Til godkjenning

Grethe Sangolt

lagt inn 23. nov. 2017, 04:24 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. nov. 2017, 04:28 ]

Grethe Sangolt - ein scootertur i 1957







Egil Hansen Røstvær

lagt inn 19. okt. 2017, 02:37 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. okt. 2017, 01:27 ]

Egil Hansen Røstvær fikk tidlig interesse for sjølivet. Fra Rothaugen skole i Bergen hadde han utsikt til kaiene, hvor han og kameratene gjerne hang på fritiden. 
I 1962, etter 9. klasse, fikk Røstvær hyre på Astrea, som han seilte med i 13 måneder. "Det var her jeg lærte alt det grunnleggende", sier han selv. Senere seilte han med både Nora og Meteor, før han tok styrmannsskolen. 
I del 2 forteller han om livet etter handelsflåten. Han tok utdanning som teknisk tegner og begynte på Bergens Mekaniske Verksted i 1975. Da var norsk skipsbyggingsindustri på høyden rent sysselsettingsmessig, samtidig som de tradisjonelle virksomhetene maerket sværty sterk konkurranse fra asiatiske verft. Utstyr og oppdrag i Nordsjøen ble et alternativt marked, og etter hvert ble BMV mer og mer oljerettet. Verkstedet måtte gi opp omstillinga - men Egil ble med på utviklinga videre. Han forteller om hvordan det foregikk når utfordringene i Nordsjøen på felt etter felt stilte krav om nye tekniske og organisatoriske løsninger for å øke produktivitet og sikkerhet - og senke kostnadene. Alle måtte spesialisere seg. For Egil ble arbeidet mer og mer fokusert på sikkerhet og HMS. Gjennom hele yrkeslivet hadde han nytte av sineerfaringer fra handlelsflåten: "Oljehistoriahar vokst ut av sjøfartshistoria", sier han mot slutten av intervjuet. 

Opptakene ble gjort 22.01. (på Sjøfartsmuseet i Bergen) og 19.04.2017 (i studio). Intervjuer begge gangene var Bjørn Enes.

Egil H. Røstvær - Del 1:

Egil H.Røstvær - Del 2


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h),  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/238736931#t=0h6m44s



Del 1 – Opptak 22/01-2017
00:00:00:00 Fra Bergen.
00:00:15:00 På Rothaugen skole var det utsikt mot havna.
00:00:25:00 Kort vei til kaiene.
00:00:40:00 Luktene fra Sydamerikalinjen.
00:00:55:00 Et eldorado for oss guttene.
00:01:05:00 Hytte i hovedleia fra Bergen.
00:01:30:00 Bor i Tartargata.
00:02:10:00 Slaget ved Alvøen har alltid inspirert meg.
00:02:25:00 8 år gammel Nordstjernen t/retur Bodø.
00:02:50:00 Fikk jobb på terminalen da jeg var 14-15 år.
00:03:05:00 Bar bagasje på Englandsbåten.
00:03:30:00 Timannslugarer på 3. klasse.
00:03:35:00 Heis til 1.klasse.
00:04:05:00 I huset vårt bodde tidligere sjømenn.
00:04:20:00 Far jobbet i Bergenske.
00:04:30:00 Måtte spørre om du ville vite mer.
00:04:50:00 Fikk hyre på Astrea etter 9. klasse
00:05:05:00 Bygget i Åbo i 1939.
00:05:25:00 Solgt i 1949 til Svea i Stockholm.
00:05:35:00 Regjeringen i London tipset om båt.
00:05:55:00 Bergenske hadde mistet mange båter.
00:06:05.00 1944 Astrea
00:06:40:00 Måtte bygge om båten.
00:07:05:00 Jeg gikk om bord juli 1962.
00:07:15:00 Rotterdam. 13 måneder om bord.
00:07:35:00 Mange erfarne sjøfolk.
00:07:50:00 Fast kaiplass i Rotterdam.
00:08:10:00 Svære lektere som lastet og losset.
00:08:30:00 Hele familier om bord.
00:08:55:00 Losbåt.
00:09:40:00 Folk hadde faste steder i land.
00:10:05:00 Beskrivelse av båten.
00:10:55:00 Vi lastet i Haugesund og Stavanger. Hermetikk.
00:11:05:00 Det lå nesten alltid igjen tomme hermetikkbokser i lasterommet.
00:11:25:00 Kronos. Taubåten til Bergenske.
00:11:40:00 Kom ca en time før for å trekke oss ut.
00:12:00:00 Bygget i New York 1943.
00:12:25:00 April 1963. Kollisjon i innseilingen til Rotterdam.
00:12:45:00 Kl. 10 på formiddagen.
00:13:05:00 Disig.
00:13:20:00 Jeg sov på lugaren, på styrbord side.
00:13:35:00 Tysk fartøy. Humberg.
00:13:50:00 Babord skuteside ble skrelt opp.
00:14:05:00 Mannskapet hadde akkurat gått opp.
00:14:30:00 Skipperen kom løpende og spurte hvor mange som var drept.
00:14:45:00 Ingen omkom.
00:15:05:00 Astrea var bygget med isforsterket baug og skrog.
00:15:45:00 En ukes avbrekk.
00:16:20:00 Vi hadde en fast bar i Rotterdam.
00:16:35:00 Ble drevet av et ektepar.
00:16:50:00 Pålitelig sted.
00:17:20:00 Det var på Astrea jeg lærte alt det grunnleggende.
00:17:35:00 Et fartøy litt tilbake i tid.
00:17:55:00 Luketelt.
00:18:40:00 Mer effektive enn treluker.
00:19:10:00 Måtte alltid vurdere farvannet.
00:19:30:00 Vi måtte droppe ankeret én gang.
00:19:50:00 Røret til ankerkjettingen gikk gjennom overkøya mi.
00:20:05:00 1963 januar opprykk til jungmann.
00:20:25:00 Første dagen om bord.
00:20:35:00 Far var med.
00:21:00:00 Ble introdusert for båtsmannen.
00:21:25:00 Begge hender i leideren.
00:21:40:00 Gikk rundt og ble kjent med folk.
00:21:50:00 Fikk genser og matroslue.
00:22:15:00 4-8-vakten om natten. Brannrunde.
00:22:50:00 Veldig mye seilduk.
00:23:10:00 Aldri livbåtøvelser.
00:23:25:00 Pøser med vann.
00:23:40:00 Mye vasking.
00:23:55:00 Bergenske hadde rimelige priser.
00:24:15:00 Astrea gikk egentlig i Englandsruten.
00:24:25:00 Så fast til Rotterdam.
00:24:35:00 
00:24:45:00 Hadde spart en del penger.
00:25:00:00 Tok realskoleeksamen.
00:25:10:00 Reiste ut med Nora fra Bergenske.
00:25:15:00 Den var helt ny.
00:25:25:00 Hadde skorsteinsmerket til Erling Dekke Næss.
00:25:50:00 Mannskapet tok tog til Gøteborg.
00:26:10:00 Ble fraktet ut til Nora.
00:26:25:00 Samme overstyrmann som på Astrea.
00:26:35:00 Jomfrutur til Persiske gulf.
00:26:50:00 Båten kom rett fra verftet.
00:27:05:00 Få barnesykdommer.
00:27:30:00 Stor kafeteria og badebasseng.
00:28:00:00 Fortøyningsmannskap kom om bord i Suezkanalen.
00:28:20:00 Det kom også kjøpmenn om bord.
00:28:30:00 Moses drev butikk på dekk.
00:28:55:00 Skredder. Hadde anbefalingsbok.
00:29:15:00 Jeg bestilte en hvit dress.
00:29:35:00 Suezkanalen var 171 km lang.
00:29:50:00 To sjøer.
00:30:10:00 Inne ved Nildeltaet.
00:30:25:00 Ferger som de dro over kanalen.
00:31:10:00 Vi seilte inn i gulfen.
00:31:20:00 Saudi-Arabia var et lukket samfunn.
00:32:00:00 Gikk til Japan, Wales, Tyskland.
00:32:20:00 Nora hadde 26 tanker.
00:32:35:00 Et stort fartøy.
00:32:55:00 Alkohol var forbudt om bord.
00:33:05:00 En matros drakk etterbarberingsvann.
00:34:00:00 Manuell lasting. Måtte lodde.
00:34:30:00 Mye arbeid med å rengjøre tankene.
00:35:20:00 Videre til Iran.
00:36:05:00 Vi spilte fotballkamp.
00:36:30:00 Til Durban i Sør-Afrika. Ekvator-sertifikat.
00:37:20:00 Japan. Kjøpte en dukke.
00:38:40:00 Flyvefisk landet på dekk.
00:39:20:00 Nordover gjennom Suez. Ventet på konvoi.
00:39:40:00 Nøye vakthold.
00:40:00:00 Oppdaget folk på vei opp ankerfestet.
00:40:25:00 Overstyrmannen beordret å spyle dem.
00:41:30:00 Var i en periode på Meteor til Bergenske.
00:41:40:00 Bygget i Aalborg i 1955.
00:41:45:00 De hadde også bygget to hurtigruteskip.
00:42:00:00 Vi gikk med turister til Nordkapp.
00:42:10:00 En tur til Spitsbergen og Ny Ålesund.
00:42:30:00 Mange amerikanere og briter.
00:42:55:00 Mye vasking.
00:43:05:00 Måtte vaske salt vekk fra teakrekkene.
00:43:25:00 Vi hadde konditor om bord.
00:43:50:00 Foreløpig avslutning i Bergenske.
00:44:00:00 Seilte på et par andra fartøy.
00:44:20:00 Styrmannsskolen i Bergen 1966-1967.
00:44:40:00 Hadde navigasjonsinstrumenter som fag.
00:45:15:00 Kom opp i loddemaskin på eksamen.
00:45:25:00 Hadde sett den under en presenning på Astrea.
00:45:45:00 Vi brukte den aldri.
00:46:05:00 Sekstanten.
00:47:00:00 To krysspeilinger.
00:47:20:00 Solhøyden og kronometeret.
00:48:10:00 Går ikke i gråvær.
00:48:50:00 Decca-instrumentet.
00:49:40:00 Kom på slutten av 1950-tallet.
00:50:50:00 Sekstanten var lite brukt.
00:51:10:00 Tok Beffen til skolen.
00:51:30:00 Full fart rett på land.
00:52:15:00 Vikar som kjørte.
00:52:45:00 Hadde fått utsettelse fra militæret.
00:53:05:00 Seilte en periode med Fro fra Kjerland og Hanseat fra Strandheim & Stensaker
00:53:35:00 Begge var bulkskip bygget ved Neptun-verftet i Rostock.
00:53:45:00 Med Fro flere turer til Arkangels. Trelast.
00:54:15:00 Damer som kjørte truckene på kaia.
00:54:30:00 Vakttårnet spilte båtens nasjonalsang når vi dro.
00:54:50:00 Hakk i plata.
00:55:30:00 Marinefartøy hele veien.
00:55:40:00 Dette var rundt 1967.
00:56:00:00 En del kontroller.
00:56:30:00 Hanseat gikk mye til norske havner, Østersjøen, Poen, Øst-Tyskland.
00:56:50:00 Hvis du var til sjøs, var det enkelt å få utsettelse fra militæret.
00:58:00:00 Madla. Rekruttskolen.
00:58:30:00 Skulle lære å ta ladegrep.
00:58:55:00 Skarpt skudd.
00:59:25:00 Kirkeparade i Stavanger domkirke.
00:59:40:00 Håkonsvern. Våpentrening.
00:59:45:00 Offisersaspirant på Sjøkrigsskolen.
00:59:50:00 Flåteplanen av 1960.
01:00:10:00 Behov for personell.
01:00:50:00 Fikk tildelt fartøystype.
01:00:55:00 Sjøkrigshistorien fenget meg.
01:01:05:00 Jurisdiksjon. Politiinspektør Rynning-Tønnessen.
01:01:30:00 Plikttjeneste. 24. DKB-skvadron.
01:01:55:00 Var hovedsakelig i Nord-Norge.
01:02:25:00 En fin periode.
01:02:35:00 Langs grensen til Russland.
01:03:00:00 Hovedjobben min var navigasjon og våpenkontroll.
01:03:45:00 Samøvelser med danske og tyske fartøyer.
01:04:10:00 Alle fartøy gikk alene tilbake.
01:04:23:00 Fikk melding om forlis. Margit av Moss.
01:05:20:00 En person på en flåte.
01:06:00:00 Fire menn forulykket.
01:06:30:00 Øvelse i Korsfjorden.
01:07:55:00 Ble fulgt av sovjetiske fartøy.
01:08:05:00 Ubåtsøk i Vestfjorden.
01:09:50:00 Vi tenkte ikke så mye på den kalde krigen.
01:10:55:00 Hangar. Olavsvern i Tromsø.
01:11:30:00 Lite aktuelt med militær karriere.
01:12:00:00 Computerstyrte kanoner.
01:12:35:00 Dypvannsbomber på øvelse.
01:13:05:00 Dumpelager med bomber.
01:13:35:00 Jeg likte å kunne seile uten los.
01:13:55:00 Kom inn i alle havner.
01:14:05:00 Blue Moon.
01:15:00:00 Gikk til Øst-Tyskland. Ekstremt strengt.
01:16:15:00 Veldig avslappet i Polen.
01:16:25:00 De øst-tyske barene.
01:17:50:00 Trang passasje sør for Florø. Så ingenting.
01:19:30:00 1971/1972 en skillevei.
01:19:40:00 Utflagging var så vidt begynt.
01:20:15:00 Jeg tok kontakt med Bergens Mekaniske Verksted.
01:20:25:00 Fikk jobb på tegnekontoret.
01:20:50:00 Tegnet profiler til skipsbygninger.
01:21:40:00 Vi lærte å tegne nøyaktig.
01:23:45:00 Konstruksjonsavdelingen for utrustning av fartøy.
01:23:55:00 Ventilasjon, innredning.
01:24:15:00 Jo Lønn. Tankfartøyet Sarita for Ugland.
01:24:30:00 Ferje for Egypt.
01:24:50:00 Bygget ferja Rostock som skulle gå med jernbanevogner mellom Sverige og Øst-Tyskland.
01:25:15:00 Assymetrisk hekk. Fengsel om bord.
01:26:00:00 Fikk kontakt med sjøforsvaret.
01:26:35:00 Veldig avanserte fartøy.
01:27:20:00 Jeg hadde nytte av seilererfaringen.
01:28:40:00 Bygget kjemikalietanker for Odfjell.
01:29:20:00 Eget kontrollrom for styring av lasting.
01:31:25:00 Jeg ble leid ut ett år til Laksevåg.
01:31:50:00 Verksted skulle registrere atl de hadde av utstyr.
01:32:10:00 Mye gammelt.
01:32:50:00 Fikk oppdrag for Statoil.
01:33:50:00 Modul til Gullfaks A.
01:33:30:00 Teknisk sikkerhet var en ganske ny disiplin.
01:34:10:00 Passiv brannbeskyttelse.


Del 2 – Opptak 19/4-2017
00:00:00:00 Om å tegne og brenne ut profiler.
00:00:00:55 Profilene ble kjørt ut på byggehall og satt sammen.
00:01:15:00 Jeg laget tegningsgrunnlaget.
00:01:35:00 Jeg tegnet mye dekksutstyr, innredning.
00:02:15:00 Fallrepsarrangement.
00:02:20:00 1975-1979.
00:02:35:00 Mange varierte oppdrag.
00:03:00:00 Skip med rustfrie tanker og sentralstyrt operasjon av tankene.
00:04:40:00 Første gang jeg var offshore, Statfjord A.
00:05:25:00 1977-1978 leid ut til Brownaker offshore.
00:06:20:00 Mye utenlandsk arbeidskraft.
00:06:40:00 1983: BMV skulle bygge en borremodul. D11.
00:07:15:00 Første byggeoppdrag her i Bergen for offshore.
00:07:30:00 Skipsbyggingen hadde begynt å få konkurranse.
00:08:20:00 Jeg hadde tatt teknisk tegning.
00:08:50:00 Det pluss maritim utdannelse ga meg innpass.
00:09:25:00 Teknisk sikkerhet. Overflatebehandling.
00:09:50:00 Måtte tilegne oss kunnskap.
00:13:10:00 Etter D11 bygget man en tilsvarende for Gullfaks C.
00:13:35:00 Designen foregikk i Kristiansand.
00:14:05:00 Brannsystem, rømningsveier, passiv brannbeskyttelse.
00:16:05:00 Jeg ble utleid til Aker engineering i Oslo.
00:16:15:00 Et lite kunnskapsmiljø.
00:16:30:00 Nytt prosjekt, Snorre.
00:16:40:00 Mange briter.
00:17:50:00 Krav og retningslinjer var på plass.
00:18:25:00 Oljedirektoratet la premissene.
00:19:10:00 Oljeselskapene måtte formidle kravene videre.
00:20:30:00 Nye krav til bemanning.
00:20:55:00 Norsok.En samling fagrettledninger utarbeidet av petroleumsindustrien.
00:21:35:00 Ville effektivisere tidsbruk og kostnader.
00:22:50:00 Oseberg sør. Jeg var mye i Oslo.
00:25:10:00 Snorre står ikke fast på bunnen.
00:26:00:00 Mye risikoanalyse.
00:26:15:00 Måtte ha alibi for det som var gjort.
00:26:25:00 Møte med opptil 20 personer.
00:27:30:00 Ulike nivåer på diskusjonene.
00:29:25:00 HACCP (hassup)
00:30:15:00 Redusere gitte risikoverdier.
00:30:45:00 Fremdeles ikke bygd på dette tidspunktet.
00:31:30:00 Design review = en abstrakt diskusjon?
00:32:00:00 Uvesentlige momenter kan ha betydning.
00:32:55:00 Særegne krav til petroleumsvirksomhet.
00:34:30:00 BMV avsluttet virksomheten.
00:34:55:00 Offshore-fartøyer ble underlagt to forskjellige regelverk.
00:35:50:00 Kunne være utfordrende med ulike regelverk.
00:36:40:00 I 1990 kom jeg inn på prosjektet Troll A.
00:36:55:00 Det var en gassplattform.
00:37:05:00 En annen brannbelastning. Jetbrann.
00:38:25:00 Måtte finne et velegnet produkt som oppfylte kravene.
00:38:45:00 Endte opp med et uprøvd amerikansk produkt.
00:39:00:00 Produktet måtte sertifiseres. Sintef.
00:39:10:00 Simuleringer.
00:39:55:00 Det var en type 2-komponents proxytype.
00:40:25:00 Designkriteriene for Troll A var 90 år.
00:40:40:00 Ved testing må du forvente en eksplosjon med påfølgende brann.
00:41:55:00 Et uhyre komplisert produkt.
00:43:45:00 Var også med på renovering av brannbeskyttelse Gullfaks.
00:44:35:00 Det meste interessante var oppfølging brannbeskyttelse Sleipner.
00:44:50:00 På et verft i Marseille.
00:45:25:00 Teststykke.
00:45:45:00 Måtte gjøre det 5 ganger før vi tilfredsstilte kravene.
00:46:20:00 Verftet fikk økonomiske problemer.
00:46:30:00 Direktøren ble slått ned.
00:46:45:00 Annen alkoholkultur.
00:47:30:00 Arbeiderne stengte for porten.
00:48:20:00 Havnebassenget stengt med eksplosiver.
00:48:50:00 Modulen ble fraktet til Norge.
00:49:05:00 Veldig mye å se i Marseilleområdet.
00:50:25:00 Ulike arbeidskulturer.
00:51:30:00 Norsk kunnskap eksportvare.
00:52:30:00 Smalt fagområde.
00:52:55:00 1992 Troll-prosjektet.
00:53:00:00 Designkontor på Forus. Shell.
00:53:25:00 Verft i Skudeneshavn.
00:53:55:00 Selve borretårnet bygget i Canada.
00:54:10:00 Bodde med kolleger.
00:54:50:00 1994/95: Vats i Ryfylke.
00:55:30:00 Bygging av topside.
00:56:15:00 Storm. En av lekterne punkterte.
00:56:40:00 Enorm dokumentasjon og oppfølging.
00:57:10:00 Hevet plattformen.
00:57:25:00 Måtte ha helikopter til å komme om bord.
00:57:55:00 Stord. Alt ble koblet.
00:58:05:00 Utslep i mai 1995.
00:58:40:00 Mye internasjonal presse.
00:59:20:00 Utilityskaftet.
00:59:45:00 Kabler til og fra land.
01:00:50:00 Heisen brukte 9 minutter.
01:01:05:00 Mistet en stillasplanke.
01:01:25:00 Jeg var sikkerhetsoffiser.
01:02:00:00 Mye fokus på sikkerhet.
01:02:20:00 Vi bodde på boligrigg.
01:02:45:00 Gangvei til plattformen.
01:03:10:00 I dårlig vær måtte gangveien av.
01:03:30:00 Måtte ha kontroll på hvem som var hvor.
01:03:50:00 Omfattende sikkerhetsrunder.
01:04:20:00 5 1/2 år i norske Shell.
01:04:30:00 Statoil hadde driften.
01:04:40:00 Litt ulike selskapskulturer og metodikk.
01:05:10:00 Shell med britiske og nederlandske standarder.
01:06:45:00 1996: Transocean company.
01:07:10:00 Modulert borerigg.
01:07:20:00 Tananger/Houston.
01:07:45:00 Ulike standarder var utfordrende.
01:08:35:00 Vi så hvordan stemplene på dokumentasjonen var likt plassert.
01:09:45:00 Amerikanerne var stort sett gode.
01:10:25:00 Vi måtte dokumentere mer.
01:12:10:00 Rubicon-modulen
01:13:15:00 Tårnet måtte kunne falle rett vei i sjøen.
01:14:25:00 Borremodul Jotun.
01:14:55:00 1998: ProSafe Tananger.
01:15:10:00 Jeg var HMS- og kvalitetssjef.
01:15:35:00 Mer om ProSafe.
01:17:15:00 Jeg var mest involvert i fartøyene.
01:17:35:00 Ombygging. Oppgradering fra DP3 til DP4.
01:18:55:00 Beredskapsorganisasjon.
01:20:20:00 Simulerte hendelser.
01:21:10:00 Vi bygget om fartøyet Regalia.
01:21:50:00 Brønnintervensjon.
01:24:45:00 I dag foregår mye på havbunnen.
01:26:40:00 Rådgiver hos KCA Deutag Drilling Bergen
01:26:50:00 Kvalitetsrevisjoner og risikoanalyser.
01:27:15:00 Miljøsertifisering.
01:27:55:00 Mer om kvalitetsrevisjoner.
01:31:05:00 Mer om miljøsertifisering.
01:33:10:00 Pensjonist.
01:33:25:00 Karriereveien litt tilfeldig.
01:34:20:00 Alt har blitt spesialisert.
01:34:40:00 Har hatt mulighet til å påvirke.
01:35:10:00 Husker godt hvordan det var å være til sjøs.
01:36:20:00 Hovedinteressen som pensjonist er det maritime.
01:36:50:00 Maritim samling og sjøfartshistorie.
01:37:20:00 Et overblikk over karrieren.
01:37:30:00 For mye byråkrati?
01:38:35:00 Mye ble lagt på leverandørene.
01:41:45:00 Oljehistorien har vokst ut av sjøfartshistorien.
01:42:35:00 Framtiden til sjøfartsnasjonen Norge.
01:43:00:00 Mer frakt på sjøen framover veiene.
01:43:20:00 Mer turisme til sjøs.
01:43:30:00 Lønnsnivået vil ha betydning.
01:44:00:00 Behov for vedlikehold i Nordsjøen.
01:45:00:00 Behov for spesialfartøy.
01:45:10:00 Før dro "alle" til sjøs.


Ragnar Nielsen

lagt inn 9. okt. 2017, 03:53 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. okt. 2017, 02:39 ]

Ragnar Nielsen er utdannet sjøoffiser fra Sjøkrigsskolen og har det meste av sin seilingstid som navigasjons offiser på jagere og fregatter.

Han har ikke seilt som skipper, men har bl.a. skipsfører eksamen.

Etter Sjøforsvaret gikk han over i kommersiell og operativ drift og ledelse av diverse norske rederier og endte karrieren med å bygge opp og være leder for en rederiorganisasjon for norsk rederi som etablere seg i Singapore, samt leder for shipping aktiviteten i tidligere norskeiet rederi i Thailand.

Dette intervjuet ble gjort i studio i Bergen offentlige bibliotek 15/3 2017. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av  Siri Lindstad. 

Videoversjonen av intervjuet ventes ferdig tidlig i november 2017. 


00:00:05:00 Født i Halden i 1943.
00:00:15:00 Dro til sjøs 16 1/2 år gammel.
00:00:30:00 Morfar hadde seilt som 3. maskinist.
00:00:40:00 Jeg ville ha en utdannelse som skipsfører.
00:01:00:00 Forsvaret kunne tilby gratis utdanning.
00:01:25:00 Måtte ha 18 måneders fartstid før Sjøkrigsskolen.
00:02:00:00 Etter realskolen, skoleskipet Gann i Stavanger, 1959.
00:02:30:00 Gann var tidligere Hurtigruten Finnmark.
00:02:55:00 Tur til Edinburgh.
00:03:20:00 1. klassesalongen er nå på museet.
00:03:35:00 Vi fikk aldri gå inn i den.
00:04:15:00 Det var mangel på førstereisgutter.
00:04:45:00 Med Stavangerfjord til New York.
00:05:05:00 Mange fra ulike skoleskip.
00:05:20:00 Bodde på sjømannshotellet i Brooklyn i 1 1/2 uke.
00:05:35:00 Dekksgutt på tankbåt. Waages rederi.
00:06:00:00 Sjømannshotellet var eid av Velferden, den norske stat.
00:06:20:00 Veldig mange norske uteseilere.
00:06:45:00 Mange uteseilere på barene i Antwerpen.
00:07:00:00 Jeg hadde en del av dem om bord.
00:07:25:00 Krigsseilerne hadde det ikke bra med seg selv.
00:07:55:00 Vi hadde livbåtmanøver en gang.
00:08:05:00 Noen av de unge guttene sa de ikke gadd.
00:08:15:00 En krigsseiler truet dem med kniv.
00:08:35:00 Mange hadde psykiske problemer og alkoholproblemer.
00:08:50:00 Jeg mønstret på Rayla i New Jersey.
00:08:55:00 Bygget på Kokkums i 1956.
00:09:00:00 Oljefart.
00:09:20:00 Transatlantisk. Venezuela. Irak. Japan.
00:09:45:00 Første gang jeg passerte Singapore.
00:10:00:00 Våren 1961: Kolliderte i kanalen.
00:10:25:00 Båten ble liggende på verksted i Hamburg.
00:10:30:00 Shipping-krise.
00:10:40:00 Ble lagt i opplag i Vestfold.
00:10:55:00 Jeg mønstret av.
00:11:05:00 Jeg sov under kollisjonen.
00:11:15:00 Typisk radarkollisjon. Tåke.
00:11:30:00 True Motion Radar.
00:12:15:00 Radaren kom etter krigen på handelsskip.
00:12:55:00 Det var en del radarkollisjoner.
00:13:05:00 Kollisjonen Stockholm/Andrea Doria 1956.
00:13:40:00 Waage var et stort rederi.
00:14:05:00 De fikk problemer på midten av 1970-tallet.
00:14:55:00 Oslo-rederi.
00:15:10:00 Rayla lagt i opplag i 1961.
00:15:25:00 Jeg skulle på sjøkrigsskolen.
00:16:05:00 Jeg hadde en plan fra start.
00:16:20:00 Min far hadde selv ikke fått velge utdannelse.
00:16:45:00 Jeg trivdes godt om bord.
00:16:15:00 Det var ikke alltid enkelt.
00:17:05:00 Mange med lite utdannelse.
00:17:20:00 Det ble bemerket at jeg hadde realskole.
00:18:00:00 De som dro til sjøs, tok sjelden mer utdannelse.
00:18:35:00 Som førstereisgutt hadde jeg kontrakt for 18 måneder.
00:19:10:00 Fri hjemreise.
00:19:25:00 Skipslister i Sjøfartstidende.
00:19:50:00 Brevposten fungerte bra.
00:20:00:00 Tre dager gammelt brev.
00:20:30:00 Ringte hjem bare en gang.
00:20:55:00 Jeg sendte juletelegrammer.
00:21:55:00 Telegrafistene hadde en liste med julehilsener.
00:22:00:00 Man betalte per ord.
00:22:35:00 Da jeg var operatør, var vi flinke til å snakke ting ned.
00:23:00:00 Japanerne var ekstra flinke til det.
00:23:45:00 Jeg ville ha skipsførereksamen.
00:24:00:00 Man fikk også artiumkompetanse.
00:24:35:00 Onkelen min hadde sjøkrigsskolen.
00:25:00:00 Videreutdannelse med full lønn.
00:25:55:00 Forsvaret var mer synlig den gangen, men ikke modernisert.
00:26:15:00 Gammelt materiell.
00:26:45:00 Det var kald krig.
00:27:10:00 Til Bergen 21. juni 1961. Opptaksprøve.
00:27:40:00 Sjøkrigsskolen hadde flyttet fra Oslo året før.
00:27:50:00 Fra tyskerbrakker til moderne fasciliteter.
00:28:10:00 Dobbeltlugarer.
00:28:25:00 Måtte gjennom mange sjekkrunder.
00:28:35:00 Realskoleeksampen på ny.
00:28:50:00 Jeg hadde lest fag da jeg var til sjøs.
00:29:05:00 Brevskole.
00:29:25:00 Rangert etter nummer.
00:29:40:00 Aspirantopplæring
00:30:05:00 På en fregatt som het Draug.
00:30:40:00 Egnet for vinterseiling.
00:30:55:00 Dampturbin
00:31:10:00 Psykiske og fysiske tester
00:31:40:00 Marsjmerket
00:32:00:00 Førsteklassekadett
00:32:15:00 Tror vi var rundt 30.
00:32:30:00 Vanlig skolegang.
00:32:50:00 Lange skoledager.
00:33:00:00 Kom tett på medelevene.
00:33:15:00 Eksamen og utsiling.
00:34:20:00 Sendt på skoleskipet Kong Håkon 7.
00:34:55:00 Våpenopplæring.
00:35:25:00 Seilas langs Norskekysten
00:35:35:00 Kieler Woche 1962
00:35:50:00 Erik Bye. Havarert båt, Norfolk.
00:36:15:00 Skulptur av båten.
00:36:35:00 Sommertokt. Hente skulpturen.
00:36:55:00 Da var vi på langtur.
00:37:15:00 Vi førstekadetter hadde våre egne kart.
00:37:50:00 Begynte i 2. klasse i oktober.
00:38:20:00 Om instrumentene om bord.
00:38:55:00 Dette var før elektronikkens inntreden.
00:39:10:0 På skoleskipet var det basic utstyr.
00:39:40:00 Det er fiskefartøyene som er mest avansert.
00:40:20:00 Navigasjonsutstyret.
00:40:35:00 Decca-navigasjon.
00:43:00:00 Brukte vanlig kikkert.
00:44:50:00 Vi ble en sammensveiset gjeng.
00:45:15:00 Stor respekt for hverandre.
00:45:25:00 3 år på skolen, 3 års plikttjeneste.
00:46:00:00 KLM Bergen.
00:46:15:00 Jager. 250 mann.
00:45:45:00 Jeg hadde ansvaret for 80-90-mann.
00:47:10:00 KLM Bergen hadde 40 000 hestekrefter.
00:47:30:00 Kappkjøring med engelsk skip.
00:47:45:00 Dagens båter gjør 60 knop.
00:48:25:00 Nytt våpenkurs etter 2. klasse.
00:48:30:00 Håkonsvern som hovedbase ble åpnet i 1963.
00:49:25:00 De fleste av oss likte å jobbe under press.
00:49:40:00 Vi traff en del jenter.
00:50:10:00 Sjøkrigsskolen ble kalt for danseskolen.
00:50:20:00 Hildemors danseskole. Obligatorisk.
00:50:55:00 Matroser hadde ikke godt renomme i Bergen.
00:51:20:00 Kadettuniformen var ikke ferdig til første time.
00:51:45:00 Nedtur for jentene å se oss i gasteuniform.
00:52:10:00 Ukentlige dansetimer.
00:52:20:00 Ball
00:52:35:00 Wesselstuen. Hovedkvarteret vårt.
00:52:45:00 Vi måtte alltid gå i uniform.
00:53:10:00 Mange av oss fant en livsledsager.
00:53:25:00 Jeg møtte min kone i marinetiden.
00.54:00:00 Jeg har alltid trivdes i Bergen.
00:54:15:00 Venner fra skoletiden.
00:54:30:00 Ikke noe spesielt med 2. og 3. klasse.
00:54:50:00 På tokt til Isle of Wight og Middelhavet.
00:55:20:00 Anløp på Shetland.
00:55:40:00 Viktig å lære kysten å kjenne.
00:56:00:00 Jeg ble instruktør på kadettskolen.
00:56:50:00 Ut som fenrik på jageren Bergen.
00:57:05:00 Veldig mange på offiserer i sjøforsvaret.
00:58:05:00 Jeg var på Bergen fram til sommeren 1966.
00:58:20:00 Terneraketter, anti-ubåtsystem.
00:58:45:00 Deltok to ganger på anti-ubåtøvelser.
00:59:20:00 Teoretiske testinger.
00:59:50:00 Ut til sjøs.
01:00:15:00 Hadde et uhell, 1965.
01:00:45:00 Inn et sund ved Hebridene.
01:01:20:00 Orkan.
01:01:30:00 Måtte lukke ned båten.
01:01:45:00 Mistet fire mann over bord.
01:02:10:00 En dramatisk opplevelse.
01:02:35:00 En fikk spesielt problemer.
01:03:00:00 Han hadde grep, men mistet taket i en som gikk over bord.
01:03:35:00 Artikkel i BT i fjor.
01:03:55:00 Vi fikk stor hjelp av sjømannspresten.
01:04:35:00 Vi kjøpte oss en bilbane for å tenke på noe annet.
01:05:00:00 Minnestund i kirken.
01:05:20:00 Båten hadde fått hard medfart.
01:05:50:00 Fueltanken sprakk.
01:06:10:00 Litt mange småuhell.
01:06:25:00 Jagerne skulle være operative.
01:06:40:00 1966: Jeg ble sendt til Horten.
01:06:55:00 Skulle på den nye fregatten Trondheim
01:07:10:00 Om høsten ble jeg 3. kommandør på KLM Valkyrien.
01:07:25:00 Mest i Nord-Norge.
01:07:30:00 Sjelden ferie.
01:08:00:00 I 1967: Egypt gikk inn i Israel.
01:08:10:00 Hevet beredskap.
01:08:40:00 Mange spesielle episoder under den kalde krigen.
01:08:50:00 Ubåtobservasjoner.
01:09:05:00 Trålere som spionerte.
01:09:25:00 Vurderte to år til på Sjøkrigsskolen.
01:09:40:00 Valgte det vekk.
01:10:00:00 Begynte å jobbe i shipping.
01:10:20:00 I perioder spenning på grunn av russerne.
01:11:10:00 Det å oppdage en fremmed ubåt….
01:11:30:00 De prøvde seg hele tiden.
01:12:00:00 Kystartilleriet satt med fingeren på avtrekkeren.
01:12:20:00 Hadde aldri direkte kontakt med russerne.
01:12:55:00 En episode på Bergen.
01:13:00:00 Russisk tråler prøvde å gå mellom oss og engelsk båt.
01:13:50:00 En del av oss stoler ikke på russerne i dag heller.
01:14:10:00 Vi har ikke så mye å forsvare oss med i dag.
01:15:20:00 Jeg hadde bestemt meg for ikke å reise til sjøs.
01:15:50:00 Jeg ønsket å prøve meg innen shipping.
01:16:05:00 Var i ferd med å stifte familie.
01:16:35:00 Vår generasjon visste ikke hva arbeidsledighet var.
01:17:00:00 Mange offiserer jobbet i personalavdelinger.
01:17:30:00 Fikk jobb hos megler Sanden i Bergen.
01:17:40:00 Meglerassistent.
01:17:50:00 Mindre skip som gikk i Nordsjøfart.
01:18:10:00 Faste kunder. Last som trengte båt.
01:18:40:00 Vi hadde lister med ledige båter.
01:19:00:00 Forhandlinger om tid og pris.
01:19:50:00 Utarbeidet dokumentasjon.
01:20:00:00 Internasjonale formularer.
01:20:45:00 Jeg lærte mye. Startet på scratch.
01:21:00:00 Jeg visste hva en båt var.
01:21:15:00 Vi var med og importerte takstein.
01:21:30:00 Spesielle båter som kunne gå inn i nederlandske kanaler.
01:22:00:00 Mye sjøgang om vinteren.
01:22:10:00 Halm mellom taksteinene.
01:22:35:00 Måtte purre frakten en gang.
01:22:45:00 "Måtte selge taksteinen først."
01:23:30:00 Hilmar Reksten, operasjonsavdelingen.
01:23:40:00 Han hadde bare tankbåter.
01:24:05:00 Beskrivelse av organisasjonen.
01:24:40:00 Vår jobb var å instruere båtene og agentene.
01:25:00:00 Suezkanalen var stengt.
01:25:15:00 En rundreise tok 63 dager.
01:25:40:00 1968: Reksten hadde inngått 12-månederskontrakter for oljefrakt.
01:26:55:00 Hadde kontraktert en ekstra stor tanker, 219 tusen tonn.
01:27:20:00 Den gikk i løsmarkedet.
01:27:30:00 Tjenste inn kostnadene første året.
01:27:45:00 1968-1972.
01:28:00:00 Johan Ludvig Mowinckel Reksten hadde kommet hjem.
01:28:20:00 Jeg ble beordret til å være med ham.
01:28:40:00 Vi hadde fire båter.
01:29:00:00 Markedet ble dårligere.
01:29:20:00 Kjøpte Zapata Næss.
01:29:40:00 Arne Næss jr., fjellklatrer og megler.
01:30:10:00 Han hadde mange ideer.
01:30:20:00 Jeg fikk jobben med å følge opp oppkjøpet.
01:30:40:00 Var delvis med på forhandlingene.
01:31:00:00 Zapata Næss ble omdøpt til Anglo Nordic.
01:31.25:00 Mye på rederimøter i London.
01:31:45:00 Det sies så mye om Reksten.
01:32:00:00 Han lot oss unge få være med.
01:32:30:00 Han var veldig lojal mot sine medarbeidere.
01:33:10:00 Sjøkrigsskolen har et godt rykte i shippingmiljøene.
01:33:35:00 Mange klassekamerater også i shipping.
01:33:45:00 Reksten var krevende, men viste oss tillit.
01:34:05:00 Shippingkrise på midten av 1970-tallet.
01:34:30:00 Jeg bestemte meg for å skifte beite.
01:34:40:00 Ugland i Grimstad.
01:34:50:00 Biltransport. Samarbeid med Høgh.
01:35:15:00 Hadde delt aktiviteten melom Oslo og Grimstad.
01:36:00:00 Samtidig drev vi en flåte av feederbåter.
01:36:20:00 Containerbåter.
01:36:40:00 Færre og færre feederoppdrag.
01:37:10:00 Bedre å sende en stor båt.
01:37:30:00 Verdifull last.
01:38:00:00 Konkurrerte med jernbanen.
01:38:50:00 Ulike frakteløsninger.
01:39:50:00 Hadde noe frakt av franske biler til Nigeria.
01:40:00:00 Nasjonal bilproduksjon.
01:41:15:00 Det oversjøiske markedet basert på trafikk til arabiske land.
01:41:45:00 Europeiske og amerikanske biler.
01:42:20.00 Japanske biler.
01:42:50:00 Nasjonalismen tok etter hvert helt overhånd.
01:43:30:00 Handelspolitiske hensyn.
01:43:30:00 1975-1981.
01:44:10:00 Facit sveivekran.
01:44:25:00 Utregning av valuta.
01:44:45:00 Bråkete elektrisk maskin.
01:44:55:00 Fridén, første elektroniske regnemaskin.
01:45:25:00 Telex var veldig viktig.
01:45:45:00 Faks var en lettelse.
01:46:00:00 Skrev i fire eksemplarer på maskin. Karbonpapir.
01:46:45:00 Ikke fjernvalg på telefon og telefax.
01:47:15:00 Måtte via sentralen i Oslo.
01:48:00:00 Kommuniserte med skipene via radio.
01:48:35:00 Alt gikk på morse.
01:48:45:00 Vanskelig å endre kurs på en båt.
01:49:40:00 Da telegrafisten gikk i bøtta.
01:50:15:00 Satelittkommunikasjon var en annen verden.
01:50:35:00 Tror den kom på slutten av 1970-tallet.
01:51:10:00 Faxen kom samtidig.
01:51:35:00 Kjøp og salg av båter.
01:52:15:00 Jeg lærte mye hos Ugland.
01:52:25:00 Bygde om båter.
01:52:45:00 Cilaos. Gamle utbrente Blendheim.
01:53:30:00 Rene bulkbåter fikk bildekk.
01:54:00:00 Lift on, lift off. Bllbåttrafikk.
01:54:40:00 Raskere da man begynte å kjøre bilene om bord.
01:55:10:00 1981: Jeg ble headhuntet.
01:55:20:00 Billabong rederi i Bergen.
01:55:40:00 Ble administrerende direktør.
01:56:00:00 Eiet av Grieg-familien.
01:56:30:00 Jeg har samarbeidet mye med andre selskaper gjennom tidene.
01:57:25:00 Det har blitt en del slik.
01:57:50:00 Det handlet om knapphet på ressurser.
01:58:05:00 Man måtte selge et konsept.
01:58:25:00 Open hatch bulk carriers.
01:58:50:00 Cellulose og avispapirruller.
01:59:40:00 Løftet med vakuum.
02:00:00:00 Tok arbeid fra folk.
02:00:45:00 Man har et totalregnskap.
02:01:10:00 Bilfarten bestod av verdifull last.
02:01:20:00 Transporttid = rentetap.
02:02:25:00 Markedet for open hatch-båter ikke så gode som de var.
02:02:45:00 Inntjeningen går ofte i bølger.
02:03:00:00 Endringer i avismarkedet får konsekvenser for papirlasten.
02:04:55:00 Må ha godt innsyn i hele linjen.
02:05:15:00 Manglende raffineringskapasitet ga mangel på oljelast.
02:05:35:00 Sesongvariasjoner i USA.
02:05:50:00 Varierende bensinbehov.
02:06:10:0 Fraktet mye fyringsolje.
02:06:40:00 Værvarselet et viktig hjelpemiddel.
02:07:00:00 Tyske sesongvariasjoner.
02:08:05:00 Var i Billabong 1981-1990.
02:08:20:00 Dårlig marked.
02:08:35:00 To nye båter.
02:08:55:00 Traff en del kjente japanere.
02:09:15:00 Mitsui verksted i Japan.
02:09:35:00 Kontinuitet er viktig for japanerne.
02:09:50:00 Beslutninger tas undenfra.
02:10:10:00 Billabong var et samarbeid mellom tre rederier.
02:10:25:00 1986-1987 tøff periode.
02:10:50:00 Fred.Olsen gikk ut av Star.
02:11:30:00 Midt oppi etablering av det internasjonale skipsregistret.
02:11:55:00 Det ble for kostbart å bare drive med norske sjøfolk.
02:12:30:00 Oljeindustrien var i vekst.
02:12:40:00 De tok vare på maskinistene.
02:13:00:00 Vi lot dem seile 6 måneder på, 6 måneder av.
02:13:30:00 Vi etablerte et samarbeid emd bemanningsselskap på Filippinene.
02:13:55:00 Jeg hadde erfaring med filippinere.
02:14:15:00 Diskusjon om norsk shipping i 1987
02:14:40:00 Norske arbeidsplasser ble rasert.
02:14:45:00 Mange fikk jobber offshore.
02:15:35:00 Vi slet med å få ned utgiftene.
02:16:00:00 Måtte knipe inn på mye.
02:16:20:00 Brøvig-familien.
02:15:45:00 Chris Brøvig kom med tilbud om jobb til meg.
02:16:55:00 Pendle mellom Oslo og Farsund.
02:17:45:00 Det var kjøpt en del eldre tonnasje.
02:18:10:00 Det var vanskelig å tjene penger på dem.
02:18:35:00 Måtte si opp folk i Farsund.
02:19:10:00 Kunne avvikle på en ordentlig måte.
02:19:50:00 Men så ble jeg selv sagt opp.
02:20:20:00 Dårlig shippingmarked.
02:20:40:00 Kom i kontakt med folk i Bergen. Jebsen.
02:21:10:00 Oil pollution act av 1990.
02:21:20:00 Måtte ha systemene på plass.
02:21:40:00 Jeg skulle bygge opp kvalitetssikringssystemer.
02:22:10:00 Jobbet med dette i to år.
02:22:25:00 Flyttet tilbake til Bergen.
02:23:00:00 Westfal-Larsen skulle flytte Star-båtene til Singapore.
02:23:15:00 De var lei av det norske skattesystemet.
02:23:55:00 Fikk jobben med å bygge opp deres rederiorganisasjon i Singapore.
02:24:20:00 Dette var i 1995.
02:25:00:00 I første omgang kjøpte vi tjenester.
02:25:25:00 Måtte finne lokaler og ansette folk.
02:26:25:00 Dette var igjen samarbeid i Star.
02:26:50:00 Lærerik tid.
02:27:10:00 Var mye på Filippinene.
02:27:20:00 Ansatte fra India og Kina.
02:27:45:00 Kontraherte en god del båter. Masterbulk.
02:28:00:00 Var der i 15 år.
02:28:15:00 Hadde to nordmenn med meg i begynnelsen.
02:28:40:00 Bygget et rederi med godt renomme.
02:29:40:00 Asia ekspanderte, særlig Kina.
02:30:15:00 Singapore var et velutviklet land.
02:30:30:00 Et finanssenter.
02:30:40:00 Fremmedarbeidere fra Malaysia.
02:30:50:00 Ikke et demokrati i norsk forstand.
02:31:20:00 Et opplyst enevelde.
02:32:30:00 Singapore dominerer innen shipping.
02:33:00:00 Vi kontraherte åtte skip i Polen og Japan.
02:33:45:00 Vi var skeptiske til Korea og Kina.
02:34:20:00 Jeg hadde mange reisedager.
02:34:50:00 Det er ingen nordmenn på kontoret der i dag.
02:35:15:00 Engelsk sjef.
02:35:20:00 Har satt ut det meste av driften til et tysk selskap.
02:35:35:00 Samarbeid med Saga i Tønsberg.
02:36:00:00 Man ønsket en større masse.
02:36:15:00 Star shipping ble splittet.
02:37:00:00 Det er veldig mange skifter i tremassemarkedet i dag.
02:37:50:00 De største masseprodusentene i dag er i Brasil.
02:38:40:00 Akasietrær kan hogges etter åtte år.
02:39:10:00 Returpapir har blitt et stort marked.
02:39:45:00 Andre produskter på open-hatch-båtene.
02:39:50:00 Vindmøller og maskiner.
02:40:50:00 Vi var langt hjemmefra.
02:40:55:00 Måte være selvstendige.
02:41:20:00 I 2010 var min kontrakt egentlig ferdig.
02:41:40:00 Jeg prøvde å finne nye oppgaver.
02:41:55:00 Thoresen Shipping i Bangkok.
02:42:25:00 Gikk med mindre båter mellom Kina og Sørøst-Asia.
02:44:55:00 Jeg var sjef for shippingsiden i 1 1/2 år.
02:45:35:00 Veldig annerledes.
02:45:50:00 Børsnotert thai-selskap.
02:46:50:00 Veldig spredte aktiviteter.
02:47:05:00 28000 aksjonærer.
02:47:20:00 2. juledag.
02:47:40:00 En av våre båter var blitt tatt av somaliske priater.
02:48:25:00 En båt fra den thailandske marinen i nærheten.
02:48:45:00 De turde ikke å gjøre noe.
02:49:05:00 Båten ble seilt til Somalia.
02:49:25:00 Ble kontaktet av en forhandler.
02:50:10:00 Forhandlinger i 110 dager.
02:50:40:00 Begynte på 20 millioner dollar.
02:51:20:00 Fikk snakke med kapteinen en gang i måneden.
02:52:00:00 Vi kom fram til en avtale.
02:52:40:00 Vanskelig å få levert pengene.
02:53:20:00 Propellfly.
02:53:55:00 Måtte sjekke at mannskapet var intakt.
02:54:30:00 Firmaet hadde hatt en kidnapping året før.
02:56:10:00 Kidnapperne var uenige om fordelingen av pengene.
02:57:25:00 Vi fikk båten fri.
02:57:35:00 Til Mombasa. Psykolog og sykepleier.
02:58:15:00 Mens båten var kidnappet, fikk mannskapet snakke med famiien.
02:58:30:00 Vi hadde orienteringsmøter for pårørende.
02:59:00:00 Alt foregikk på thai.
02:59:10:00 En del av dem var veldig kritiske til oss.
02:59:35:00 Klaget sil statsministeren.
03:00:00:00 Etterpå skrev de til kongen.
03:00:20:00 Da det var over, samlet vi alle i Bangkok.
03:00:45:00 Da var det ikke så mye kritikk lenger.
03:00:55:00 Noen av mannskapet ville ikke seile mer.
03:01:25:00 Forhandleren var redd amerikanerne ville drepe ham.
03:02:15:00 Nå er jeg pensjonist og engasjert på Sjøfartsmuseet.
03:03:00:00 Min historie = slutten av norsk gullalder.
03:03:20:00 Har vært med på å frata nroske sjøfolk jobbmuligheter.
03:03:35:00 Jeg har god samvittighet.
03:04:00:00 Alle våre konkurrenter var i skatteparadiser.
03:04:25:00 Rederinæringen fikk etablert NIS med AP i regjering.
03:04:55:00 Jeg har vært i en industri som har skiftet.
03:05:30:00 Reksten versus Bergene.
03:05:50:00 Vi hadde ikke nok penger til å stå imot.
03:06:15:00 Reksten var for bundet til krigsregjeringen i London.
03:06:55:00 Ser en framtid for deler av norsk sjøfart.
03:07:25:00 Men hvor er den norske sjømannen i dag?
03:08:10:00 Aksjoner for rekruttering av sjøfolk.
03:08:30:00 Ingen jobbgarantier å gi.
03:09:00:00 Forrige århundreskifte: Norske sjøfolk var billige.
03:09:20:00 Lenge dårlig lønn.
03:09:40:00 Som dekksgutt hadde jeg 270 kr/måneden.

Per Gustav Steimler (2) - Publisert 6/10-2017

lagt inn 2. okt. 2017, 23:33 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. okt. 2017, 03:00 ]

00:00:00 Presentasjon
00:23:00 Begynte i oljesektoren i 1976. Dei fyrste supplaybåtane var komne til Bergen
01:26:00 Sjømannskap på sitt beste – Søkte jobb,
01:59:00 Eddagruppen. Fem rederie gjekk saman om supplyflåte
02:44:00 Utlånt til Edda Sun. Vaktordninga var «som å koma til himmelen
03:25:00 Edda Scape frå India
04:27:00 Viking Supply bygde to ankerhandterings/taubåtar. Ettersyn på fullføringa av John Viking
05:45:00 Ulstein 704 – stor suksess for norskbygde supplybåtar. Alt var topp – unntatt innreioinga...
06:59:00 Fyrste jobb med SeaTroll – utplassering av lastebøye
07:43:00 Stakk 140 m djuipt – måtte legge løype ut i Nordsjøen
08:20:00 Amerikanske plattformsjef – kravde sandkasse av mahogny
09:12:00 Dramatikk under ankerhandtering med Sea Troll – verre og verre vær
10:59:00 Sleparen rauk – 20 meter høge sjøar -

Redningsgevær – måtte opp i masta

Nytt problem – lina hang fast i hekken, måtte klatra ned

Måtte ligga i rekke og halda kvarandre for å klara å festa trossa

Masse sktryt frå Sea Troll – og god belønning. Sette kokken til ankervakt.
14:50:00 Utnemning til kaptein
16:00:00 Anna Viking – fyrste bår som kaptein 1977. Det gjekk mykje poteter ombord der...
18:32:00 Parley Augustson – Balder Grip ein tur, så vart båten flagga ut.
19:27:00 Sommaren 1982 – slepte isfjell ved New Foundland
20:50:00 Balder Davis – dykkarbåt, bygd om til kabellegging. For å læra dynamisk posisjonering
21:50:00 Mange var skeptiske til all instrumenteringa på Balder Davis
22:40:00 Meir om utvikklinga av dynamisk posisjonering – frå loddline til satelitt
23:55:00 Kabellegging var meir nervepirrande enn dykking
24:52:00 Gravemaskin på sjøbotnen
25:30:00 Utvikloinga av ROV – miniubåtar
26:24:00 Det var folk med bakgrunnfrå utanrikssjåfart som bemanna den fyrste supplyflåten
27:20:00 Mange sjøfolk var skleptiske til å begynna i Nordsjøen
28:10:00 Krisa i 1987 – Balder Davis varty arrestert og selt på tvangsauksjon – siste mann i land

29:26:00 Mongstad 1987 – transportkoordinator – seinare maritim inspektør i Hydro
30:36:00 Jobben som maritim inspektør – prosedyrer og planar for flytting av boreriggar
31:46:00 Utviklinga av skiftordningane – har det gått for langt på installasjonane?
33:00:00 Minne – då far ba om ferie etter 4 år ombord...
33:27:00 Pionertida – altfor lite motorkraft. Vart ikkje betre før befraktarane kravde det.
33:55:00 Anne Viking hadde 8000 HK, og ein baugtrust med 500 HK
35:15:00 I den fyrste tida måtte forsyningsbåtane fortøya i plattformane 
36:27:00 Lossa gjennom tre slangar – sement, olje og vatn. Interessemotsetningar ved dårleg vær
37:02:00 Farleg arbeid bak på hekken i dårleg vær – det hende at trossene måtte kuttast med øks
38:02:00 Det kunne bli svært lange vakter for skipperen viss styrmannen var uerfaren
39:46:00 Amerikanarane hadde ofte markeringsbehov
40:40:00 Pionertida: Amerikansk utstyr og tradisjon eigna seg ikkje for Nordsjøen.

Etter Ulstein 704 vart alt etter kvart betre – no er matroslugaren som ein gamal skipperlugar
42:20:00 Riggslep – Agadir til Gibraltar
43:45:00 Kunsten å slepa ein rigg og plassera ut anker
44:55:00 I starten var der ofte for få båtar - vi kravde 4 båtar med to anker kvar

Hydraulisk pelikankrok på hekken var eit stort framskritt.
46:30:00 Skipsførarforbundet kravde påbud – Kravet vart innfridd
47:40:00 Sjøfolk har alltid hatt sikkerheten i fokus. Etter kvar kom oljesektoren etter.
48:56:00 I starten var oljeriggane svarte – uråd å sjå om natta. Krav om gult belte på beina
49:55:00 Historia om korleis Sea Panther fekk namnet sitt
50:38:00 Pionertida i Aberdeen: Kunnskapsutveksling på tvers av rederi
51:40:00 Historia om då 16 norske fiskebåtar kom til stengd hamn i Aberdeen
53:13:00 Imperial Hotel – du kunne pluikke ut nordmennene etter heilflaskene på bordet
54:00:00 NRK-program frå Aberdeen - «Eg såg på fjernsynet korleis mannen din har det på sjøen...»
56:33:00 Store endringar i kulturen rundt alkoholbruk

58:49:00 Oljeselskap og sikkerheitsprosedyrer – SJA (Sikker jobbanalyse) godt eksempel. Men i dag har det gått for langt.
1 time
00:30:00 HMS er godt sjømannskap og sunn fornuft sett i system. Men knivforbod viser at reglar vert bestemt av folk utan arbeidserfaring
02:12:00 HMSfolk har makt – men no er dei på ville vegar. Det er blitt ulovleg å bruka sunn fornuft.
04:16:00 Det er farleg viss dei undergrev respekten for HMS-regelverket
05:16:00 Regelendringane då oljeverksemdaskulle utvidast nord for 62. breddegrad
06:14:00 Krav om likrom på supplybåtar – med naudutgang...
08:32:00 Utviklinga av standbybåtane – frå ombygde fiskebåtar til spesialbygde områdebåtar
11:20:00 Ikkje alle taklar å vera mannskap på standbybåtar
13:58:00 Esvagt - dansk rederi som har spesialisert seg på standbyflåte
15:27:00 Spesialisering av standbyflåten
17:05:00 «Du kuttar ikkje ut Brannvesenet sjølv om det ikkje brenner»
19:28:00 Røyrleggingsfartøy og kabelleggingsfartøy
21:45:00 Arbeidet som transportkoordinator på Mongstad – før Norhordlandsbrua
24:15:00 Over til Hydro Sandsli som maritim inspektør. Tre maritime avdelingar. Ansvar for standby-flåten
25:50:00 Ansvar for flytting av riggar «Aldri sett deg så lite som etter at du fekk jobb i land...»
26:40:00 Historie: Lettast oppklarte biltjuveri
28:18:00 Viktig med nettverket blant sjøfolk
30:13:00 Slutt på frynsegodene
31:20:00 Fisking frå plattform – Hydro hadde forbod pga miniubåtane. Statolil tilleg framleis fisking
32:20:00 Om samarbeidet mellom plattformsjef og maritime inspektør
34:49:00 Samarbeid med boresjef, som er øvste representant for oljeselskapet
37:00:00 Lange økter også under riggflytting
37:35:00 Då Hydro og Statoil slo seg saman, vart det gitt gode tilbod om avgang til alle over 58 år

Etablerte firma innan oljevern – øvingar, kurs og oppsamlingsoppdrag (Prestige og Full City)
40:57:00 Siste jobb (så langt): Inspeksjon av to båtar på Tenerife, etter passert 70 år
43:57:00 Slutt .

Svein Dåvøy

lagt inn 26. sep. 2017, 23:24 av Bjørn Enes   [ oppdatert 2. okt. 2017, 02:16 ]

Svein Dårud, født 1948, er oppvokst på Herdla. Ei øy i Hjeltefjorden som ble rekvirert  av tyskerne under andre verdenskrig grunnet sin strategiske plassering. Alle båter måte forbi Herdla. Tyskerne fikk derfra god oversikt over mulige trusler fra England. Øya skiller seg også fra sine naboøyer ved å inneholde mye sand. Derfor kunne tyskerne lage landingsstripe og øya fikk en egen flyplass.

Under tyskernes okkupasjon ble hele øyas befolkning tvunget til å flytte til venner og kjente. Kirketårnet ble revet og bygget brukt til ammunisjonslager.

Etter krigen og øyboerne fikk flytte tilbake, ble krigsårene noe de voksne ikke snakket om, og barna hadde mareritt om.

Svein forteller om sine minner fra oppveksten på øya. Hvordan han og kameratene solgte metall til skraphandleren, fasinasjonen over øyas sterke smed, spenningen når fjordbussen la til kai, og hvordan han selv etter å ha flyttet inn til byen som ungdom, aldri mistet sitt hjerte for havet. 

00:00:21 Presentasjon
00:00:46 Herdla rekvireres av tyskerne. Nordmenn evakueres. Bygde flyplass på kort tid.
00:05:16 Minner om flyplassen. Skrekkblandet fryd, ideelt for små gutter. Spennende.
00:07:00 Mangel på materiale i årene etter krigen. Guttene ble skraphandlere. Brukte fedrenes verktøy.
00:08:18 Skraphandlerbåten. Lukrativ butikk. Bygningsmateriale kunne gjenbrukes.
00:10:50 Tyskernes flyplass. Laget landingsbane av verdifull plank og sand.
00:12:55 Psykiske påvirkninger av krigen. Tause foreldre om dagen. Skremte barn om kvelden.
00:15:55 Mor i hjemmesykepleien. Ble påvirket av motstandsmennene hun møtte. Oppvokst med at alt tysk var forferdelig.
00:17:14 Attestene etter krigen. Handicap på arbeidsmarkedet uten attest.
00:18:57 Belastningen ved å jage bort bygdelaget fra Herdla.
00:21:10 Befolkningen lukket kjapt kapittelet om tyskerne på øya.
00:21:47 “Skal vi gå inn i de tunnellene?”.
00:23:00 Oppdaget at Herdla var så mye mer i 20-årene.
00:24:17 Skoletur til Herdla? Her er det jo ingenting å se!”.
00:27:05 Strilekultur. Var du stril så fryktet du å få bank fra byfolk.
00:30:10 Før flyttet striler til byen, nå flytter byfolk ut.
00:30:37 Havstril. Holder seg ved havet.
00:32:03 Før rodde folk over farefulle Hjeltefjorden.
00:33:02 Herdla kommune ble delt til fem. Kommunikasjon flyttet fra sjø til land.
00:36:13 Ingen telefon. Sentraldame Anne Cathrine koblet mor og far sammen.
00:39:09 Fjordbuss. Dengangs katamaraner. Forbindelse hver dag.
00:40:48 Dagsreise for å gjøre ærend i Bergen. Stas å reise før jul og se juleutstillingen.
00:43:40 Mor sans for kremfløte. Måtte stå først i køen når båten kom.
00:45:46 Smeden. Herdlas sterkeste mann i singlet. Kunne observere ham i timesvis.
00:47:42 Var ikke hester på Herdla. Smed lagde verktøy til båter og jordbruksredskaper.
00:49:28 Næringsgrunnlaget for slippen forsvant med fiskeflåten. Tilskudd til å senke fiskeskip.
00:50:30 Herdlas økonomi etter krigen. Forsiktige med økonomien selv om ingen fattigdom.
00:52:27 Konfirmasjonstid. Seksti konfirmanter fra alle øyene. Presten stilte oss etter størrelse.
00:56:25 Dans. Folk kom med båter fra fjern og nær. Piggtrådmusikken var kommet.
01:05:57 Dømmende kultur. Overdimensjonert synd i ha samkvem før giftemål.
01:09:10 Bedehuskultur. Kultur hang igjen fra Haugianerne. Vel strengt for mange.
01:12:00 Omreisende vekkelsespredikanter. Annen vinkling enn presten. Eide den strenge moralen.
01:18:40 Arven fra Hauge og hans etterkommere: Åndelighet, arbeidsomhet, og avstand fra alkohol.
01:19:46 “Plystring er å påkalle djevelen!”. Autoriteten Bestemor.
01:22:55 Radioens betydning. Sniklytting til popmusikk i programmet Luxenburg.
01:24:22 Fjernsynet. Løp over til naboen som hadde fjernsyn når det var sportsendinger.
01:25:42 “Ble aldri bymann i hjertet, selv om jeg flyttet til Bergen.”
01:32:08 Ble bevisst viktigheten av å beholde sin dialekt ganske tidlig. Personlig frigjøring i tyveårene.
01:36:30 Etter at oljen kom, stor betydning på selvfølelsen på Strilelandet. Bymann og striler og også mye tettere i dag.

Ernst Reiten Skage

lagt inn 25. sep. 2017, 09:12 av Bjørn Enes   [ oppdatert 25. sep. 2017, 14:02 ]

Ernst Reiten Skage ble født av norsk mor og tysk far i 1944 og vokste opp hos besteforeldrene på et småbruk i Kvikne, helt nord i Hedmark. Her fikk han merke stemplet som "tyskerunge", med mye mobbing. 

Som 14-åring flyttet han til moren og stefaren i Bergen og dro snart til sjøs. Det var i byssa han ville være, og han begynte da også som byssegutt, men skulle siden ta både kokke- og stuertskolen. 

Skage forteller livlig om livet til sjøs og i havnene. Etter mange år på båt gikk han inn i hotell- og restaurantbransjen, først i hjembygda, siden i USA. Restauranten han drev i Minnesota, ble kjempepopulær. Men så var det dette med arbeidstillatelsen, da.... 

Opptakene ble gjort 31.01. og 15.02.2017, og intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad.
 

Ernst Reiten Skage:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/230136090#t=1h1m20s ) 


00:00:00:00 Født i Trondheim i 1944.
00:00:15:00 Bombing av byen. Moren min var bare 18 år.
00:00:50:00 Mamma reiste med meg til Kvikne.
00:01:20:00 Jeg vokste opp på et småbruk hos besteforeldrene mine.
00:01:35:00 Søskenbarnet mitt var også tyskerunge.
00:01:50:00 Jeg ble mye mobbet.
00:02:15:00 Begynte på framhaldsskole.
00.02.25:00 Mamma hadde giftet seg.
00:02:35:00 Da jeg var 14 år, flyttet jeg til Bergen.
00:02:55:00 Det var en lang togtur.
00:03:30:00 Bergen var en stor overgang.
00:03:55:00 Fine busser. Bodde på Natlandsfjellet. Året var 1959.
00:04:15:00 Høye hus!
00:04:45:00 Leilighet med toalett og utsikt.
00:05:00:00 Jeg kom fra en landsby.
00:05:15:00 Jeg snakket innlandskstrøndersk.
00:05:50:00 Gjensidige språkvansker.
00:06:40:00 Mamma sa jeg skulle begynne å jobbe.
00:07:10:00 Min stefar var bussjåfør.
00:07:30:00 Grieg trykkeri trengte en løpergutt.
00:08:05:00 Ble etter hvert satt til å vaske trapper.
00:08:25:00 Jeg løp med penger til banken.
00:08:40:00 Måtte ha en annen jobb.
00:08:55:00 Jeg var tiltrukket av de store båtene.
00:09:35:00 Kom i prat med to sjømenn.
00:09:50:00 Så Statsraad Lemkuhl.
00:10:25:00 Turde først ikke si til mamma at jeg ville til sjøs.
00:10:50:00 Mamma sa jeg var for ung.
00:11:10:00 Kunne ikke komme ut før jeg var 15.
00:11:35:00 Kunne søke kongen i statsråd.
00:12:05:00 Jeg fikk plass likevel.
00:12:20:00 156 elever på skoleskipet "Statsråd Lehmkuhl."
00:12:30:00 Jeg ville inn i byssa.
00:12:45:00 Hadde lært mye om mat av bestemor.
00:14:05:00 Stuerten likte meg.
00:14:15:00 "Vil du servere kapteinen?"
00:14:30:00 Fikk ansvaret for pantryen til salongen.
00:14:50:00 Jeg fikk den flotteste jobben av alle.
00:15:05:00 Gikk ut med de beste karakterene.
00:15:15:00 To måneders kurs.
00:15:25:00 Jeg reiste ut på 15-årsdagen min.
00:15:40:00 Rederne kom og søkte etter folk.
00:15:50:00 Jeg ble messegutt på Molda County.
00:16:05:00 Mange førstereisgutter på Astrea til Rotterdam.
00:16:25:00 På kaia stod foreldrene og gråt.
00:16:50:00 De vinket til båten forsvant.
00:17:00:00 Guttene var spente.
00:17:45:00 I Rotterdam skulle det stå en mann med skilt.
00:18:25:00 Endelig fant jeg ham.
00:18:40:00 Det var den største båten jeg hadde sett.
00:18:55:00 Måtte løfte kofferten trinn for trinn.
00:19:40:00 Inn til stuerten.
00:20:10:00 Så mye rot på dekk.
00:20:25:00 Fikk en liten lugar med byssegutten.
00:20:45:00 Fikk mitt eget pantry.
00:21.10:00 Skulle servere underoffiserene.
00:22:00:00 Offiserene hadde egen messe. Mannskapet en annen.
00:22:20:00 Første tur gitt til Karibien.
00:22:35:00 Hadde med oss lastebiler og bulldozere.
00:22:50:00 Mange krigsseilere om bord.
00:23:05:00 Jeg røykte og drakk med dem.
00:23:35:00 Gikk i land.
00:23:45:00 Folk som dykket etter mynter.
00:24:20:00 På Martinique skulle vi være natten over. Fest.
00:24:45:00 Jeg ble tvunget med i land.
00:25:10:00 Ble plassert på en barkrakk.
00:25:40:00 Gutta danset på bordet.
00:26:10:00 Våknet opp hos en svart dame.
00:26:40:00 Kom meg om bord igjen.
00:26:55:00 Måtte opp i pantryen kl 7.
00:27:40:00 Videre til de andre øyene.
00:27:55:00 Hardhausene var knalltøffe.
00:29:00:00 De hadde vært ute i hardt vær.
00:29:35:00 Vi kom tilbake til Rotterdam.
00:29:45:00 County Line. Europa-Canada.
00:29:55:00 Stoppet på fiskebankene og fisket.
00:30:15:00 Fersk fisk til middag.
00:30:35:00 I Quebec lastet vi råjern.
00:31:15:00 Vi kom ut i Atlanteren.
00:31:30:00 Om natten begynte båten å riste.
00:31:50:00 Det var helt mørkt.
00:32:00:00 Bølger høye som fjell.
00:32:20:00 Ble slengt rundt på havet.
00:32:50:00 Deler fløy på havet.
00:33:20:00 Dører ble smadret.
00:33:40:00 Vi var på vei ned.
00:34:00:00 Prøvde å få ut vann.
00:34:25:00 Brann på midtskipet.
00:35:00:00 Helt sikkert 60 meter høye bølger.
00:35:20:00 Superorkan.
00:35:50:00 Ventet bare på å forsvinne.
00:36:05:00 Sjøen la seg etter 10-12 dager.
00:36:30:00 Fikk vannet ut. Båten var sterk.
00:37:00:00 Vi kom til Rotterdam, 3 uker forsinket.
00:37:25:00 De trodde vi var forliste.
00:37:50:00 På kaia kom sjømannskirken og velferden osv.
00:38:10:00 Det var et mirakel at vi kom inn.
00:38:20:00 Vi måtte mønstre av. Båten måtte repareres.
00:38:50:00 Jeg var hjemme fra mai til september.
00:39:05:00 Eventyret lokket.
00:39:30:00 Fikk en tankbåt som het Nora. Mønstret i Newcastle.
00:39:50:00 Det ble heldigvis bra vær over.
00:40:00:00 Mange krigsseilere også på denne båten.
00:40:15.00 Vi gikk opp til Minnesota.
00:40:50:00 Vi fikk i løsfart. Spennede.
00:41:10:00 Til Corpus Christi.
00:41:25:00 Jeg sparte til moped.
00:41:40:00 Mye drikking.
00:42:00:00 I Mexicogulfen gikk sirene. Mann over bord.
00:42:35:00 Dekksgutten hadde hoppet.
00:43:10:00 De gamle livbåtene hadde treplaner over.
00:43:30:00 Jeg var med og rodde i 2 1/2 time.
00:43:45:00 En forferdelig dag.
00:44:10:00 Jeg var stadig redd, siden jeg var tyskerunge.
00:44:20:00 Tøffinger mot stuerten.
00:45:25:00 De stjal all vaniljeessensen.
00:46:35:00 Jeg var lenge på denne båten.
00:46:50:00 Veldig mange kakerlakker!
00:47:25.00 De datt oppi brødene.
00:47:50:00 All alkoholen skremte meg.
00:48:00:00 Nyttårsaften på tur til Boston.
00:48:20:00 Jeg ble truffet da noen kastet en mugge. Spyttet tenner.
00:48:50:00 Fikk smertestillende. Ble bare verre.
00:49:10:00 Sykebilen stod på kaia.
00:49:25:00 Fikk bare tabletter først.
00:49:45:00 Tennene måtte ut.
00:50:10:00 Vi var skipskamerater.
00:50:30:00 Vi gikk med forskjellige ting. Olje. Korn.
00:51:05:00 Krigsseilerne var opptatt av å gjøre sjømann av meg.
00:51:30:00 De snakket aldri om krigen.
00:52:45:00 Mange krigsseilere holdt seg utenlands etter krigen.
00:53:10:00 Rykte som tyskerunge fulgte meg.
00:53:35:00 Jeg kom til å si at jeg var det en gang.
00:53:50:00 Han ville hive meg på havet.
00:54:20:00 Kom meg inn til kapteinen.
00:54:30:00 Han fikk en reprimande.
00:55:00:00 Man måtte lære seg å leve med det.
00:55:25:00 Jeg er stolt. Jeg gjemmer meg ikke.
00:55:50:00 Jeg ville skrive sannheten om meg.
00:56:10:00 Jeg hadde en mor som var hemmelighetsfull.
00:56:30:00 Jeg måtte si at jeg var broren hennes.
00:57:00:00 Hun nevnte ikke for noen at hun hadde en tyskerunge.
00:57:40:00 Jeg fikk oppreisning av staten.
00:58:00:00 Det gikk opp for meg at det ligger mer bak.
00:58:30:00 Jeg ble pisset på. Måtte drikke piss.
00:58:20:00 Jeg bærer ingen nag.
00:59:20:00 Jeg har vært gjennom en prosess.
00:59:30:00 Har hatt mye å være engasjert i. Født nysgjerrig.
01:00:00:00 Jeg har liksom ikke fått til den siste spikeren.
01:00:10:00 Jeg fikk aldri se min far.
01:00:30:00 Jeg har en stor familie i Tyskland jeg ikke har sett.
01:01:00:00 Vi var rundt 12000 tyskerbarn.
01:01:20:00 Jeg ville skrive bok. Mye krangling.
01:01:35:00 Måtte vente til mamma var død.
01:02:10:00 Jeg visste at jeg kom til å skrive en bok.
01:02:20:00 Mistet datteren min samtidig som mamma døde.
01:02:40:00 Det ble en tjukk bok.
01:03:15:00 Har med alle steder jeg har jobbet.
01:03:35:00 Visste først ikke hvor jeg skulle begynne.
01:03:50:00 Ville også ha med en historie om bestefar.
01:04:20:00 Tyskerne kom til Kvikne.
01:04:40:00 Dette var før jeg ble født.
01:04:50:00 Bestemor rømte med søskenbarnet mitt.
01:05:15:00 Bestefar måtte ta seg av gården.
01:05:50:00 Han var bestemt på å ikke bli drept.
01:06:05:00 Hadde skiene stående bak huset.
01:06:25:00 Rente av gårde ned til Orkla.
01:06:55:00 Skjulte seg mellom trærne.
01:07:05:00 Ble truffet i armen.
01:07:25:00 Naboene fikk tatt ham inn.
01:08:05:00 Tyskerne gjorde mye jævelskap i Kvikne.
01:08:20:00 Jeg var på flere båter, blant annet Hassel.
01:08:30:00 Var andrekokk i mange år. Tok kokkeskolen og stuertskolen.
01:08:45:00 Var i militæret i 3 1/2 år.
01:09:00:00 Jeg skrev til skoleminister Bjartmar Gjerde.
01:09:20:00 Ferdig utdannet stuert i 1976.
01:09:25:00 Hver sommer hjalp jeg til på gården i Kvikne.
01:09:40:00 1961: Kalt inn på hyrekontoret.
01:10:00:00 "Kan du lage lapskaus?"
01:10:20:00 En båt trengte kokk til én tur.
01:10:45:00 Jeg var 16 år.
01:11:05:00 Sa verken ja eller nei.
01:11:35:00 Båten het J.E.M. Næss
01:11:50:00 Den var kullfyrt.
01:12:05:00 En forferdelig båt.
01:12:35:00 Stefaren min sa nei, men jeg tok jobben.
01:12:45:00 Skulle til Sibir og hente trelast.
01:13:05:00 Byssa var kullfyrt.
01:13:35:00 Ved grensa kom det russiske soldater om bord.
01:14:00:00 Alle kameraene måtte leveres inn.
01:14:30:00 Kom til Igarka. Topp moderne maskiner.
01:14:45:00 Flere kvinner enn menn som jobbet.
01:14:55:00 Sjømannsklubb.
01:15:10:00 Dårlige veier. Busser uten vinduer.
01:15:35:00 Vi holdt på å fryse inne.
01:16:10:00 Verdens største isbryter.
01:16:30:00 Vi kjørte oss fast.
01:16:50:00 Verdens største atombombe.
01:17:10:00 Så atomskyene.
01:17:45:00 Hadde ikke nok mat om bord.
01:18:10:00 Det ble storm.
01:18:40:00 Hadde vi visst om bomben…
01:19:00:00 Fikk ikke komme inn i Bergen.
01:19:10:00 De var redde for radioaktivitet.
01:19:20:00 Provianten måtte leveres ute på fjorden.
01:19:30:00 Karantene også i København.
01:19:45:00 Jeg mønstret av.
01:20:15:00 Mange rare sjøfolk på den båten.
01:20:40:00 Byssa måtte holdes varm hele natten.
01:21:10:00 Vi fikk god betaling.
01:21:35:00 Fikk aldri bekymringsmelding angående strålingen.
01:21:55:00 Jeg mønstret på Trollgar i 1961.
01:22:15:00 Der hadde vi en stygg ulykke.
01:22:25:00 Tankene ble vasket ned.
01:22:45:00 En datt ned i tanken.
01:23:05:00 Hele skallen var kløyvd.
01:23:25:00 Fikk kontakt med et svensk passasjerskip.
01:23:55:00 Legebåten kom over og hentet ham.
01:24:25:00 Det var masse småhval rundt båtene.
01:24:40:00 3 1/2 time på operasjonsbordet. Ble sittende i rullestol.
02:25:00:00 Vi gikk med korn.
01:25:35:00 1962: Begynte hos Mowinckel igjen.
01:25:50:00 Mønstret på i Palma. Søramerika-linje.
01:26:10:00 Gikk hele kysten nedover.
01:26:25:00 Kupp i Buenos Aires.
01:26:45:00 Kunne se kanonhull i bygningene.
01:27:05:00 Damer på land.
01:27:25:00 Vi ble kjent med damene.
01:27:50:00 Faste barer.
01:28:00:00 Jeg begynte på en ny båt. Folga. Var 2. kokk.
01:28:15:00 Stakk meg på et torskebein.
01:28:30:00 Betent arm. Måtte på sykehus.
01:28:50:00 Jeg ble sendt hjem.
01:29:25:00 Var hjemme en liten stund.
01:29:45:00 Var kokk på Sognefjord en sommer.
01:30:30:00 Min første gang på passasjerbåt.
01:30:45:00 Mønstret på Hassel i Japan.
01:31:20:00 Lang flytur.
01:31:45:00 Propellfly over Nordpolen.
01:32:00:00 Måtte vente i Anchorage.
01:32:30:00 Tog fra Tokyo og ned til Ossaka.
01:32:50:00 Måtte spørre meg fram.
01:33:15:00 Det kom en taifun innover.
01:33:35:00 Hassel tilhørte rederiet Odfjell.
01:33:50:00 Fra Japan til Canada over Stillehavet.
01:34:15:00 Over hele Atlanterhavet, rundt Sør-Afrika.
01:34:40:00 Det ble et sjøliv uten like i Sør-Afrika.
01:35:35:00 Zulu-jentene i Mosambique.
01:36:10:00 Strengt raseskille.
01:36:25:00 Vi ble smuglet til jentene i en drosje.
01:36:50:00 Masse damer og mat.
01:37:10:00 Politiet kom om natten.
01:37:50:00 Ble tatt med til politistasjonen og var der i flere timer.
01:39:30:00 Jeg tok en siste tur i baren.
01:39:55:00 Noen begynte å sloss.
01:40:15:00 Jeg ble tatt igjen av politiet.
01:40:40:00 Ble satt på celle.
01:40:55:00 Jeg visste at båten skulle gå.
01:41:15:00 Under oss var lenkegjengen.
01:41:40:00 Det gikk flere dager.
01:42:10:00 Maten var fæl.
01:42:25:00 Jeg var der en ukes tid.
01:42:35:00 Norsk UD hadde vært inne i bildet.
01:43:00:00 Fly for å ta igjen båten.
01:43:35:00 Vi gikk opp gjennom Suezkanalen.
01:43:45:00 Jeg mønstret av i Europa.
01:44:00:00 Jeg har bilder av nesten alle båtene jeg har vært på.
01:44:30:00 Hvordan forpleiningen var organisert.
01:44:45:00 Menyene var stort sett de samme på alle båtene.
01:45:00:00 Forpleiningen måtte være etter været.
01:45:20:00 Lettere mat i varmen.
01:45:40:00 En typisk kaldværsmeny.
01:46:10:00 En typisk varmværsmeny.
01:46:35:00 La opp provianteringen etter turen.
01:46:50:00 Provianterte for alle tilfeller.
01:47:30:00 Frykt for kapring ved Vest-Afrika.
01:48:00:00 Jeg ble akterutseilt i Antwerpen.
01:48:25:00 Fikk midlertidig rom over en bar.
01:48:50:00 Kom hjem. Var blitt svartelistet.
01:49:25:00 Fikk reise langs Norskekysten i stedet.
01:49:45:00 Vi fraktet agn fra Ålesund til Lofoten.
01:50:00:00 Jeg var kombinert kokk, maskinist, styrmann.
01:50:20:00 Stod til rors alene over natten.
01:50:30:00 Gikk ut feil fjord en gang.
01:50:50:00 Vi var kamerater om bord.
01:51:20:00 Alle måtte ta vakter.
01:51:35:00 Jeg måtte selv flytte båten en gang.
01:52:20:00 1965: Man hadde funnet olje i Nordsjøen.
01:52:45:00 Det var behov for hjelpebåter.
01:53:25:00 Hadde ikke sjans til å hjelpe noen. For urolig sjø.
01:53:45:00 Jeg ble lam av redsel.
01:54:05:00 En bølge klarte å rette opp båten.
01:54:30:00 Vi gikk tilbake til Stavanger.
01:54:45:00 Jeg anmeldte rederiet til politiet.
01:55:20:00 De syntes nok det var i orden.
01:55:50:00 Hadde hatt utsettelse til militæret.
01.56:10:00 Bestemte meg for å avtjene førstegangstjenesten.
01:56:45:00 Jeg ønsket meg til marinen.
01:57:00:00 Jeg ble kokk på sjefsbåten.
01:57:20:00 De drev og bygget Pinguin-raketten.
01:57:50:00 Jeg var med og prøvekjørte raketten.
01:58:10:00 Stuertskolen. Dumpet. Måtte ta den om igjen.
01:58:50:00 Jeg hadde jo allerede vært kokk og stuert lenge.
01:59:20:00 Det var spesialister som holdt på med raketten.
01:59:30:00 Veldig mye hemmelighetskremmeri.
01:59:50:00 Tror raketten ble veldig populær.
02:00:10:00 Vi skjøt på gamle båter i Stavanger.
02:00:30:00 Hadde utsikt over utskytningen.
02:01:10:00 Tror ikke vi hadde noen ulykker.
02:01:30:00 Alt var topphemmelig.
02:02:05:00 Det var spennende og interessant.
02:02:30:00 Tur til Skottland.
02:03:00:00 Alt av ammunisjon skulle i land.
02:03:25:00 Stor prakt. Jeg laget snitter.
02:03:50:00 Noen store trailere på kaia.
02:04:10:00 Vi lastet spritkanner og sigaretter.
02:04:50:00 En fugl hadde kvitret.
02:05:00:00 Alt måtte av igjen.
02:05:25:00 Ville tilstander i marinen.
02:05:50:00 De hadde en hytte ute på en holme.
02:06:05:00 jeg var kokken.
02:06:25:00 Gryterett på hytta.
02:06:35:00 Offiserer og noen damer.
02:07:00:00 Ville fester.
02:07:10:00 Kona mi nektet meg å være med på dem.
02:07:25:00 Takket nei til tilbud om å bli løytnant.
02:08:25:00 For mye fest og alkohol.
02:09:20:00 De likte meg godt. Jeg holdt kjeft.
02:09:35:00 Jeg dimmet mai 1972.
02:09:45:00 Jeg var gift og hadde barn.
02:09:55:00 Stor dimmefest.
02:10:15:00 Reiste ut på Andvi.
02:10:30:00 Oljefart til USA og Kapp Verde.
02:10:40:00 Jeg var nå 1. kokk.
02:11:00:00 Telegrafisten og jeg gikk i land.
02:11:20:00 Vi kjøpte en skipshund.
02:12:00:00 Ingen om bord fikk vite om den før dagen etter.
02:12:20:00 Hadde godsnakket med skipperen.
02:12:30:00 Hunden var full av luss. Måtte bruke kakerlakkpulver.
02:13:00:00 Sandstorm i Suezkanalen.
02:13:10:00 I den persiske gulfen var det utrolig varmt.
02:13:40:00 Vi måtte sove på dekk.
02:14:00:00 Det var ingenting å gjøre i gulfen.
02:14:15:00 Jeg fikk blindtarmbetennelse.
02:14:40:00 Skulle proviantere i Japan.
02:15:00:00 Jeg skulle bære inn en skrott.
02:15:10:00 Sprukken blindtarm. Ble operert.
02:15:55:00 Et bittelite arr. Kun 2 sting.
02:16:15:00 Sykebesøk.
02:16:35:00 Var ønsket om bord igjen.
02:17:00:00 Fikk leilighet med basseng i Japan.
02:17:30:00 Bodde der i mange uker.
02:17:55:00 Rederiet tok godt vare på meg.
02:18:30:00 Ble godt kjent i Yokohama.
02:19:00:00 Det var en del norske båter der.
02:19:20:00 Så kom jeg om bord i båten igjen.
02:19:30:00 Skipshunden kjente meg igjen.
02:19:55:00 Dette var under Vietnamkrigen.
02:20:05:00 Mye penger å tjene for sjøfolk i krigen.
02:20:20:00 Jeg og en kompis ville verve oss.
02:20:30:00 Amerikanerne hadde en camp i Yokohama.
02:20:55:00 Vi mønstret av på en filipinsk øy.
02:21:10:00 Tok drosje til Manila.
02:21:30:00 Kjøpte snop til unger på veien.
02:21:55:00 Taxisjåføren ordnet et sted til oss i Manila.
02:22:25:00 Hver vår leilighet i Mayflower Inn.
02:22:45:00 Skulle være der i 14 dager.
02:23:10:00 Kompisen min skulle ut et ærend.
02:23:25:00 Så ham aldri igjen.
02:23:35:00 Meldte til Norske sjømannsklubben.
02:23:50:00 Fikk beskjed om å holde meg inne.
02:24:05:00 De hentet meg.
02:24:45:00 Jeg skulle til Japan.
02:25:05:00 Ble kjørt med politieskorte.
02:25:45:00 Passet på meg til jeg var på flyet.
02:26:05:00 Var så sliten. Jeg kollapset i Japan.
02:26:35:00 Var så alene.
02:26:55:00 Tok drosje ned til Yokohama.
02:27:25:00 Der tok de vare på meg.
02:27:50:00 Vanskelig å få jobb igjen.
02:28:00:00 Båten Gray Master.
02:28:25:00 De trengte en messemann.
02:29:00:00 Snakket med kapteinen.
02:29:15:00 Han ordnet med papirene.
02:29:25:00 Ble etter hvert kokk på båten.
02:29:35:00 Traff ei indianerjente i Canada.
02:30:00:00 Fikk den verste kjønnssykdommen jeg har hatt.
02:30:15:00 Fikk karantene på båten. Syfilis.
02:30:35:00 Ble lagt inn på sykehus i Japan.
02:30:50:00 Sa til meg selv at jeg ikke ville være til sjøs mer.
02:31:05:00 Fikk gratisbillett til Norge, til Oslo.
02:31:20:00 Jeg var flau over sykdommen.
02:31:35:00 Registrerte meg på sjømannskontoret i Oslo.
02:31:40:00 Det var nå jeg ble akterutseilt i Antwerpen.
02:32:20:00 Jeg begynte på Norge-Rhin-linjen
02:32:40:00 Vi seilte på Rhinen.
02:32:55:00 Ble kalt smuglerlinjen.
02:33:05:00 Vi gikk mye med aluminium.
02:33:25:00 Måtte opp Rhinen når det var lavvann.
02:33:45:00 Vi smuglet blant annet kjøtt.
02:34:30:00 Smuglet også vodka og sigaretter.
02:35:00:00 Jeg var på båten Kanutta.
02:35:15:00 Laget et smuglekammer.
02:35:45:00 Hadde avtale med noen i Fredrikstad.
02:36:00:00 Igjen var det en fugl som hadde kvitret.
02:36:25:00 Politi på kaia.
02:36:40:00 Vi ble arrestert og fikk bot.
02:37:10:00 Tollerne ville ha vakt om bord.
02:37:25:00 Ble sjenket.
02:37:50:00 Full da vi kom til Oslo.
02:38:05:00 Mønstret av i Oslo og dro til Bergen.
02:38:15:00 Hadde vært i Østersjøen.
02:38:35:00 Sjøen var helt blank.
02:39:00:00 Plutselig så vi en UFO.
02:39:20:00 Skjønte egentlig ikke hva vi så.
02:39:45:00 Plutselig var den tilbake.
02:40:00:00 Jeg rakk ikke å ta bilde.
02:40:15:00 Kapteinen rapporterte inn til Malmø.
02:40:20:00 To F16-fly gikk opp for å se.
02:40:45:00 Litt av en opplevelse.
02:40:55:00 Fikk tilbud om å fortsette i rederiet. Kjemikaliefart.
02:41:25:00 1970-tallet.https://vimeo.com/230136090#t=2h41m25s
02:41:40:00 Brage Atlantic var min siste båt.
02:41:50:00 Fraktet vin.
02:42:15:00 Kjemikaliene var så farlige at vi måtte vente med å ta inn maten.
02:42:45:00 Vet ikke hva slags kjemikalier det var.
02:43:05:00 Vi fikk bare vite bokstaver.
02:43:20:00 Du ble jo nervevrak av det.
02:43:40:00 Kjemikaliene utvidet seg i varmen.
02:44:10:00 Helte ut i havet.
02:44:30:00 Skipperen ble nervevrak.
02:45:00:00 Vi måtte inn i safen.
02:45:25:00 Måtte ha konjakk om kvelden for å få sove.
02:46:00:00 Orkla-utbyggingen.
02:46:25:00 Filippinene overtok sjøfarten.
02:46:40:00 Jeg ville hjelpe hjembygda mi.
02:47:15:00 Jeg ville bygge hotell og alpinsenter i Kvikne.
02:47:30:00 Snakket med ordføreren.
02:47:45:00 Jeg måtte ha penger.
02:49:00:00 Jeg fikk ikke lån.
02:49:15:00 Müller hotell hadde søkt etter folk.
02:49:50:00 Samtidig pratet jeg om hotellet.
02:50:00:00 Et gammelt hus ble revet.
02:50:25:00 Tilbud om å bli direktør ved Ørskogfjellet hotell.
02:50:50:00 Stuertpapirene var det samme som hotelldirektørpapirer.
02:51:25:00 Jeg gjorde alt sjøl.
02:51:35:00 Fikk kontrakt på hotell i Kvikne.
02:52:00:00 Så kom misunnelsen tilbake.
02:52:05:00 Jeg var jo tyskerunge.
02:52:20:00 Stygt brev om damehistorier.
02:52:50:00 Så fikk jeg sparken.
02:53:15:00 Det var kjøkken og resepsjon i ett.
02:53:50:00 Krefter i Kvikne lå bak.
02:54:10:00 Ungene mine ble mobba.
02:54:30:00 Reiste tilbake til Bergen. 1981/82.
02:56:00:00 Vi kjørte av veien og gikk rundt.
02:56:25:00 En trailersjåfør stoppet og hjalp oss.
02:57:00:00 Katten var også med.
02:57:30:00 Bilen på verksted.
02:57:40:00 Kunne kjøre videre til Bergen.
02:58:00:00 Vi hadde leid et hus i Bergen.
02:58:20:00 Svogeren in hadde kjøpt et hybelhus.
02:59:00:00 Jeg leide og pusset opp hybelhuset.
02:59:20:00 Cateringkompani.
02:59:35:00 Leide to ferdigmatbutikker og kjøkken.
02:59:55:00 Vi hadde nok å gjøre.
03:00:10:00 Vi måtte betale så mye i skatt.
03:00:45:00 Skulle i bryllup i USA.
03:01:05:00 Vurderte en framtid der.
03:02:00:00 Familien ville flytte dit.
03:02:20:00 Fikk problemer med arbeidstillatelsen.
03:02:55:00 Jeg lette etter jobb der.
03:03:15:00 En internasjonal restaurant i St. Pauli i Minnesota.
03:03:35:00 Fikk begynne der.
03:04:05:00 Ble kjøkkensjef og søkte om green card.
03:04: 45:00 Kom på jobb en morgen.
03:05:00:00 Eieren var ikke der. Hadde stukket.
03:05:15:00 Skattemyndighetene hadde plombert døra.
03:05:40:00 Kona og alle tre ungene var allerede kommet over.
03:06:00:00 Vi hadde kjøpt oss hus.
03:06:30:00 Den jobben var jo så bra!
03:07:30:00 Jeg ville åpne restaurant selv.
03:07:45:00 Fikk tak i lokaler.
03:08:00:00 Hadde vikingaftener.
03:08:35:00 Restauranten ble kjempepopulær.
03:09:00:00 Hadde fått restaurantlisens.
03:09:25:00 Jeg tjente så mye at jeg måtte kjøre pengene i banken.
03:09:45:00 Åpnet en deli og lagde iskrem.
03:10:20:00 Hemmeligheten var litt kahlua i isen.
03:10:55:00 All maten var laget fra scratch.
03:11:25:00 Jeg og en annen dannet aksjeselskap.
03:12:00:00 Narkotikasalg foran restauranten.
03:12:30:00 Partneren underslo penger.
03:13:00:00 Jeg hadde en restaurant nummer to på hånden.
03:13:30:00 Han rapporterte meg inn til myndighetene.
03:13:50:00 Rettssak.
03:14:40:00 Vi hadde jo hatt store planer.
03:16:10:00 Hver kveld hadde jeg en spesialitet på menyen.
03:16:35:00 1986 ble vi deportert.
03:16:50:00 Hadde ingen steder å gjøre av oss.
03:17:10:00 Fikk endelig jobb på et hotell i Øystese.
03:17:40:00 Hele familien fikk jobb.
03:18:00:00 Vi ville tilbake til USA.
03:18:15:00 Jeg skrev til presidenten.
03:18:40:00 Fikk svar fra en sekretær.
03:18:55:00 Måtte komme meg helt på toppen.
03:19:10:00 Vi la opp mye penger.
03:19:25:00 Reiste på ny til USA i 1988.
03:19:30:00 Ble stoppet i Miami.
03:19:50:00 Men vi kom inn på turistvisum.
03:20:00:00 Jeg hadde investert 50 000 kroner i real estate company i Florida.
03:20:40:00 Han var en stor kjeltring.
03:21:50:00 Hørte om et finsk bakeri på radioen.
03:22:10:00 Fikk jobb der.
03:22:30:00 Rikfolk kunne hjelpe med green card.
03:23:00:00 Jeg jobbet for en millionær. Dupont.
03:23:15:00 Han kunne ordne med det grønne kortet.
03:23:45:00 Han var gift med en av de rikeste i verden.
03:24:00:00 Han hadde jobbet for Churchill.
03:24:40:00 Kona var død like før jeg møtte ham.
03:25:00:00 Han eide en hel by i Pennsylvania.
03:25:15:00 Han hadde måttet forlate England.
03:26:00:00 Han var venn med dronningen av England.
03:26:35:00 Han fikk nok greie på at jeg var tyskerunge.
03:27:00:00 Jeg fikk sparken.
03:27:50:00 Vi fikk jobb hos en som hadde klesfabrikker.
03:28:35:00 Jeg ble advart mot å jobbe for Trump.
03:29:25:00 Arbeidsgiveren hadde venner overalt.
03:29:45:00 Jeg måtte stille opp når som helst.
03:30:10:00 De spurte om jeg kunne lage mat til et selskap.
03:30:25:00 Hummer på grillen.
03:30:40:00 Grassgrillene ville ikke starte.
03:31:15:00 Men de hadde flott kjøkken.
03:31:25:00 Jeg reddet selskapet.
03:31:50:00 Privatfly og mercedes.
03:32:20:00 Han hadde alt du kunne tenke deg.
03:32:40:00 Han ville at jeg skulle jobbe for ham.
03:33:30:00 Kona hans hadde leddgikt. Han var ikke ok.
03:34:45:00 Gikk tilbake til enken etter han med klesfabrikkene.
03:35:20:00 Jeg ville videre med livet.
03:35:30:00 Jeg ville ta patent på en trekubbe.
03:36:00:00 Ble innkalt til patentkontoret.
03:36:10:00 De ville ha 9000 dollar.
03:36:35:00 Fikk låne penger av enken.
03:36:55:00 Så på nyhetene.
03:37:05:00 Et falskt patentkontor som hadde lurt en haug med folk.
03:37:30:00 Jeg gikk til advokat.
03:38:00:00 Har fått pengene igjen.
03:38:35:00 Jeg begynte i et telefonkortselskap.
03:39:00:00 Det ble stor business.
03:39:20:00 Vi fikk kredittkort.
03:40:00:00 I 2001 ble min mor syk.
03:40:30:00 Datteren vår fikk kreft og ble operert to ganger i USA.
03:40:50:00 Det var en trist slutt på tiden i USA.
03:41:00:00 VI hadde startet catering og vaskebyrå.
03:41:20:00 Vi reiste hjem til Norge for godt.
03:41:35:00 Mor døde på Røde Korsen.
03:41:40:00 Fire år siden datteren vår døde.
03:41:55:00 Jeg har vært nesten på toppen så mange ganger.
03:42:00:00 Nytt prosjekt. Sjøfarernes aldershjem.
03:42:40:00 Jeg vil gjøre det til museum.
03:42:50:00 Stiftelse bygget opp av sjømenn.
03:43:25:00 Jeg vil ha et nytt styre.
03:44:00:00 Vil ha verdiene tilbake.
03:45:00:00 Jeg var utsatt for flere ulykker da jeg var ung.
03:45:25:00 Fikk gulsott da jeg var 18 år.
03:46:00:00 Alt står i boka jeg har skrevet.
03:46:30:00 Kjærlighetsbrev min far skrev til min mor.
03:46:50:00 Trist at jeg aldri fikk se min far.
03:47:40:00 Vi har bodd på Nordnes i 11 år.
03:48:20:00 Bergen er jo en sjøfartsby.
03:50:00:00 Vil ha et museum folk kan bo i.
03:51:10:00 Gullalderen til sjøs.
03:51:40:00 Da jeg begynte til sjøs, var det litt mer sparsomt med maten.
03:52:00:00 21 kr per dag da jeg var stuert.
03:52:40:00 Vet ikke hvordan det er i dag.
03:52:50:00 I Nordsjøen sløses det.
03:53:20:00 Båtene flagget ut fordi det ble for dyrt med norsk mannskap.
03:53:35:00 Jeg gikk alle skoler på Nordnes.
03:54:15:00 Tror vi var over 30 i mannskapet på Palma.
03:54:15:00 På Andvi var vi 42 mann.
03:54:40:00 Stort mannskap.
03:54:50:00 Under stuerten var det byssegutt, 2 kokker og messegutt/-pike.
03:55:00:00 Det var flere messer.
03:55:30:00 Oppdelingen var nok slik helt til slutten av 1960-tallet.
03:56:10:00 Alt ble slått sammen.
03:56:50:00 "Jernkua".
03:57:10:00 Blandet melkepulver og smør. Det ble veldig god melk.
03:58:25:00 Hadde kjøl og frys.
03:58:45:00 Store proviantrom.
03:59:30:00 Steamkjeler.
04:01:04:00     Slutt

Kim Nga Dao Bratland - Publisert 17/8-2017 på www,memoar.no

lagt inn 14. aug. 2017, 02:03 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. aug. 2017, 05:39 ]

Du finn den nye sida sida til Kim her: http://www.memoar.no/bergen/kimngadaobratland

Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i 1975, flykta fleire og fleire i familien. To sysken overlevde dramatiske flukthistorier, ein bror kom til Kanada og ei syster kom til Australia. 

Sjølv forsøkte ho og å flykta i 1981, men mislukkast. I staden fekk ho arbeid ved eit dukketeater i Saigon. Ho hadde gått i fransk skule, og snakka både fransk og engelsk. Difor vart ho tolk når teateret eller kulturdepartementet fekk besøk. Slik kom ho i kontakt med nordmannen som i dag er mannen hennar. Dei gifta seg i 1993, og ho fekk flytta til Noreg året etter. 

Ho arbeidde hardt for å læra seg norsk, fekk arbeid i ein barnehage i 1996 og på Møhlenpris skule i -98. Der arbeider ho framleis. Ho fortel om møtet med norsk mat, norsk språk, norsk kultur, religiøsitet og dilemma med å leva mellom kulturar. 

Ho reflekterer om identitet, om sonen som har budd 12 år i Vietnam, sju år i Noreg, 16 år i London - og som nå skal flytta til Australia. Og ho delar tvilen sin om kor ho sjølv skal gravleggjastnår den tid kjem. 

Memoaret er ein del av samarbeidsprosjektet «Rom for møter» der Bergen offentlige Bibliotek og Memoar deltek. Opptaket vart gjort 7. august 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort dokumentasjonsarbeidet i etterkant.


Kim Nga Dao Bratland:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/229578917#t=132m29s ) 




00:00:00 Presentasjon: 62 år, frå Vietnam, gift i Noreg, ein son
01:17:00 Kjem frå ein stor familie Mor og far flytta til Australia i 1989
02:08:00 Eg flytta til Noreg i 1994. Mor syntest det var svært langt bort
03:20:00 på grunn av krigen vart me splitta i mange land
04:10:00 Mor og far kom frå nord-Vietnam, men flytta til sør i 1931
04:31:00 Me gjekk på fransk skole, og snakkar mest fransk
05:12:00 Eg vart fødd under ei trapp, bak sandsekker
06:10:00 Eg opplevde krig rundt huset, sjølv om me budde midt i Saigon
07:30:00 Vietnam har vore dominert av andre i tusen år
08:00:00 Men egentlig hadde eg ein trygg middelklassebarndfom.
08:40:00 Etter 1975 opplevde vi et system som kontrollerte alt
09:55:00 Vi mista huset og bilen – alt vart gitt til dei som ikkje hadde
10:48:00 I 1978 vart huset konfiskert. Vi mista alt
11:20:00 Vi klagde, og fekk tilbake baksida av huset – men ikkje framsida
12:13:00 Til sist måtte mor reisa frå huset og ut av Saigon
12:40:00 Svigerinne hadde hus på landsbygda
13:00:00 Me klarte å selja huset i Saigon
13:40:00 Syster og bror flykta i 1979. Det tok eit år før me fekk høyra om han.
14:20:00 Berre 16 av 70 flyktningar io hans gruppe overlevde. .
15:47:00 I 1980 flykta syster mi. Ho var gravid. Dei vart funne av russisk båt.
17:07:00 Myndighetene i Malaysia slepte båten ut att frå land tre gonger
17:57:00 Ho kom til Australia i 1980. Mor kom dit i 1980
18:22:00 Eg forsøkte også å flykta. Men eg hadde uflaks.
20:38:00 Me fekk feil signal frå båten – om morgonen måtte me gå tilbake
21:38:00 Eg gjekk på universitet før 1975. Etterpå søkte eg pedagogikk.
22:20:00 Då me mista huset i 78 måtte eg også slutta på universitetet
22:35:00 Eg søkte jobb på dukketeater i Saigon. Jobba der i 16 år
23:15:00 Eg var tolk for gjester til Kulturdepartementet. Slik møtte eg min mann.
24:33:00 I 1993 kom han på besøk i 1993. Då gifta me oss. I -94 kom me hit
25:14:00 Eg forsøkte å fortelja min mann kva eg har opplevd etter 1975
25:52:00 i Noreg vart eg arbeidslaus for fyrste gong i mitt liv.
26:19:00 Fyrst fekk eg støtte til eit dukketeaterprosjekt saman med BIKS -
26:31:00 «Kvifor gret sola?»
26:53:00 Eg fekk jobb i barnehage i 96, og i 98 på Møhlenpris skule.
27:43:00 Eg måtte slutta med dukketeater. Det var vanskeleg å koma inn i miljøet.
28:35:00 Men eg trivdes med bvarnehage og skule, og laga dukketeater der
29:00:00 Fyrste dag i Noreg: Det var så kaldt at eg ikkje klarte å snakka.
30:09:00 Eg møtte svigermor og fekk fårikål. Norsk mat var spesiell....
32:13:00 Eg ville læra norsk: Såg på fjernsyn, snakka, hang lapper overalt
33:23:00 Nygård skule - seinare tok eg norsk gramatikk på universitetet
35:05:00 Skriftleg norsk går bra – nå rettar eg mannen min side skrivefeil...
36:27:00 Meir om Nygård skule
37:13:00 Norsk kultur liknar på fransk – bortsett frå maten..
37:28:00 U -Y – Æ – Ø og preposisjonane er problemet på norsk-
39:50:00 Norske ordtak
40:54:00 Vietnamesiskie ordtak er ulike
41:46:00 I norsk kultur prøver folk å forstå andre – til og med born
43:12:00 Men samtidig er der lite respekt i Norge. Ville helst ha noko midt mellom
44:19:00 En elev sa «Flytt deg!» til ein lærar
44:40:00 Sonen min bukka til læraren i staden for å ta han i handa
44:45:00 Han gret, for han fekk ingen lekser. Norsk skule er veldig lett....
46:16:00 Norske barn er flinke med engelsk og musikk
47:40:00 Lite kontakt med andre vietnameserar
48:00:00 Vietnameserar samlar seg ofte i avgrensa område – og har nesten berre kontakt med kvarandre
48:34:00 Det er lettare for dei eldre – men vanskeleg for ungane
49:30:00 Det er viktig å finna ein balanse mellom kulturane
50:21:00 Sonen min snakkar vietnamesisk som ein liten gut
52:25:00 Dilemma – når du har jobb, er det vanskleleg å reisa mykje heim
53:50:00 Neste generasjons identitet kan bli vanskeleg
54:18:00 Kor skal eg bu som pensjonist?
54:50:00 Kor skal eg begravast?
55:55:00 For neste generasjon vert kanskje ikkje så vanskeleg
57:37:00 Eg er buddist. Eg trur alle religionar har same grunnregel.
58:36:00 Min mann er protestant. Men nå vil han bli buddist
58:47:00 Det er ikkje problem å gå i kyrkje eller moske eller tempel
60:24:00 Forskjell mellom «ghetto»-barn og barn av blanda ekteskap
61:37:00 Bakgrunn i fransk skole
63:10:00 Vietnamesisk gruppe fokusert på rikdom og fasade.
63:50:00 Då eg søkte jog fekk jobb, trudde mange at eg fekk jobb pga min mann
64:50:00 Eg tenkte det var viktig å læra norsk og være sjølvstendig
65:40:00 Når ein kjem til ein nytt land, er det enkelt å omgås landsmenn, men då vert det vanskeleg å klara seg
68:19:00 Nordmenn er ikkje så opne som britar eller amerikanarar
69:20:00 I USA eller storbritania er folk vennligare enn i
70:14:00 Mange spør meg kor eg kjem frå. Det er ikkje uhøflig.
71:53:00 Eg er vand til å vera open.- nyssgjerrighet
73:49:00 Folk som reiser mykje er opnare enn folk som ikkje reiser.
74:25:00 Vanlige folk i Vietnam veit ikkje noko om Noreg – men det endrar seg
75:19:00 Det er betre å leva i Vietnam nå. Men ein må ikkje snakka om politikk.
73:35:00 Myndighetane forstår at dei som reiste sender pengar heim
77:38:00 Dei som reiser ut er unge folk frå middelklassen-.
78:16:00 Folk frå landsbygda reiser ikkje ut.
79:09:00 Etter 1975 til ca 2000 var Vietnam lukka. Etter 2000 er det opnare
80:38:00 Etter at grensene vart opna, reiser folk meir – også som turistar
81:45:00 Folk som hadde flykta kom heim, mange andre fekk lyst å reisa.
83:25:00 Mange unge vil reisa or å studera og arbeidea – og så dra heim att
84:40:00 Framtida – økonomien er opnare, men ellers er lite endra.
85:59:00 Noen deler av norsk innvandringsdebatt er viktig.
26:35:00 Det er ikkje rett å reisa attende på feire til eit land du har flykta frå
88:53:00 Eg reiste for eg ville bu ein stad der eg kunne tenkja fritt. Eg har ikkje det nye flagget.
90:45:00 Sonen min er ikkje lenger knytta sterkt til budhismen
91:52:00 Migrasjonsbakgrunn er ein fordel når eg skal læra borna om toleranse
93:18:00 Dette er også ein fordel når me snakkar om religion
95:28:00 Borna er interesserte i å høyra -fd.eks om ulike gravferdskikkar
96:45:00 Borna sa «Du snakkar ikkje norsk» -
98:39:00 Eg har aldri opplevd vanskar med å vera utlending
99:14:00 Berre ein gong ville ei dame ikkje sitja ved sida av meg.
100:12:00 Min mann føler at nokre trur han har «kjøpt ei kone» i Asia
101:02:00 Eg vart fotfylgd i ein butikk -ekspeditøren trudde visst at eg ville stela
102:02:00 Men ellers har ingen snakka nedlatande til meg.
102:27:00 Somme trur at innvandrarar tar jobben frå folk. Men kven vil ha dei jobbane viss dei ikkje må?
103:45:00 Min son har f.-eks. Skapt sin eigen arbeidsplasas.
106:13:00 Eg har framleis sterk knytting til Vietnam, men vil aldri attende. Eg veit ikkje kor eg vil gavleggjast
108:34:00 Eg trur ikkje eg vil gravleggjast i Vietnam
109:42:00 SLUTT

Gunda Kārkliņa - publisert på www.memoar.no 16/8-2017

lagt inn 8. aug. 2017, 01:39 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. aug. 2017, 05:41 ]

Du finn den nye sida til Gunda her: http://www.memoar.no/bergen/gundakarklina

Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera, helsa Partiet og svara på spoørsmål om samfunnsliv og politikk. Men dei levde eit liv heime, og eit anna ute og på på skulen. Dei feira jul og påske i løynd, og når dei vaksne kom saman og drakk brennevin, song dei latviske fridomssongar. 
Ho tok lærarskulen og kom til Riga i 1987. Då var det begynt med demonstrsjonar rundt fridomsstatua. Då song dei ope for alle, sjølv om dei risikerte arrestasjon. Det var m,eir og meir spent, heilt fram til barrikadetida i 1991. Den 7. januar, den mest dramatiske dagen av dei alle, låg ho på sjukehus og fødde dotter si. Etter fridomen var livet vanskeleg - men det var likevel ei stor glede i alle. Det var ikkje før ti år seinare, når alt tok til å gå betre, at folk tok til å klaga. 
Sjølv kom ho til Noreg fyrste gong i 1993, ho fekk eit friår på Birkeland Folkehøgskule i Agder. I mange år var ho i Noreg på sommarjobb. Ho hadde alltid dotteras med - pog kdlå ho vart vaksen og skulle studera, søkte ho seg til Bergen. Der fylgde Gunda med.
 "Noreg har blitt det andre heimlandet mitt", seier ho. "Nokre menneske må leva mellom to land.." 

Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 7. juni 2017. Intervjuar var Bjkørn Enes frå Memoar. Intervjuet er ein del av dHordaland Fylkesbibliotek og Memoar sitt prosjekt "Rom for møter" - sjå Migrasjon.Memoar.no.

Gunda Karklina:



Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/228782404#t=33m40s ) 




00:00:00 Kjem frå Tirza i det austlege Latvia

Hadde sykkel då ho vart ungdom

Akte mykje og gjekk på ski om vinteren
02:04:00 Vaks opp i eit tidlegare menighetshus
03:15:00 Det var eit murhus og ganske fint med vakre syrinbuskar
03:45:00 Pappa var busssjåfør og seinare meklanikar. - mor arbeidde på apotek
04:15:00 Farmor og farfar passa oss då me var små
04:48:00 Dei hadde stort hus med fin hage – ho som eigde det hadde reist til USA
06:25:00 Farmor var veldig fin dame. Hadde berre tre års skulegang men snakka tre språk
07:06:00 Farmor flytta frå Polen då ho var 29 år . .
08:32:00 I sovjetisk tid arbeidde dei vaksne i Kolkhos – (Kollektivbruket)
09:10:00 Farmor sang mykje, og fortalte om krigen og då ho arbeidde for ein lege i bygda
10:20:00 Legen vart deportert til Sibir etter krigen og kom aldri attende
. Fafar elska meg høgt. Han las og fortalde eventyr. Alle ville ha han då han var ung
12:30:00 Han var møllar då Latvia var fritt – før krigen. Dei som eigde mølla vart og deporterte
13:30:00 Kanhende pappa hugsar om nokon kom attende frå Sibir
13:59:00 I Sovjetisk tid var dei redde for å fortelja
14:50:00 Når dei drakk brennevin, fortalde dei litt. Då song dei latviske fridomssongar.
16:20:00 Julefeiring var forbode då eg vaks opp. Men me feira hemmeleg jul.
17:50:00 Trur fleire feira jul, men eg har ikkje snakka med nokon om det.
18:05:00 Nyttårsfeiring var vanlig i Sovjetunionen. Me hadde nyttårsferie
18:48:00 Ein gong tok mor oss med i kyrkja i jula. Etterpå vart ho kalla inn til rektor
20:20:00 Alle var med i Unge pionerar – me lærte å marsjera og å helsa Partiet
21:30:00 i vidaregåande skule vart nokre med i den kommunistiske ungdomsorg – men ikkje alle.
22:20:00 Det var egentlig ganske greit å vera med i pionerane.
23:10:00 Men nå ser eg det som opplæring i kommunisme – alle måtte vera med
23:50:00 Ein gong fortalde i jente at dei hadde feira påske – på Lenin sin bursdag
26:00:00 Ei verd var heime – ei anna verd var på skulen.
27:10:00 Eg høyrde lite om krigen. Berre at det var velferd då Latvia var fritt før krigen.
27:40:00 Under krigen var nokre på latvisk fridomsside og andre var på den kommunistiske sida.
28:05:00 Morfar var på den kommunistiske sida – han blei skoten av dei som sto for det frie Latvia
29:00:00 Vanskeleg å seia kvifor morfar valde sovjetisk side.
29:50:00 På grunn av han vart ikkje mamma sin familie deportert etter krigen.
30:45:00 Mormor tok oss alltid med til morfar si grav.
31:42:00 Mi syster hadde ei venninne som kom heim att frå Sibir
32:50:00 Litt rart – eg får tårer i augene av desse spørsmåla
33:40:00 Utdanning: Eg likte pionerleiaren. Ho var lærar. Det ville eg og bli.
34:37:00 Reiste til Liepaja for å studera pedagogikk.
35:19:00 Det var gratis å studera i Sovjetperioden.
35:40:00 Liepaja var ein flott by. Vintrane er milde. Mange fine soldatar der – men lite kontakt
37:30:00 Studerte frå 83 til 87. Dei siste åra greip ideen om uavhengighet om seg. .
37:49:00 Skitrenaren vår var veldig oppteken av Latvias historie og kunst og fridom
39:49:00 Flytta til Riga i 1987 – fridomsrørsla var begynt då.
40:15:00 Min kjæreste var også opptatt av fridomen. Han las ulovleg litteratur.
41:00:00 Me gjekk på møter ved fridomsstatua for å synga latviske songar
42:00:00 Me var ikkje redde – me ville bli fri Mange unge, men mest folk i 50-åra
42:25:00 Song er viktig i Latvia. Me song oss til fridom
44:18:00 Me song alltid - dei gamle songane vert borte nå
46:10:00 Det er berre tretti år sidan barrikadane vart reiste i Riga...
46:45:00 Den viktigaste dagen i barrikadetida -7. januar – vart dotter mi fødd
48:50:00 Nokre vart skotne, ikkje så mange. Og i 1991 vart me heilt frie
49:20:00 Femti år under Sovjetunionen – og så plutselig fridom
49:44:00 Rockeoperaen «Lāčplēsis» vart viktig i fridomsrørsla
50:45:00 Sjølv om butikkane var tome, var folk stolte og glade for å leva
53:20:00 Då det hadde gått ei tid og forholda vart betre, då begynte folk å klaga
54:20:00 Det har blitt meir ulikskap, men folk har ikkje blitt fattigare. Mange har reist ut.
55:50:00 Offentleg tilsette har dårleg løn.
56:24:00 Rundt 1999 var det ei stor krise. Mange reiste til Irland og England.
57:37:00 Eg er egentlig ei anna forteljing. Eg fekk tilbod om å reise til Noreg.
58:50:00 Friplass på Birkeland Folkehøgskule 1992-93
12:00:00 Reiste heim atty etterpå, men sleit økonomisk
60:40:00 Frå 1997 fekk eg sommarjobb som kjøkkenassistent i Birkeland kvart år
62:18:00 Då dotter mi skulle studere, reiste ho til Bergen –
63:40:00 Eg reiste til Bergen av di eg vart aleine i Riga
64:27:00 Eg ville prøva noko som var annleis – derfor er eg her
65:20:00 Mitt mål er å læra barneborna å snakka latvisk
65:53:00 For meg er Noreg blitt det andre heimlandet.
66:38:00 Eg tenkte at eg berre skulle tene litt ekstra penger – men det vart mykje meir.
68:00:00 Nokre menneske må leva mellom to land.

slutt

Valborg Henriette Sirnes

lagt inn 1. aug. 2017, 01:53 av Leiar Memoar   [ oppdatert 19. okt. 2017, 00:51 av Bjørn Enes ]

Valborg Henriette Sirnes ble født Steen, i 1925 i Bergen. Hennes far kjøpte hus i Nygårdsvik, men familien måtte flytte til Bergen sentrum i 42 på grunn av krigen.  I november 1944 måtte familien flykte  til Sverige etter å ha vært involvert i motstandsarbeid. Faren og den ene broren kom seg til England (Nortraship), mens Henriette og moren ble værende i Sverige, der Henriette jobbet på den norske legasjonen i Stockholm.  Henriette ble i Sverige fram til1.september 1945 da hun ble immatrikulert i Oslo. Hun studerte høsten 45 forberedende i Bergen. 
I dette intervjuet fra februar 2017 forteller hun om barndom og oppvekst i 30-tallets Bergen, krigsopplevelsene, hjemkomsten etter krigen, matarial- og boligmangel, studentliv og familietablering i tidlig etterkrigstid. Hun forteller om rasulykka på Upsete i 1947, der fem ungdommer omkom. Hennes mann var medisiner, og valgte forskning framfor legepraksis - noe som fikk store følger for familiens økonomi. Hun gir et spennende og innholdsrikt innblikk i 50tallet, blant annet om strøminger som vegetarianisme, psykoanalyse og uenighetene om "fri barneoppdragelse". Hun kommer inn på kontakt med filosofen Peter Wessel Zappfe, om hvordan poliomyelittepidemiene påvirket en ung legefamilie og om psykiatriens utvikling. Blant annet bodde familien en tid i legebolig på Dikemark sykehus. Ikke minst forteller hun om den møysommelige framgangen som etter hvert gjorde det mulig for familien å skaffe seg seng, sofa, radio bil - og til sist eget hus. 
Opptakene ble gjort hjemme hos henne 9. og 16. februar 2017. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. 

Videoen er inntil videre utstyrt med et passord. Spørsmål om passordet må rettes til Valborg Henriette Sirnes. 

Valborg Henriette Sirnes:- Del 1

Valborg Henriette Sirnes - Del 2



Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 




00:00:00 Født Steen, i Sandviken, Bergen 1925
00:50:00 Døpt i Sandvikskirken
01:00:00 To tanter. Angelica Concordia Steen (gift Johannessen).

Mor fikk komplikasjoner etter fødselen.
01:27:00 Vi bodde først i Hans Tanks gate, hos min mors tante.

Jeg lå i hagen og skrek.

1926: Far og mor kjøpte hus på Laksevåg.
02:37:00 Jeg hadde to eldre brødre, Gunnar og Arvid,

Riktig bondeland.

Grusvei.

Far jobbet på fylkesbåtene i Sogn og Fjordane.
04:20:00 Griseslakting på gården.

Hentet grisemat.

Innlagt vann, utedo.
05:25:00 Vi fikk vannklosett.

To lekekamerater.
06:27:00 Sukatfabrikken.

Ut på Lyreneset.

To eldre damer. Småkaker.
08:27:00 Heiste flagget for keiser Wilhelm.

Keiserstien.

Møtte pappa på kaien.
09:13:00 Badevannet var gult. Zinkbøttefabrikk.

Rodde båt over til Florvåg

Få folk på kaien når far kom hjem.

Erik Christensen, fetevarehandler

Sønnen kom med båten – fikk leie
10:50:00 Kallemann og Amandus fra radioen. Barneprogram.

Eget sjåførhus.

Allé med grantrær.
11:55:00 Fornemme familier.

Jeg fikk mindreverdighetsfølelse.
12:25:00 Klassevenninnen Helga Pedersen, bodde i et stort hus.

De reiste til Tyskland hver sommer.

Faren hadde hermetikkfabrikk. Holdt ball.
13:35:00 Titti og Tom Andersen hadde tennisbane i hagen.

Vi var venner, alle sammen.
15:03:00 Skoleveien. Holen skole

Gunnar gjorde leksene for storebror Arvid.
16:03:00 Skolen var delt i jente- og guttedel.

Pianotimer.

Vi var en musikalsk famiilie.

Hadde koselige ettermiddager.
17:07:00 Far var Høyremann. Streng.

Brødrene mine stakkut om natten. Quisling-plakater.

Bjørn Tvet, kontorsjef på blikkvalseverksted.
19:00:00 Vi fikk tidlig radio.

Far var veldig interessert i litteratur.

Familien fra byen kom på besøk. Gikk turer.

Turer til Lyderhorn.
21:10:00 Tannlege Nitts hus. Sti ned til jernbanen og havna.

Sjøkrigsskolen. Fin badeplass.
22:43:00 Mor og far var misfornøyde med katedralskolen.

Jeg skulle på Sydneshaugen skole. 5-årig gymnas.

Gikk i 1. klasse da krigen kom.
24:33:00 9. april.

Jeg var så allergisk. Hadde fått legetime i Oslo.

Far og jeg bodde på hotell Continental.

Utrygt. Far måtte reise hjem.
26:20:00 Jeg måtte bli igjen alene på hotellet.
DEL 1:

Et fryktelig bråk midt på natten. Flyangrep.

Alt lys var vekk.

Noen banket på døren. Måtte ned i kjelleren.
28:50:00 Ut på dagen kom Hilda Stefansen og hentet meg.

Hun hadde leilighet på Adamstuen.

Hilda jobbet i billettluken på Holmenkollbanen.
30:00:00 Flyveblader. Vi rømte opp i Nordmarka.

Alt var mørklagt.

Fikk ikke gitt beskjed hjem.

Ble værende i Oslo til begynnelsen av juli.

Snakket inn hilsener hjem på radionettet.
32:00:00 Jeg fikk følge hjem til Bergen.

Båt fra Leikanger til Bergen.
32:50:00 Gunnar kom også. Han var tysk fange.

Så ramponerte hus og ruiner etter kampene i Valdres.

Jeg kunne snakke med Gunnar.

I Bergen klarte han å stikke av.
34:27:00 Gunnar hadde tatt bilen 9. april og evakuert naboene.

Tyske soldater kom krypende opp bakkene mot huset

Gunnar hentet besteforeldrene våre.

Alle opp til landsstedet på Skjold, Huldrehauen.
36:33:00 Flyttet hjem til huset om høsten.

Streng disiplin på skolen.

Snek meg på butikken i storefri.

Porten var lukket. Reprimande.
38:17:00 Tyskene tok Sydneshaugen skole.

Vi brukte Fridalen skolen om ettermiddagen.

1942: Far ville flytte vekk fra Kvarven og den tyske leiren.

Jeg måtte ha følge med Bjørn Tvet.
40:15:00 Gullsmed Hestenes´ datter lærte meg en tysk setning.

Vi flyttet til Allégate 28.

Ble konfirmert. Presen Th. Dahl.
42:18:00 Hverdagen under krigen.

Ikke så bra mat.

Forferdelig melk.

Stekte kålrabi.

Mors søster underviste i husstell.

Brente erter som kaffeerstatning.

Neslesuppe.
44:35:00 1944: Stor eksplosjon i Bergen.

Skolene ble lasaretter.

Vi måtte ikke vise motstand mot NS.

Far ble ofte avhørt i Velten.
46:40:00 Jeg ble spurt om å gå med illegale aviser.

Skulle lære meg å stenografere og veve.

Hadde en liten koffert.

Hentet aviser i Sjøfartens hus.

Møtte en høyreist, svartkledd mann.

Fikk avisene.

Avisene skulle leveres til en butikk i Strandgaten.

Mor og far visste ingenting.
49:30:00 November. Alt var mørklagt.

Far kom hjem.

Mor og jeg måtte kle oss godt.

Gikk etter far. Alle helt stille.

Til et hus i Fjellveien.
51:35:00 Far forsvant.

Jeg skar meg. Vi måtte dra til "Nødhjelpen".

Tilbake i Fjellveien. Fikk nye identiteter. Jeg ble Harriet Skard.

Fikk beskjed om å ta toget. Kom oss til Voss.

Tog videre. Satt av på fjellet. Dressin.
54:10:00 Kom oss opp til hytta. Der var far.

Tilbake til toget. Flåmsbanen. Fretheim hotell.

Videre til Geilo. Hytte.

Til Oslo. Prest Ekeland.

Jeg måtte være inne på min kusines hybel hele dagen.
56:55:00 Møtte familien på Vestlbanen.

Stummende mørkt. Far banket på noen hus.

Tok toget sørover. Gikk av. Noen skulle møte oss.

Kom en tysk lastebil. Vi gjemte oss på lasteplanet.

Kjørte inn i en tysk leir.

Opp på et loft.

Der var det tre mennesker fra før.

Så måtte far og Gunnar ut.

Vi var veldig redde.

Alle måtte ned fra loftet og ut.

Ned til sjøen og om bord i en skøyte.

Jeg og det andre barnet fikk en tablett.

Tyskerne hadde en lyskaster.

Vi kom oss av gårde i mørket.
55:40:00 Ble stoppet av svensker. Kom oss inn til Sverige.

Kom til en norsk leir.

Ble spurt ut. Spylt.

Kom ut i gaten til slutt. Kaker i butikkene.

Havnet i Uppsala. Vera og Einar Molland.

Julaften på studenthybel.
01:08:15:00Gunnar og far forsvant til London.

Inger ville i saniteten. Jeg fikk ikke lov.

Fikk en liten leilighet. Lillemor Koren.
01:09:15:00Jeg fikk jobb på den norske legasjonen.

Jobbet på regnskapsavdelingen.

Skrev fakturaer til de norske leirene.

Skrev på maskin med blåpapir.

Leide ut et rom til to nordmenn: Politimester Reksten og Hove.

Vi lå ikke svenskene til byrde.

Far sendte kanskje penger.

01:12:50:00 Frigjøring. Mor reiste tilbake.

Jeg måtte være med og avslutte i Sverige.

Immatrikulering i Oslo.

Jeg måtte ha politiattest.
01:14:45:00 Holdt meg mest med de som jobbet på legasjonen.

Mor bedt hjem til Riple. De var rare.

Jeg ble invitert med en teolog på møte.

Hverdagen på legasjonen.

Klikker. Ulike avdelinger.

Et nachspiel.

Jeg fikk stoppet drosjen og kom meg hjem.

Vi bodde i Kaptensgatan.
01:19:00:00 Jeg kom hjem til Norge til 1. september.

Var ikke med på maidagsfeiringene.

Alt hjemme i Bergen var stjålet.

Mor fikk vite hvem som var mistenkte for tyveriene.

En dame i min morgenkåpe.

Vet ikke hvor mye mor fant igjen.

Fars onkel ga oss mange ting.

Andre lånte oss ting.
01:22:50:00 Pianoet var blitt flyttet.

Jeg hadde begynt med sangtimer.

Fikk ikke spilt piano i Sverige.

Jeg var bedre til å synge enn å spille. Sang hos Sofie Brekke.

Var med på en elevaften.

Tok forberedende. Tenkte å studere språk.

Far hadde blitt direktør.
01:25:45:00 Kontordamen var i motstandsbevegelsen.

En beskjed til far.

Et gammelt hotell ved siden av fylkesbåtene.

Far og noen andre kjøpte hotellet.

Ville selge hotellet etter krigen.
01:27:30:00 Far ble avsatt som direktør.

Trist stemning hjemme.

1946: Jeg måtte begynne på handelsskole.

Far sa: Jeg kan ikke fø deg lenger.

På jobbsøking. Bennetts reisebyrå.
01:29:25:00 Bergenske. Fikk jobb på regnskapsavdelingen.

Jeg kunne stenografere.
01:31:00:00 Ulykken på Upsete påsken 1947.

Vi kom opp på hytten.

Far hadde kjøpt tomten. Hadde ikke materialer.

Flyttet en gammel stue fra Sogn.

Det måtte heisekran til.
01:34:20:00 Hytten var klar i 1942.

Tyskene tok hytten.

Min eldste bror hadde flyktet da krigen brøt ut.

Han kom seg til Toronto. Ble jagerflyver.

Han fikk ha hytten påsken 1946.
01:36:10:00 Vi hadde telefon på hytten.

Når det ringte tre ganger, var det til oss.

Fikk beskjed om at det var gått et ras.

Arvid var midt i legestudiene.

Han hadde med studievennene Tollak Sirnes og Gunnar K. Lien

Jeg hadde dratt ned til byen igjen.
01:39:15:00 Jeg var syk. Dobbeltsidig lungebetennelse. Tuberkulose

Ble liggende i flere måneder.

Arvid besøkte meg på sykehuset sammen med Tollak.

Han skulle bli min mann.

Møttes igjen da jeg begynte på lærerskolen i Oslo.
01:40:40:00 Mange søskenbarn var samlet på Eskelandsstølen.

Alle unntatt én var på skitur.

Et stort fjell og et vann ved Upsete.

Så gikk raset.

En fikk gravd seg ut.

Vi fikk beskjed. Jeg gikk opp dit.
01:44:10:00 Jeg dro til England for å jobbe som au pair.

Reiste over med båten Venus til Newcastle.

Mannen i huset var skotsk krigsveteran.

Han skulle møte meg iført kilt.

Jeg ble med hjem til min kusine.

Vertsfamilien min var i Rhodesia.

Hadde med meg penger i skoen.

De hadde folk i pensjon.

Pengene ble borte.

Fikk jobb med å snu skjortesnipper.
01:49:40:00 Elizabeth ble dronning

Jeg måtte gå kledd i uniform.

Mor og far hadde fått ordnet legetime i London.

Det var en stor salong.

Fikk noen sprøyter mot allergi.

Jeg har vokst fra allergien.
01:52:20:00 Far hadde søkt Oslo lærerskole for meg.

Det var egentlig ikke mitt valg.

Jeg fikk plass på Katarinahjemmet.

Arvid bodde på Blindern studenthjem.

Jeg hadde full pensjon.

Andaktene var frivillige.

Enkelte ganger stille måltider.

En gang jeg var syk, ville jeg at Tollak skulle se til meg.

Menn hadde ikke adgang – men jeg ble frisk alikevel .
DEL 2:
00:00:00 Lærerskolen gikk fint. Jeg var ferdig våren 1950.

Vi giftet oss.

Hadde bestemte foreldre.

Foreldrene hans var døde.
01:15:00 Tollaks familie hadde sildeoljefabrikk.

Samsonsen.

Brødrene Sirnes fra Sørlandet.

Anton Severin Sirnes, Othilie Samsonsen, Haugesund.

Tollak var yngst av 10.

Han hjalp til med silda.

Han tok artium i 1942. Ville studere medisin.

Til Oslo med 60 kroner.

Han underviste i matematikk.
07:05:00 Tyskerne arresterte studenter i 1943.

Tollak ble sendt med båt til Tyskland.

Far satte inn 350 kroner til meg.

Aldri råd til utskeielser.

Jeg ble invitert på ball på Blindern studenthjem.

Vi flyttet til Bergen i 1950.
11:05:00 Stort bryllup.

Brudekjolen.

Vanskelig å finne bosted i Oslo.

Hvalsmoen militærleir. Tollak var militærlege.

Jeg lærte å vaksinere.

VI hadde ett rom.
14:35:00 Vi ville forsøke oss som vegetarianere.
Tollak var veldig interessert i å spise sunt.

Mye kålrabi. Maiskolber.

Vegetarrestaurant i Oslo.

Det var mange som var vegetarianere.

Vi var ikke fanatiske.

Professor Jansen i anatomi, kirurg Karl Sem.

Vi kom til Oslo. Korttidsleie hybel.

Jeg fikk lærerjobb på Majorstua skole.
20:30:00 Tollak fikk ikke lønn.

Legevikar i 1951.

Jeg ble gravid. Hjalp Tollak på kontoret.

Da hadde jeg sluttet som lærer.

Fikk en leilighet i et hus på Nordberg.

Valborg ble født.

Jeg ville hjem til 9. juli.

Men jeg hadde noen komplikasjoner.

Var der til jeg var frisk.

Hun tålte ikke at jeg spiste hvetemel og ost.

VI måtte begynne å spise kjøtt og fisk så hun fikk næring.

Hun skrek så mye. Vi måtte flytte.

Nadderudjordet. Leide et rekkehus.

Bodde der i ett år.
27:25:00 Tollak drev med forskning.

Han spurte meg: God lønn eller forskning?

Jeg svarte: Det du vil.
28:35:00 Petter Wessel Zappfes doktoravhandling.

Fikk låne Wessels hus i Asker.

Legen sa at Valborg måtte ha mansjetter.

Leangen.

Zappfe hadde en rik far som sendte penger.

Ville ikke sette barn til verden.

Zappfe skulle bo i Schäffergården.

Måtte skrive under på at han skulle gifte seg.

Alt innvendig var trehvitt.

Vi fikk ikke gå inn på hans rom.
33:10:00 Mor på besøk. "Dere skjemmer bort Valborg."

Det var vanskelig å få nok mat i Valborg.
35:05:00 Det skulle bygges hus i Nadderudåsen.

Lånte penger av familien.

Kunne endelig flytte inn hos oss selv.

1953.

Tollak kunne ha et legekontor.

37:10:00 Han var ingen økonomisk begavelse.

Vi hadde to sett med sengetøy.

Måtte kjøpe vann.

Han tok med sengetøyet til vask.

Kofferten forsvant.

Vi måtte spare på skillingene.

Jeg jobbet ikke som lærer lenger.



Per ble født i 1954.

Tollak tok doktorgraden.

Han hadde mye psykisk sykdom i familien.

Vanskelig for oss.

Mor fulgte meg da Per ble født.
43:45:00 Mange rundt oss preget av krigen.

Märtha Granath.

Valborg og Per vokste opp på Nadderud.
43:00:00 Da polio kom, reiste jeg og barna vekk.

VI dro til Bergen og bodde på fjellet der.

Det var noen i nabolaget som ble smittet.

Naboene kom til oss om ettermiddagen med symptomer.
45:15:00 1955: Legevikar i Mandal.

Da tjente Tollak litt penger.

Tollak ble veldig sliten.

Han hadde tatt doktorgraden til jul.

Det var stort i hans familie.
47:25:00 Brødrene mente han måtte ha en bil.

I Mandal kjørte Tollak en pasient til Oslo.

Jeg var også med.

En professor ville sitte på.

Han holdt Tollak våken.

En fjellvegg.

Vi hadde fått pass til både Valborg og Per.
51:45:00 Doktorgrad om stoffers påvirkning på muskulaturen.

Tilbake til Nadderudåsen.
52:45:00 Tollak var interessert i psykiatri.

1958. Jeg ventet Tone.

Dikemark psykiatriske sykehus.

"Badstua". Et lite hus.

Stor hage til, med bringebærbusker.

Ungene begynte på Solberg skole.

Barnehage.
55:50:00 Tone gråt seg jå ikke klarte det.

Vi flyttet til et større hus.

Tone ble døpt i hovedbygningen.

Det var folksomt hos oss i jula.
59:00:00 Barneoppdragelse ble diskutert.

Betsy Bjorøy. Utdannet seg til barnepleierske.

Jobbet hos Arvid i Åsane.

Hun var uenig i å la barn skrike.

Jeg stod jo i hagen og skrek.

Jeg var mindre streng enn Tollak.

De fikk kanskje viljen sin.

"Den frie barneoppdragelsen".

Jeg hadde lært pedagogikk.

Vi kjøpte boka til Dr. Spock.
01:03:20:00 Så kom psykiatrien inn.

Tollak begynte i lære hos Schelderup.

Han mente jeg også måtte gå.

Psykoanalyse.

Jeg gikk en gang i uken i noen år.

Det var lærerikt.

Man får kanskje et bedre inntrykk av seg selv.
01:06:00:00 Psykomotorisk terapi.

Bülow-Hansen.
01:07:05:00 Det faglige utviklingen på Dikemark.

Tollak åpnet en avdeling.

To store villaer.

De drev med håndarbeide og hagearbeid.

Vi hadde et godt forhold til pasientene.

En sydde klær til barna mine.

Det var en god tid på Dikemark.

Vi hadde badevann, skiløyper, tennisbane.
01:11:15:00 Jeg var med i en lesesirkel.

Måtte kjøpe inn flere tekopper.

Vi leste aktuelle bøker.
01:15:40:00 Vi hadde først bare en madrass.

Tollak laget en seng til oss.

Hadde køyeseng til barna.

Stor terrasse.

Fikk sofa da vi kom til Dikemark

Kjøpte klaffebord på Husfliden.

Utfordrende å skaffe langbord til konfirmasjonen.
01:16:55:00 Naboene i Bergen. Alsaker. Arkitekt.

De kunne se alt vi gjorde på kjøkkenet.

Fikk låne bord av dem til konfirmasjonen.

Vi hadde en Tandbergradio.

Fikk den nok på Nadderud.

Ikke radio og bilbelter i bilen den gang.

Under krigen måtte vi levere inn bil og radio.
01:22:50:00 Gunnar brukte radiosender.

Han fikk tak i papirer om ubåtbunkeren på Laksevåg.

Han og Inger jobbet på Terminus, hos tyskerne.

Slik fikk han tak i papirerne.

Både Gunnar og far jobbet i England under krigen.

Vi hadde en Sølvsuper.

VI bodde på Dikemark til vi flyttet til Bergen.

Vi solgte leiligheten på Nadderud og kjøpte hus i Bergen.

Dette huset var dyrt.
01:25:50:00 Tollak var kanskje mer kjent enn jeg visste.

Banksjefen hadde lagt merke til navnet hans.

Tollak ble utnevnt av kongen til å undervise i medisin i Bergen.

Han bodde alltid hos mine foreldre når han var i byen.

Han hadde fått sydd en dress i Mandal.
01:29:30:00 Anna Digranes. Sosialkurator.

Spurte om jeg ville sitte på til Bergen.

Valborg ville ikke være med.

Jeg så på mange hus.

Jeg fikk se dette huset.

Skolehage nedenfor her.

Tollak måtte ordne lån.

13. gang vi flyttet.

Her ble vi boende.
01:32:55:00 Tollak døde i sengen her.

Per vil at jeg skal få meg en leilighet.

Jeg har lyst til å bå her.

Jeg har vært mye syk.

Jeg forsøker å samle meg hver dag.
01:34:40:00 Det er god hjelp i Gud.

Ble plutselig spurt om å være medlem av menighetsrådet.

Tone nektet Tollak å holde tale.

Helge Sætersdal.

Under krigen var jeg med Gunnar i Bergen kristelige studentforening.

Sandberg-familien. Wiig-Andersen.

Per måtte gå på skole på Starafossen.

Valborg begynte på Haukeland skole.

Tone gikk i musikalsk barnehage.

Jeg skulle jo ha vært med i sangkoret.

jeg prioriterte Tollak.
01:39:10:00 Jeg fikk brystkreft.

6 uker med strålebehandling.

Tollak fulgte meg til hver time.

Barna ble store.
01:40:20:00 Tollak ville ha hytte i Skånevik.

Vi fant en idyllisk tom.

Bonden ville selge, men ikke kona.

Far hadde hytten på fjellet.

Gunnar var gjerne der.

Vi fikk låne en hytte på Filefjell.

Der var vi to somre.

Gikk tur i Jotunheimen med Valborg og Per.

Jeg er veldig glad i fjellet.
01:46:10 Slutt – Del 2

Valborg Henriette Sirnes uttalar til slutt: 

"Jeg er takknemlig for et langt og godt samliv med Tollak. Han fikk utgitt mange bøker, og ble av kong Harald den 7.desember 1994 utnevnt til ridder 1.klasse av St. Olavs orden. Det ble også hans morfar Ole Samsonsen."

Anna "Tinkel" Utne - publisert 19/11 - www.memoar.no/prosjekt/sund/annatinkelutne

lagt inn 30. jul. 2017, 04:22 av Leiar Memoar   [ oppdatert 23. nov. 2017, 06:57 av Bjørn Enes ]

www.memoar.no/prosjekt/sund/annatinkelutnewww.memoar.no/prosjekt/sund/annatinkelutne

00:00:00 Kallenamnet Tinkel
01:53:00 Glesvær – verdas flottaste stad
02:16:00 Jamnleg på Glesvær frå 6-års alder
02:27:00 Fyrste språk var nordlandsk
03:45:00 Til Bergen som 6-åring
04:15:00 Strilamål hos bestefar og bestemor
05:05:00 Barndomsminne om kyrne på Glesvær
05:40:00 Slaktedagen og hønsehuset
06:12:00 Dampen – Vatlestraumen – kollfyring
07:02:00 Ytstaskjeret
07:48:00 Når Dampen kom – om laurdagen
08:46:00 Posten – tante hadde poståpneri
09:25:00 Telefonboks – vanskeleg ikkje å høyra
10:45:00 Straum – eige aggregat på Holmen
11:28:00 Notaloftet – fekk bli med bestefar
12:30:00 Bestefar var fiskargut
13:16:00 Kjøpet av Glesvær – Hans Guldbrandsen Bakke
13:36:00 Selde sild i Lofoten – kjøpte torsk
13:58:00 Klippvisk på Tjønnaskaget
14:30:00 Glesvær kom på sal akkurat då olderfar hadde fått pengar
15:35:00 Ingen «nessekonge»
15:41:00 Begge hadde lyst på Anna – bestefar vant
16:20:00 Steinsland og Golta
18:00:00 Øvre og nedre Golta
18:30:00 Skarlagensfeberen – tre barnekister på trappa
22:20:00 Mor sin eldste bror fekk ikkje lov å gifta seg
23:02:00 Kvifor skapte bestemor seg galen?
24:47:00 Mi forståing av tida før det eg kan hugsa
25:50:00 Onkel Hans var aktiv med teateret på ungdomshuset
26:38:00 Ungdomshuset
27:30:00 Teateret på Ungdomshuset held fram den dag i dag
29:01:00 Utapådalen, Heimapådalen, Midgarden og Garden
29:40:00 Ungdomslaget hadde nyleg 100årsjubileum
30:00:00 Bestefar likte å teikna hus
31:22:00 Steinsland var kommunesenter før Klokkarvik
32:20:00 Tantene var forretningsfolk med butikk og telefon
33:20:00 Fiskeribedrifter -damene styrte butikkane
34:01:00 Brislingfisket var det siste bestefar tok del i
34:39:00 "Vittra" – å vittra med messingstreng
36:03:00 Brislingen må gå av seg åten
38:40:00 Henting av stenget med hov
39:50:00 Meir om notaloftet
40:22:00 Islandsfiske med "Astraal"
41:02:00 Ein vakker sommardag -
42:15:00 Fiskelykke – eg måtte trakka i garn og nøter
44:50:00 Forlova – mannen vart godt mottatt på Glesvær
45:11:00 Godkjend, sjølv om han ikkje hadde målet
47:31:00 Poliosmitte – alvorleg sjuk på isolat i seks månader
49:19:00 Tida på sjukehuset
50:00:00 Ein stor butikk med Gladiolus
51:02:00 Bestefar vart endå snillare med meg ...
51:20:00 Fekk renna på ski – alpinsport – aktiv ennå
52:10:00 Meir om Poliomyelitten – mange vart ramma
53:30:00 Folk var livredde og ville ikkje ha noko med oss å gjera
54:50:00 Vaksinering er viktig
54:30:00 Epidemisalen på Haukeland – 20 senger med gamle og unge
56:14:00 Jernlunga
56:40:00 Fekk berre sjå mamma gjennom vindauget
58:30:00 Fellesmåltid på Glesvær
59:40:00 Hadde eigen båt – fiska – Real motor
61:20:00 Méd – hemmelege
63:27:00 Mor fekk tuberkulose på realskulen på Sand i Ryfylke
64:27:00 Sanatorium i Davos i halvtanna år – blei frisk
65:10:00 Både mor og eg arbeidde i helsevesenet
66:20:00 Strilamål og bymål – mor gjekk på Voss landsgymnas
66:40:00 «Glyvore emne»
67:50:00 Skulen på Glesvær hadde bokmål
69:20:00 Bestefar skreiv «De Mor» i brev til kona
69:48:00 Mor måtte ikkje snakka strilamål når ho studerte
70:40:00 «Å – høyr kor ho lyge, du!»
72:25:00 Huset på Glesvær
73:36:00 Oldefar kjøpte heile Glesvær
74:40:00 Wesselfamilien i byen eigde Gløesvær på 1600-talet
75:30:00 Oldefar fiska – oldemnor rodde frå Lerøy til byen med fisken
76:16:00 Mange byfolk hadde vore eigarar til Glesvær
77:14:00 Oldefar ville bli herre i eige us – og fekk råd til det
78:25:00 Likskapstradisjonane i strilekulturen
79:24:00 Å vera stril i byen
79:59:00 Likar strilamålet
82:40:00 Meir om brilingfisket og hermetikkfabrikkane
83:34:00 Fisk til middag kvar dag
85:00:00 Melkesuppe
85:40:00 Tante Klara reiste til Amerika
86:45:00 Fekk raudt silkestoff til bryllupp på Steinsland
88:35:00 Dei fyrste støvlettane etter krigen
88:47:00 Sjokolade var rasjonert
89:23:00 Bestemor si godteskuff
90:18:00 Eigen butikk i butikken med egg og «eggepenger»
91:08:00 Ektepar kalla  kvarande «mor» og «far»
92:00:00 Tante Klara og onkel Georg - Amerikadama og uteseglaren
95:10:00 Mamma si yngste syster reiste og til Amerika
95:37:00 Mamma teikna tusser og troll som ho hadde sett i gamlenaustet
96:16:00 I Porketøkjet var der små underjordiske menn
96:39:00 Dei gamle konene var små og gjekk med  "botlehuver" (svarthuver)
97:10:00 Kipe
98:35:00 To butikkar – Nausthaugen og Holmen, og holtreet imellom
100:20:00 Sildafisket – det var dans heile veka
102:45:00 Størjefisket
103:07:00 Eg begynte på dans før eg var komfirmert
104:00:00 Meir om størjefisket
104:57:00 Telavågarane var ikkje til å stola på
107:34:00 Naboane viste lite forståing for kva telavågingane hadde vore gjennom
108:35:00 Fiskarar er tøffe. Dei ventar at andre skal vera det same.
110:04:00 Litt misunning på grunn av at dei fekk nye hus i Telavåg
110:40:00 Oldermor drukna på veg til Telavåg
112:23:00 Juletrefestane – dei frå Tofta var flinkast til å syngja
114:20:00 Julekveldane på Glesvær. Alltid hummar frå Golta
115:54:00 Bestemor på Glesvær var haugianer – me fekk ikkje lov å spela kort
117:19:00 Haugianareane hadde skule på Steinsland
117:44:00 Strikking på sundagen var tabu
119:20:00 Bestefar var ikkje haugianar
119:30:00 Næraste bedehus var på Steinsland
120:00:00 Plystring og bading var ukvinneleg
124:03:00 Alkohol: Veldig lite, men ikkje avholdsfolk. Nokre få skilte seg ut. Tragiske historier
128:48:00 Glesvær i dag – har budd på Glesvær i 10 år
130:00:00 Martha på muren – fri leik i barneåra
132:29:00 Rømte til Glesvær – sju år gamal
136:00:00 Glesvær i dag – held på dialekta, klart seg godt, stolte, sunne i kropp og sjel.

Johannes Kleppevik skildrar strilalandet
140:21:00 Striden om bygdeboka og Arvid Skogseth
144:50:00 Femte bind i arbeid nå – generell historie
146:00:00 Arne Bjørndal-samlingane  og stevet om Tingel Tingelsen
147:20:00 Tingel Tingelsen og Tingel Tang – ein av songane etter Kirsti Skoge (barnepassar)
147:37:00 Samla songar etter Kirsti Skoge, tante Konstanse, mamma, Kari Golten o.a.
150:08:00 Nokre viser handla om moral – som den om brura som alt hadde skauta seg:
150:03:00 «Liten Ole mann» - om brura som alt hadde skauta seg
152:30:00 «Lambet går i linden skog»
153:19:00 «Den gamle manen sete og grine»
153:45:00 «Dei grøne liane»
154:30:00 «Siralandet»
155:34:00 «Kråkevisa»
157:00:00 «Tippe tippe tue»
157:55:00 Butikken på Glesvær
159:00:00 Om sundagen sto karane på Nausthaugen og sputta snus og snakka
160:00:00 Skeiselaup på radioen – Reidar Liakleiv
160:28:00 Fiskeribølgen - «hald kjeften din, så andre folk får snakka....»
163:50:00 Fiskeribølgen
Slutt.

1-10 of 20

Comments