielån.
95.45.00 Jeg måtte underholde familien økonomisk i ett år.
96.30.00 Mannen min oppsøkte Lånekassen.
97.10.00 Jeg var opptatt av at barna måtte få god mat.
97.35.00 Billig fisk rett før stengetid.
98.30.00 Lærerjobb, Strindheim skole. Kald loftsleilighet.
100.15.00 Gunnar fikk jobb som ingeniør i Porsgrunn.
100.35.00 Vi bodde i Sverige i 7 år.
101.00.00 Tilbake til Norge, kjøpte hus. 4 barn.
101.55.00 Billige hus i Drammen før Liertunnellen kom.
102.20.00 Flyttet til Bergen.
103.25.00 Vi lærte om hverandres fag.
104.10.00 Hans jobber avgjorde hvor vi bodde.
104.40.00 Lett å få lærerjobb.
105.30.00 Ble lærer for vietnamesiske båtflyktninger.
106.35.00 Flyktningebarna hadde opplevd mye vondt.
107.30.00 Dro på ski med dem.
108.55.00 Jeg kunne orientere meg i Bergen, men kjente ikke kulturen.
110.45.00 Oppdaget hvor fin by Bergen er.
112.45.00 Skilsmisse.
114.00.00 Den største forandringen fra da til nå, er at vi hadde så lite før.
115.30.00 Velstandsutvikling. Transportutvikling.
116.00.00 Nært naboskap i dag.

1-10 of 14

Comments