Oversyn:

Dette er ei side til bruk i forarbeidet til publisering av munnlege forteljingar og anna innhald på www.memoar.no. 

Sida er meint for forteljarane og intervjuarane som arbeider med forteljingar som skal publiserast. 

Alle andre må smøre seg med tålmot og vente til - og om - forteljinga kjem på Memoar.no 

Dette er dei sidene som for tida er til vurdering: 




Memoar Dropp inn Studio i Bergen








Til godkjenning

  • Kjersti Selvik Wengshoel Kjersti Selvik Wengshoel begynte i Stavangerske Dampskipsselskap i 1990, som vaskedame på ferja som den gongen gjekk mellom Lauvvik, Forsand og Oanes. Etterkvart løyste ho meir og meir av på ...
    Lagt inn 10. apr. 2018, 23:27 av Bjørn Enes
  • Ørnulf Åse kjem snart 
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:05 av Bjørn Enes
  • Egil Hansen Røstvær Egil Hansen Røstvær fikk tidlig interesse for sjølivet. Fra Rothaugen skole i Bergen hadde han utsikt til kaiene, hvor han og kameratene gjerne hang på fritiden. I 1962, etter 9 ...
    Lagt inn 27. apr. 2018, 23:41 av Bjørn Enes
  • Ragnar Nielsen Ragnar Nielsen er utdannet sjøoffiser fra Sjøkrigsskolen og har det meste av sin seilingstid som navigasjons offiser på jagere og fregatter.Han har ikke seilt som skipper, men har bl ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:08 av Bjørn Enes
  • Svein Dåvøy Svein Dårud, født 1948, er oppvokst på Herdla. Ei øy i Hjeltefjorden som ble rekvirert  av tyskerne under andre verdenskrig grunnet sin strategiske plassering. Alle båter måte forbi Herdla. Tyskerne ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:08 av Bjørn Enes
  • Valborg Henriette Sirnes Valborg Henriette Sirnes ble født Steen, i 1925 i Bergen. Hennes far kjøpte hus i Nygårdsvik, men familien måtte flytte til Bergen sentrum i 42 på grunn av krigen.  I ...
    Lagt inn 2. jan. 2018, 13:13 av Bjørn Enes
  • Liv Marit Goldstein Liv Marit Dalen Goldstein vaks opp I bygda Hovet I Hallingdal som eldst i ein syskenflokk på tre. Det var lite ros å få heime, så Liv Marit følte aldri ...
    Lagt inn 23. mar. 2018, 05:58 av Bjørn Enes
  • Irene Johansen Irene Ellinor Johansen hadde rukket å begynne på skolen i Bergen da andre verdenskrig brøt ut. Faren var sjømann og var borte under hele krigen, mens moren forsørget Irene og ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:08 av Bjørn Enes
  • Johannes Byrkjenes, Strandebarm Johannes Byrkjenes er ein av landets mest erfarne anleggsleiarar. Frå tidleg 1960-tal og fram til han pensjonerte seg som 75-åring i 2017, har han arbeidd med å byggja ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:08 av Bjørn Enes
  • Gro Breidvik Gro Breidvik vokste opp ved foten av Løvstakken, ett av de sju fjell i Bergen. Vossabanen var den viktigste forbindelsen inn til Bergen by, særlig etter at Kristianborg holdeplass ble ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:08 av Bjørn Enes
  • Gunnar Lian Dette opptaket startet med at Memoar mottok denne eposten i februar 2017: "Jeg her snart 82 år og minnene strømmer på.Som den gangen jeg var ca.4,5 år ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:08 av Bjørn Enes
  • Erling Magne Hellesund Handeslfåten:  Denne fyrste forteljinga til Erling Hellesund handlar om hans tid i handelsflåten. Han starta sjølivet soom byssegutt på Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane i 1963. Året etterpå begynte han ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:09 av Bjørn Enes
  • Else Jerdal, Bergen Else Jerdal fortel i dette intervjuet språkleg bagrunn og erfaring. Ho vaks opp i Bergen med foreldre frå austlandet og sølrlandet. Far hennar var ein markert, konservativ nynorskmann. Det var ...
    Lagt inn 11. des. 2017, 00:09 av Bjørn Enes
Viser innlegg 1 - 13 av 13. Vis mer »

Meldingar til styret:

Memoar fylgjer ein praksis med stor transparens, og det meste av interne notat ligg ope i vårt dokumentarkiv. Men unntaksvis har me materiale som berre er for styret og/eller nære vener. Det deler me her - på nettsida Internt.Memoar.no som berre er for internt bruk. 

Hugs:
- Tidskodetaggiong: Sjå her


http://geotourist.com/tours/1017

Kjersti Selvik Wengshoel

lagt inn 10. apr. 2018, 14:07 av Bjørn Enes   [ oppdatert 10. apr. 2018, 23:27 ]

Kjersti Selvik Wengshoel begynte i Stavangerske Dampskipsselskap i 1990, som vaskedame på ferja som den gongen gjekk mellom Lauvvik, Forsand og Oanes. Etterkvart løyste ho meir og meir av på dekk, og mot slutten av 90-talet fekk ho tilbod om å ta maritim linje på vidaregåande skule saman med fire andre frå same bygd og rederi (Forsand)

Ho var småbarnsmor då ho jobba på ferja. Det var mogleg, takk vera svigermor som flytta heim til dei når ho var på sjøen og mannen var i Nordsjøen. Heilt til borna vart vaksne, stilte svigermor opp.

Kjersti fekk styrmannspapir i 2001. Ho måtte mønstra som matros eit år, for fartstida vart ikkje godkjend - ho hadde aldri blitt mønstra om frå «hjelpebetjent» gjennom dei ti åra på ferja. Men midt i turistsesongen i 2002 fekk ho si fyrste hyre som styrmann, på cruiseferja i Lysefjorden.

«Der var open bru. Det krydde av folk rundt meg då eg skulle leggja til land fyrste gong...»

Men det gjekk bra, og ho avanserte heilt til kaptein på Hjelmelandsferja før ho sa farvel til Stavangerske og søkte seg ut på ope hav.

«Eg hadde ikkje mykje tru på at eg skulle klara det – eg hadde jo berre seilt inni fjordane,» Men så ringte altså mannskapssjefen i dåverande Trico Marine. Han hadde høyrt om henne, sa han. Ho anar enno ikkje kva som var forhistoria, men styrmannshyre fekk ho. Ho skryt svært, både av skipperen ombord og rederiet. Dei var stasjonert i Aberdeen og jobba i britisk sektor. Møtet med alle faguttrykka og dei skotske dialektane var tøft. Ho forsto ikkje eit ord av det dei sa på VHFen.

«Berre svar oki doki, sa skipperen – det kjem etter kvart.» Og det gjorde det. I dag har den skotske aksenten sett seg fast i engelsken hennar.

Men ein dag fekk dei høyra at båten - «Northern Gambler» - skulle selgjast. Ho såg svært mørkt på situasjonen då – men alt då ho kom heim, fekk ho tilbod om ny jobb. Den same mannskapssjefen hadde sett utviklinga og bytta jobb – og nå ville han ha henne med seg over i Bourbon Group.

Der fekk ho fyrst eit år på supplybåt i Angola. Det var inga god oppleving. Kjemien var dårleg ombord, og det var dårlege relasjonar til det angolanske ekstramannskapet som det var krav om å ha med. Reisene til og frå var audmjukande, og kommunikasjonane var så dårlege at det var slitsomt å tenkja på borna heime – om noko skulle henda.

Ho ba om ny jobb – og havna i Kina, for å henta eit nybygg. Det var i svært dårleg forfatning, og det var vanskeleg å få verftet til å gjera det sjøklart. Etter seks veker kom dei seg avgarde – dei kom seg til Danmark, men der vart det tre nye månader på verkstad. Og då båten til sist kom heim, var det rett på verkstad igjen. «Det hadde nok lønt seg å byggja i Noreg».

Ho sa neitakk til ein ny Kina-tur – og jatakk til ny jobb i Havila. Og dermed var det tilbake til Nordsjøen. I alt var ho i supplyflåten i 13 år. Heile tida var det ei rivande teknologisk utvikling. Men ho såg at deg bar gal veg, for reiarane kontraherte alt for mange skip. For hennar del var det slutt i 2016. Då vart ho arbeidslaus for fyrste gong sidan ho begynte å vaska på ferja i Forsand.

«Det var deprimerande. Der var ikkje mange jobbar å søka på for ein navigatør. Og mitt liv er å segla...»

Men så – endå ein gong – var det som om Forsynet greip inn. Ho fekk ein epost frå Hurtigruten, om ho var interessert i ein prøvetur. Det var noko heilt anna enn alt ho hadde gjort før. Det er ein veldig krevjande fart – du må læra heile norskekysten utanat for å bli ein god styrmann der. Men ho fekk fast jobb etter tre månader. Og ikkje lenge etter fekk ho bytta til cruise, slik at store deler av vinteren er ho på langfart i Antarktis.

«Eg har aldri angra på at eg blei sjømann!» avsluttar ho.

Opptaket vart gjort i biblioteket på Oljemuseet i Stavanger den 27/2 2018.  Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort dokumentasjonsarbeidet. Der er periodevis noko bakgrunnsstøy under intervjuet. 

Kjersti Selvik Wengshoel:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 



Tidskodar: Tema:
00:00:00 Begynte som vaskedame i Stavangerske Dampskipsselskap i 1990
01:10:00 Begynte på dekk etter 10 år – tilbod om styrmannskole
02:00:00 Begynte på ferja i Lysefjorden
02:20:00 Tobarnsmor – fortsette å segla som småbarnsmor
03:05:00 Svigermor flytta inn når mannen var i Nordsjøen
03:20:00 (Me var fem som hadde studiering saman)
05:20:00 Bondejente – vaks opp på gard
06:20:00 Tok kokkeutdanning
07:20:00 Men angra litt – ville heller noko anna. Blei mor 18 år gamal
08:30:00 Begynte på ferja då den eldste var eitt år – han var med
08:50:00 Venninna tok ferja kvar dag -. ho tipsa om ledig vaskejobb
09:37:00 Kem hadde trudd det i 1990, at eg skulle bli både styrmann og kaptein?
10:08:00 På ein liten plass som Forsand går det an å få dagmamma
10:43:00 Vasking var i sjøen – storvask var på nattetid under land
11:50:00 Var mønstra som hjelpebetjent – fekk ikkje godkjent fartstida
12:50:00 Vi og dekksfolka gikk om kvarandre – ingen hard overgang
13:10:00 Matros på ferja er rimelig enkelt i forhold til f.eks Hurtigruten
14:15:00 Eg var veldig audmjuk då eg begynte
14:55:00 Du merka jo av du var nederst på rangstigen – eg sa ganske klart ifra
16:25:00 Eg kjempa for fleire vasketimar – til slutt taua kapteinen meg inn...
17:25:00 Etter nokre år fekk eg tilbod om vidareutdanning
18:20:00 Eg har alltid vore einaste jenta – du må vera litt tøff
18:33:00 Me damer må bevisa meir enn mennene
19:10:00 Det var ikkje slik på ferja – dessutan var eg vant til å få kjeft heimefrå...
20:18:00 Når me er 19 veit me ikkje så godt kor grensene går
20:33:00 Eg har aldri glømt ho jenta på 19 som starta som vaskedame
21:30:00 Metoo: Eg har vel opplevd verre ting enn ein SMS på nattestid....
22:00:00 Eg har alltid vore yngre enn dei mennene eg har arbeidd med -
22:19:00 Eg er veldig åpen – men det kan lett bli misforstått
22:56:00 - så eg har opplevd mange tøffe ting.
23:30:00 Eg synest at kolleger skal ha respekt for kvarandre

Skjer det overtramp, gir eg knallhard beskjed
24:09:00 Dessverre er der nokre som ikkje forstår.
24:45:00 Eg tenkjer på dei som kjem etter – eg håpar på fleire damer til sjøs
26:00:00 Joda – du skal vera tøff
28:26:00 Me var fem stykk frå Forsand på styrmannskolen – gamle VK2 og VK3

Me drog kvarandre fram
28:17:00 Frustrasjonar undervegs – eg hadde ingen praktisk erfaring
29:30:00 Men når du vil, er det utruleg kva du får til ...
30:30:00 Fekk papirane i 2001, då var eg 30 år
30:53:00 Fekk fyrste styrmannshyre på cruiseferja i Lysefjorden
31:47:00 Der var open bru på gamle Lysefjord.. det var fullt av folk der
32:59:00 Sjølvtillit er ikkje noko som kjem av seg sjølv....
34:16:00 Gamal båt frå 1968 – ikkje mykje å hjelpa seg med
35:24:00 Hjelmelandsferja – kapteinen hadde veldig tru på meg
36:08:00 «Når eg går av med pensjon, skal Kjersti ta over»
37:14:00 Men når du seiler inni fjordane får du ikkje oppgradert sertifikata
38:14:00 Eg såg på ein verkeleg sjømann som ein som seilte jorda rundt
39:35:00 Så fekk eg telefon frå mannskapssjefen i Trico Marine
41:03:00 Heile mannskapet skulle møtast i Bergen
41:42:00 Fyrsteinntrykket av kapteinen – «Her kjem sjefen sjølv»
42:32:00 Eg var vand med å hiva på meg kjeledressen
43:20:00 Fyrste tur med skotsk språk på VHFen
44:28:00 Mannskapet var norsk – eit fantastisk gjeng
45:14:00 Trico Marine var også eit fantastisk rederi
45:35:00 Eg var tillitsvald – rederiet var stolte over at eg hadde verv i forbundet
46:34:00 Eg har vore heldig – og eg har vore uheldig. Slik er livet
47:40:00 I offshoreflåten finst lite hierarki – på passasjerskip mykje meir
48:08:00 Godt lagspel er god balanse. Men alle veit kven som er kapteinen
48:40:00 Veldig stor forskjell på norske båtar og andre – f. ex. Bulgarsk
49:05:00 Eg og kapteinen var norske – resten var bulgarar
50:40:00 Men når me fyrst hadde fått tillit, vart eit det veldig godt forhold
51:13:00 Dei sto åtte veker på kvar tur. Eg krevde at dei skulle få reduksjon
52:12:00 Til slutt fekk eg gjennomslag – dei fekk redusert periodane til fem veker
52:57:00 Dei såg på meg på ein heilt annan måte etterpå
53:27:00 Trico slutta veldig trist – amerikanarane selde dei norske båtane
54:10:00 Me kom ombord på «Northern Gambler» og fekk høyra at båten var seld
54:50:00 Den dagen eg kom heim, fekk eg telefon om ny jobb
55:43:00 Me hadde det forferdelig på heimvegen
56:58:00 Du skal jo vera heldig viss det skal gå godt med alle ombord...
57:24:00 Viss der er dårleg kjemi i styrehuset er det veldig slitsomt
59:10:00 Eit år i Angola var svært vanskeleg
ein time
00:15:00 Fattigdomen der gjorde det også vanskeleg
00:27:00 Men eg ville ikkje vore utan den livserfaringa
01:25:00 Eg tenkte på å reisa tilbake for ein hjelpeorganisasjon
02:16:00 Ein sjømann reiser mykje – og ser baksida av medaljene
03:10:00 Mange vanskar i Afrika, alt tok tid
03:40:00 Angola kravde at me skulle ha lokalt mannskap i tillegg til vårt eige
04:25:00 Dei gjorde opprør – dei såg med hat på alle kvite
05:15:00 Tollarane tok meg ut kvar einaste gong – me skulle audmjukast
06:06:00 Du skal helst vera godt førebudd for å jobba der
06:20:00 Det er den staheten. Hadde eg fått oppdraget, skulle eg fullføra
07:20:00 Kommunikasjonane var dårlege - Det var vanskeleg å ha familie heime
08:35:00 I Bourbonne Group skulle eg på i nybygg – men dei var forskinka
09:15:00 Var i Kina i sju veker for å gjera båten klar – mykje var øydelagt

Me klarte å segla han til Danmark – der måtte han på verkstad

Det ville nok ha lønna seg å bygga båten i Noreg
11:06:00 Me blei ikkje høyrde – eg såg inga framtid der og slutta
12:20:00 Då begynte eg i Havila, tilbake i Nordsjøen
13:03:00 13 år i offshore – st var store endringar – teknologien blomstra
13:53:00 Heile utviklinga fra joystick til full DPS. Men ingenting veks til himmels
14:32:00 Reiarane kontraherte for mykje, me såg kor det bar lenge før bobla sprakk
16:44:00 Me var i britisk sektor, under Bahamasflagg. UK stramma inn
17:22:00 Me var berre to norske igjen – så ble me og sett i land 2016
17:50:00 Då blei eg arbeidsledig for fyrste gong. Eg trudde aldri eg kom ut att
18:45:00 Det var ikkje mange jobbar å søka på – tilbake til ferjene....
19:25:00 Eg gjekk seks månader utan jobb – mitt liv er å segla
20:35:00 NAV fant ein jobb som mannskapssjef i Molde. Måtte eg gå frå huset?
21:15:00 Men så fekk eg mail frå Hurtigruta – send inn papira
22:10:00 Det vart ein stor forskjell -
22:40:00 Hurtigruta har papirkart – beste måten å læra på.

34 havner - utruleg mykje å læra. Eg var veldig audmjuk.

Kanskje var det derfor eg fekk fast jobb etter tre månader
24:18:00 Det tar mange år å læra heile kysten utanat
25:15:00 Fotografering: Eg er glad i å ta bilder
27:19:00 Antarktis: Eg måtte fornya DP-sertifikatet. Hurtigruta har ikkje DP

(DP= Dynamisk Posisjonering)
27:47:00 Ein på explorerskip ville på kysten – så bytta me
28:38:00 Eg hoppar berre oppi ting – eg har aldri fått så mykje kjeft
29:07:00 All isen er det spesielle i Antarktis – faren er å enda som Titanic
30:13:00 Når passasjerane går i småbåtar, ligg me for anker og vaktar på isen
32:10:00 Eg har blitt heilt forelska i Antarktis – lyset og fargane
33:05:00 Eg har begynt å mala og... Det gir meg positiv energi
34:25:00 Når eg blir vaksen skal eg kjøpa ein vingard – og så skal eg mala.......
35:00:00 Eg har jo tenkt mykje – men aldri angra på at eg blei sjømann.
36:04:00 Slutt

Ørnulf Åse

lagt inn 11. des. 2017, 00:05 av Bjørn Enes

kjem snart 

Egil Hansen Røstvær

lagt inn 19. okt. 2017, 02:37 av Bjørn Enes   [ oppdatert 27. apr. 2018, 23:41 ]

Egil Hansen Røstvær fikk tidlig interesse for sjølivet. Fra Rothaugen skole i Bergen hadde han utsikt til kaiene, hvor han og kameratene gjerne hang på fritiden. 
I 1962, etter 9. klasse, fikk Røstvær hyre på Astrea, som han seilte med i 13 måneder. "Det var her jeg lærte alt det grunnleggende", sier han selv. Senere seilte han med både Nora og Meteor, før han tok styrmannsskolen. 
I del 2 forteller han om livet etter handelsflåten. Han tok utdanning som teknisk tegner og begynte på Bergens Mekaniske Verksted i 1975. Da var norsk skipsbyggingsindustri på høyden rent sysselsettingsmessig, samtidig som de tradisjonelle virksomhetene maerket sværty sterk konkurranse fra asiatiske verft. Utstyr og oppdrag i Nordsjøen ble et alternativt marked, og etter hvert ble BMV mer og mer oljerettet. Verkstedet måtte gi opp omstillinga - men Egil ble med på utviklinga videre. Han forteller om hvordan det foregikk når utfordringene i Nordsjøen på felt etter felt stilte krav om nye tekniske og organisatoriske løsninger for å øke produktivitet og sikkerhet - og senke kostnadene. Alle måtte spesialisere seg. For Egil ble arbeidet mer og mer fokusert på sikkerhet og HMS. Gjennom hele yrkeslivet hadde han nytte av sineerfaringer fra handlelsflåten: "Oljehistoriahar vokst ut av sjøfartshistoria", sier han mot slutten av intervjuet. 

Opptakene ble gjort 22.01. (på Sjøfartsmuseet i Bergen) og 19.04.2017 (i studio). Intervjuer begge gangene var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad.

Egil H. Røstvær - Del 1:

Egil H.Røstvær - Del 2


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h),  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/238736931#t=0h6m44s



Del 1 – Opptak 22/01-2017
00:00:00:00 Fra Bergen.
00:00:15:00 På Rothaugen skole var det utsikt mot havna.
00:00:25:00 Kort vei til kaiene.
00:00:40:00 Luktene fra Sydamerikalinjen.
00:00:55:00 Et eldorado for oss guttene.
00:01:05:00 Hytte i hovedleia fra Bergen.
00:01:30:00 Bor i Tartargata.
00:02:10:00 Slaget ved Alvøen har alltid inspirert meg.
00:02:25:00 8 år gammel Nordstjernen t/retur Bodø.
00:02:50:00 Fikk jobb på terminalen da jeg var 14-15 år.
00:03:05:00 Bar bagasje på Englandsbåten.
00:03:30:00 Timannslugarer på 3. klasse.
00:03:35:00 Heis til 1.klasse.
00:04:05:00 I huset vårt bodde tidligere sjømenn.
00:04:20:00 Far jobbet i Bergenske.
00:04:30:00 Måtte spørre om du ville vite mer.
00:04:50:00 Fikk hyre på Astrea etter 9. klasse
00:05:05:00 Bygget i Åbo i 1939.
00:05:25:00 Solgt i 1949 til Svea i Stockholm.
00:05:35:00 Regjeringen i London tipset om båt.
00:05:55:00 Bergenske hadde mistet mange båter.
00:06:05.00 1944 Astrea
00:06:40:00 Måtte bygge om båten.
00:07:05:00 Jeg gikk om bord juli 1962.
00:07:15:00 Rotterdam. 13 måneder om bord.
00:07:35:00 Mange erfarne sjøfolk.
00:07:50:00 Fast kaiplass i Rotterdam.
00:08:10:00 Svære lektere som lastet og losset.
00:08:30:00 Hele familier om bord.
00:08:55:00 Losbåt.
00:09:40:00 Folk hadde faste steder i land.
00:10:05:00 Beskrivelse av båten.
00:10:55:00 Vi lastet i Haugesund og Stavanger. Hermetikk.
00:11:05:00 Det lå nesten alltid igjen tomme hermetikkbokser i lasterommet.
00:11:25:00 Kronos. Taubåten til Bergenske.
00:11:40:00 Kom ca en time før for å trekke oss ut.
00:12:00:00 Bygget i New York 1943.
00:12:25:00 April 1963. Kollisjon i innseilingen til Rotterdam.
00:12:45:00 Kl. 10 på formiddagen.
00:13:05:00 Disig.
00:13:20:00 Jeg sov på lugaren, på styrbord side.
00:13:35:00 Tysk fartøy. Humberg.
00:13:50:00 Babord skuteside ble skrelt opp.
00:14:05:00 Mannskapet hadde akkurat gått opp.
00:14:30:00 Skipperen kom løpende og spurte hvor mange som var drept.
00:14:45:00 Ingen omkom.
00:15:05:00 Astrea var bygget med isforsterket baug og skrog.
00:15:45:00 En ukes avbrekk.
00:16:20:00 Vi hadde en fast bar i Rotterdam.
00:16:35:00 Ble drevet av et ektepar.
00:16:50:00 Pålitelig sted.
00:17:20:00 Det var på Astrea jeg lærte alt det grunnleggende.
00:17:35:00 Et fartøy litt tilbake i tid.
00:17:55:00 Luketelt.
00:18:40:00 Mer effektive enn treluker.
00:19:10:00 Måtte alltid vurdere farvannet.
00:19:30:00 Vi måtte droppe ankeret én gang.
00:19:50:00 Røret til ankerkjettingen gikk gjennom overkøya mi.
00:20:05:00 1963 januar opprykk til jungmann.
00:20:25:00 Første dagen om bord.
00:20:35:00 Far var med.
00:21:00:00 Ble introdusert for båtsmannen.
00:21:25:00 Begge hender i leideren.
00:21:40:00 Gikk rundt og ble kjent med folk.
00:21:50:00 Fikk genser og matroslue.
00:22:15:00 4-8-vakten om natten. Brannrunde.
00:22:50:00 Veldig mye seilduk.
00:23:10:00 Aldri livbåtøvelser.
00:23:25:00 Pøser med vann.
00:23:40:00 Mye vasking.
00:23:55:00 Bergenske hadde rimelige priser.
00:24:15:00 Astrea gikk egentlig i Englandsruten.
00:24:25:00 Så fast til Rotterdam.
00:24:35:00 
00:24:45:00 Hadde spart en del penger.
00:25:00:00 Tok realskoleeksamen.
00:25:10:00 Reiste ut med Nora fra Bergenske.
00:25:15:00 Den var helt ny.
00:25:25:00 Hadde skorsteinsmerket til Erling Dekke Næss.
00:25:50:00 Mannskapet tok tog til Gøteborg.
00:26:10:00 Ble fraktet ut til Nora.
00:26:25:00 Samme overstyrmann som på Astrea.
00:26:35:00 Jomfrutur til Persiske gulf.
00:26:50:00 Båten kom rett fra verftet.
00:27:05:00 Få barnesykdommer.
00:27:30:00 Stor kafeteria og badebasseng.
00:28:00:00 Fortøyningsmannskap kom om bord i Suezkanalen.
00:28:20:00 Det kom også kjøpmenn om bord.
00:28:30:00 Moses drev butikk på dekk.
00:28:55:00 Skredder. Hadde anbefalingsbok.
00:29:15:00 Jeg bestilte en hvit dress.
00:29:35:00 Suezkanalen var 171 km lang.
00:29:50:00 To sjøer.
00:30:10:00 Inne ved Nildeltaet.
00:30:25:00 Ferger som de dro over kanalen.
00:31:10:00 Vi seilte inn i gulfen.
00:31:20:00 Saudi-Arabia var et lukket samfunn.
00:32:00:00 Gikk til Japan, Wales, Tyskland.
00:32:20:00 Nora hadde 26 tanker.
00:32:35:00 Et stort fartøy.
00:32:55:00 Alkohol var forbudt om bord.
00:33:05:00 En matros drakk etterbarberingsvann.
00:34:00:00 Manuell lasting. Måtte lodde.
00:34:30:00 Mye arbeid med å rengjøre tankene.
00:35:20:00 Videre til Iran.
00:36:05:00 Vi spilte fotballkamp.
00:36:30:00 Til Durban i Sør-Afrika. Ekvator-sertifikat.
00:37:20:00 Japan. Kjøpte en dukke.
00:38:40:00 Flyvefisk landet på dekk.
00:39:20:00 Nordover gjennom Suez. Ventet på konvoi.
00:39:40:00 Nøye vakthold.
00:40:00:00 Oppdaget folk på vei opp ankerfestet.
00:40:25:00 Overstyrmannen beordret å spyle dem.
00:41:30:00 Var i en periode på Meteor til Bergenske.
00:41:40:00 Bygget i Aalborg i 1955.
00:41:45:00 De hadde også bygget to hurtigruteskip.
00:42:00:00 Vi gikk med turister til Nordkapp.
00:42:10:00 En tur til Spitsbergen og Ny Ålesund.
00:42:30:00 Mange amerikanere og briter.
00:42:55:00 Mye vasking.
00:43:05:00 Måtte vaske salt vekk fra teakrekkene.
00:43:25:00 Vi hadde konditor om bord.
00:43:50:00 Foreløpig avslutning i Bergenske.
00:44:00:00 Seilte på et par andra fartøy.
00:44:20:00 Styrmannsskolen i Bergen 1966-1967.
00:44:40:00 Hadde navigasjonsinstrumenter som fag.
00:45:15:00 Kom opp i loddemaskin på eksamen.
00:45:25:00 Hadde sett den under en presenning på Astrea.
00:45:45:00 Vi brukte den aldri.
00:46:05:00 Sekstanten.
00:47:00:00 To krysspeilinger.
00:47:20:00 Solhøyden og kronometeret.
00:48:10:00 Går ikke i gråvær.
00:48:50:00 Decca-instrumentet.
00:49:40:00 Kom på slutten av 1950-tallet.
00:50:50:00 Sekstanten var lite brukt.
00:51:10:00 Tok Beffen til skolen.
00:51:30:00 Full fart rett på land.
00:52:15:00 Vikar som kjørte.
00:52:45:00 Hadde fått utsettelse fra militæret.
00:53:05:00 Seilte en periode med Fro fra Kjerland og Hanseat fra Strandheim & Stensaker
00:53:35:00 Begge var bulkskip bygget ved Neptun-verftet i Rostock.
00:53:45:00 Med Fro flere turer til Arkangels. Trelast.
00:54:15:00 Damer som kjørte truckene på kaia.
00:54:30:00 Vakttårnet spilte båtens nasjonalsang når vi dro.
00:54:50:00 Hakk i plata.
00:55:30:00 Marinefartøy hele veien.
00:55:40:00 Dette var rundt 1967.
00:56:00:00 En del kontroller.
00:56:30:00 Hanseat gikk mye til norske havner, Østersjøen, Poen, Øst-Tyskland.
00:56:50:00 Hvis du var til sjøs, var det enkelt å få utsettelse fra militæret.
00:58:00:00 Madla. Rekruttskolen.
00:58:30:00 Skulle lære å ta ladegrep.
00:58:55:00 Skarpt skudd.
00:59:25:00 Kirkeparade i Stavanger domkirke.
00:59:40:00 Håkonsvern. Våpentrening.
00:59:45:00 Offisersaspirant på Sjøkrigsskolen.
00:59:50:00 Flåteplanen av 1960.
01:00:10:00 Behov for personell.
01:00:50:00 Fikk tildelt fartøystype.
01:00:55:00 Sjøkrigshistorien fenget meg.
01:01:05:00 Jurisdiksjon. Politiinspektør Rynning-Tønnessen.
01:01:30:00 Plikttjeneste. 24. DKB-skvadron.
01:01:55:00 Var hovedsakelig i Nord-Norge.
01:02:25:00 En fin periode.
01:02:35:00 Langs grensen til Russland.
01:03:00:00 Hovedjobben min var navigasjon og våpenkontroll.
01:03:45:00 Samøvelser med danske og tyske fartøyer.
01:04:10:00 Alle fartøy gikk alene tilbake.
01:04:23:00 Fikk melding om forlis. Margit av Moss.
01:05:20:00 En person på en flåte.
01:06:00:00 Fire menn forulykket.
01:06:30:00 Øvelse i Korsfjorden.
01:07:55:00 Ble fulgt av sovjetiske fartøy.
01:08:05:00 Ubåtsøk i Vestfjorden.
01:09:50:00 Vi tenkte ikke så mye på den kalde krigen.
01:10:55:00 Hangar. Olavsvern i Tromsø.
01:11:30:00 Lite aktuelt med militær karriere.
01:12:00:00 Computerstyrte kanoner.
01:12:35:00 Dypvannsbomber på øvelse.
01:13:05:00 Dumpelager med bomber.
01:13:35:00 Jeg likte å kunne seile uten los.
01:13:55:00 Kom inn i alle havner.
01:14:05:00 Blue Moon.
01:15:00:00 Gikk til Øst-Tyskland. Ekstremt strengt.
01:16:15:00 Veldig avslappet i Polen.
01:16:25:00 De øst-tyske barene.
01:17:50:00 Trang passasje sør for Florø. Så ingenting.
01:19:30:00 1971/1972 en skillevei.
01:19:40:00 Utflagging var så vidt begynt.
01:20:15:00 Jeg tok kontakt med Bergens Mekaniske Verksted.
01:20:25:00 Fikk jobb på tegnekontoret.
01:20:50:00 Tegnet profiler til skipsbygninger.
01:21:40:00 Vi lærte å tegne nøyaktig.
01:23:45:00 Konstruksjonsavdelingen for utrustning av fartøy.
01:23:55:00 Ventilasjon, innredning.
01:24:15:00 Jo Lønn. Tankfartøyet Sarita for Ugland.
01:24:30:00 Ferje for Egypt.
01:24:50:00 Bygget ferja Rostock som skulle gå med jernbanevogner mellom Sverige og Øst-Tyskland.
01:25:15:00 Assymetrisk hekk. Fengsel om bord.
01:26:00:00 Fikk kontakt med sjøforsvaret.
01:26:35:00 Veldig avanserte fartøy.
01:27:20:00 Jeg hadde nytte av seilererfaringen.
01:28:40:00 Bygget kjemikalietanker for Odfjell.
01:29:20:00 Eget kontrollrom for styring av lasting.
01:31:25:00 Jeg ble leid ut ett år til Laksevåg.
01:31:50:00 Verksted skulle registrere atl de hadde av utstyr.
01:32:10:00 Mye gammelt.
01:32:50:00 Fikk oppdrag for Statoil.
01:33:50:00 Modul til Gullfaks A.
01:33:30:00 Teknisk sikkerhet var en ganske ny disiplin.
01:34:10:00 Passiv brannbeskyttelse.


Del 2 – Opptak 19/4-2017
00:00:00:00 Om å tegne og brenne ut profiler.
00:00:00:55 Profilene ble kjørt ut på byggehall og satt sammen.
00:01:15:00 Jeg laget tegningsgrunnlaget.
00:01:35:00 Jeg tegnet mye dekksutstyr, innredning.
00:02:15:00 Fallrepsarrangement.
00:02:20:00 1975-1979.
00:02:35:00 Mange varierte oppdrag.
00:03:00:00 Skip med rustfrie tanker og sentralstyrt operasjon av tankene.
00:04:40:00 Første gang jeg var offshore, Statfjord A.
00:05:25:00 1977-1978 leid ut til Brownaker offshore.
00:06:20:00 Mye utenlandsk arbeidskraft.
00:06:40:00 1983: BMV skulle bygge en borremodul. D11.
00:07:15:00 Første byggeoppdrag her i Bergen for offshore.
00:07:30:00 Skipsbyggingen hadde begynt å få konkurranse.
00:08:20:00 Jeg hadde tatt teknisk tegning.
00:08:50:00 Det pluss maritim utdannelse ga meg innpass.
00:09:25:00 Teknisk sikkerhet. Overflatebehandling.
00:09:50:00 Måtte tilegne oss kunnskap.
00:13:10:00 Etter D11 bygget man en tilsvarende for Gullfaks C.
00:13:35:00 Designen foregikk i Kristiansand.
00:14:05:00 Brannsystem, rømningsveier, passiv brannbeskyttelse.
00:16:05:00 Jeg ble utleid til Aker engineering i Oslo.
00:16:15:00 Et lite kunnskapsmiljø.
00:16:30:00 Nytt prosjekt, Snorre.
00:16:40:00 Mange briter.
00:17:50:00 Krav og retningslinjer var på plass.
00:18:25:00 Oljedirektoratet la premissene.
00:19:10:00 Oljeselskapene måtte formidle kravene videre.
00:20:30:00 Nye krav til bemanning.
00:20:55:00 Norsok.En samling fagrettledninger utarbeidet av petroleumsindustrien.
00:21:35:00 Ville effektivisere tidsbruk og kostnader.
00:22:50:00 Oseberg sør. Jeg var mye i Oslo.
00:25:10:00 Snorre står ikke fast på bunnen.
00:26:00:00 Mye risikoanalyse.
00:26:15:00 Måtte ha alibi for det som var gjort.
00:26:25:00 Møte med opptil 20 personer.
00:27:30:00 Ulike nivåer på diskusjonene.
00:29:25:00 HACCP (hassup)
00:30:15:00 Redusere gitte risikoverdier.
00:30:45:00 Fremdeles ikke bygd på dette tidspunktet.
00:31:30:00 Design review = en abstrakt diskusjon?
00:32:00:00 Uvesentlige momenter kan ha betydning.
00:32:55:00 Særegne krav til petroleumsvirksomhet.
00:34:30:00 BMV avsluttet virksomheten.
00:34:55:00 Offshore-fartøyer ble underlagt to forskjellige regelverk.
00:35:50:00 Kunne være utfordrende med ulike regelverk.
00:36:40:00 I 1990 kom jeg inn på prosjektet Troll A.
00:36:55:00 Det var en gassplattform.
00:37:05:00 En annen brannbelastning. Jetbrann.
00:38:25:00 Måtte finne et velegnet produkt som oppfylte kravene.
00:38:45:00 Endte opp med et uprøvd amerikansk produkt.
00:39:00:00 Produktet måtte sertifiseres. Sintef.
00:39:10:00 Simuleringer.
00:39:55:00 Det var en type 2-komponents proxytype.
00:40:25:00 Designkriteriene for Troll A var 90 år.
00:40:40:00 Ved testing må du forvente en eksplosjon med påfølgende brann.
00:41:55:00 Et uhyre komplisert produkt.
00:43:45:00 Var også med på renovering av brannbeskyttelse Gullfaks.
00:44:35:00 Det meste interessante var oppfølging brannbeskyttelse Sleipner.
00:44:50:00 På et verft i Marseille.
00:45:25:00 Teststykke.
00:45:45:00 Måtte gjøre det 5 ganger før vi tilfredsstilte kravene.
00:46:20:00 Verftet fikk økonomiske problemer.
00:46:30:00 Direktøren ble slått ned.
00:46:45:00 Annen alkoholkultur.
00:47:30:00 Arbeiderne stengte for porten.
00:48:20:00 Havnebassenget stengt med eksplosiver.
00:48:50:00 Modulen ble fraktet til Norge.
00:49:05:00 Veldig mye å se i Marseilleområdet.
00:50:25:00 Ulike arbeidskulturer.
00:51:30:00 Norsk kunnskap eksportvare.
00:52:30:00 Smalt fagområde.
00:52:55:00 1992 Troll-prosjektet.
00:53:00:00 Designkontor på Forus. Shell.
00:53:25:00 Verft i Skudeneshavn.
00:53:55:00 Selve borretårnet bygget i Canada.
00:54:10:00 Bodde med kolleger.
00:54:50:00 1994/95: Vats i Ryfylke.
00:55:30:00 Bygging av topside.
00:56:15:00 Storm. En av lekterne punkterte.
00:56:40:00 Enorm dokumentasjon og oppfølging.
00:57:10:00 Hevet plattformen.
00:57:25:00 Måtte ha helikopter til å komme om bord.
00:57:55:00 Stord. Alt ble koblet.
00:58:05:00 Utslep i mai 1995.
00:58:40:00 Mye internasjonal presse.
00:59:20:00 Utilityskaftet.
00:59:45:00 Kabler til og fra land.
01:00:50:00 Heisen brukte 9 minutter.
01:01:05:00 Mistet en stillasplanke.
01:01:25:00 Jeg var sikkerhetsoffiser.
01:02:00:00 Mye fokus på sikkerhet.
01:02:20:00 Vi bodde på boligrigg.
01:02:45:00 Gangvei til plattformen.
01:03:10:00 I dårlig vær måtte gangveien av.
01:03:30:00 Måtte ha kontroll på hvem som var hvor.
01:03:50:00 Omfattende sikkerhetsrunder.
01:04:20:00 5 1/2 år i norske Shell.
01:04:30:00 Statoil hadde driften.
01:04:40:00 Litt ulike selskapskulturer og metodikk.
01:05:10:00 Shell med britiske og nederlandske standarder.
01:06:45:00 1996: Transocean company.
01:07:10:00 Modulert borerigg.
01:07:20:00 Tananger/Houston.
01:07:45:00 Ulike standarder var utfordrende.
01:08:35:00 Vi så hvordan stemplene på dokumentasjonen var likt plassert.
01:09:45:00 Amerikanerne var stort sett gode.
01:10:25:00 Vi måtte dokumentere mer.
01:12:10:00 Rubicon-modulen
01:13:15:00 Tårnet måtte kunne falle rett vei i sjøen.
01:14:25:00 Borremodul Jotun.
01:14:55:00 1998: ProSafe Tananger.
01:15:10:00 Jeg var HMS- og kvalitetssjef.
01:15:35:00 Mer om ProSafe.
01:17:15:00 Jeg var mest involvert i fartøyene.
01:17:35:00 Ombygging. Oppgradering fra DP3 til DP4.
01:18:55:00 Beredskapsorganisasjon.
01:20:20:00 Simulerte hendelser.
01:21:10:00 Vi bygget om fartøyet Regalia.
01:21:50:00 Brønnintervensjon.
01:24:45:00 I dag foregår mye på havbunnen.
01:26:40:00 Rådgiver hos KCA Deutag Drilling Bergen
01:26:50:00 Kvalitetsrevisjoner og risikoanalyser.
01:27:15:00 Miljøsertifisering.
01:27:55:00 Mer om kvalitetsrevisjoner.
01:31:05:00 Mer om miljøsertifisering.
01:33:10:00 Pensjonist.
01:33:25:00 Karriereveien litt tilfeldig.
01:34:20:00 Alt har blitt spesialisert.
01:34:40:00 Har hatt mulighet til å påvirke.
01:35:10:00 Husker godt hvordan det var å være til sjøs.
01:36:20:00 Hovedinteressen som pensjonist er det maritime.
01:36:50:00 Maritim samling og sjøfartshistorie.
01:37:20:00 Et overblikk over karrieren.
01:37:30:00 For mye byråkrati?
01:38:35:00 Mye ble lagt på leverandørene.
01:41:45:00 Oljehistorien har vokst ut av sjøfartshistorien.
01:42:35:00 Framtiden til sjøfartsnasjonen Norge.
01:43:00:00 Mer frakt på sjøen framover veiene.
01:43:20:00 Mer turisme til sjøs.
01:43:30:00 Lønnsnivået vil ha betydning.
01:44:00:00 Behov for vedlikehold i Nordsjøen.
01:45:00:00 Behov for spesialfartøy.
01:45:10:00 Før dro "alle" til sjøs.


Ragnar Nielsen

lagt inn 9. okt. 2017, 03:53 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 00:08 ]

Ragnar Nielsen er utdannet sjøoffiser fra Sjøkrigsskolen og har det meste av sin seilingstid som navigasjons offiser på jagere og fregatter.

Han har ikke seilt som skipper, men har bl.a. skipsfører eksamen.

Etter Sjøforsvaret gikk han over i kommersiell og operativ drift og ledelse av diverse norske rederier og endte karrieren med å bygge opp og være leder for en rederiorganisasjon for norsk rederi som etablere seg i Singapore, samt leder for shipping aktiviteten i tidligere norskeiet rederi i Thailand.

Dette intervjuet ble gjort i studio i Bergen offentlige bibliotek 15/3 2017. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av  Siri Lindstad. 

Videoversjonen av intervjuet ventes ferdig tidlig i november 2017. 


00:00:05:00 Født i Halden i 1943.
00:00:15:00 Dro til sjøs 16 1/2 år gammel.
00:00:30:00 Morfar hadde seilt som 3. maskinist.
00:00:40:00 Jeg ville ha en utdannelse som skipsfører.
00:01:00:00 Forsvaret kunne tilby gratis utdanning.
00:01:25:00 Måtte ha 18 måneders fartstid før Sjøkrigsskolen.
00:02:00:00 Etter realskolen, skoleskipet Gann i Stavanger, 1959.
00:02:30:00 Gann var tidligere Hurtigruten Finnmark.
00:02:55:00 Tur til Edinburgh.
00:03:20:00 1. klassesalongen er nå på museet.
00:03:35:00 Vi fikk aldri gå inn i den.
00:04:15:00 Det var mangel på førstereisgutter.
00:04:45:00 Med Stavangerfjord til New York.
00:05:05:00 Mange fra ulike skoleskip.
00:05:20:00 Bodde på sjømannshotellet i Brooklyn i 1 1/2 uke.
00:05:35:00 Dekksgutt på tankbåt. Waages rederi.
00:06:00:00 Sjømannshotellet var eid av Velferden, den norske stat.
00:06:20:00 Veldig mange norske uteseilere.
00:06:45:00 Mange uteseilere på barene i Antwerpen.
00:07:00:00 Jeg hadde en del av dem om bord.
00:07:25:00 Krigsseilerne hadde det ikke bra med seg selv.
00:07:55:00 Vi hadde livbåtmanøver en gang.
00:08:05:00 Noen av de unge guttene sa de ikke gadd.
00:08:15:00 En krigsseiler truet dem med kniv.
00:08:35:00 Mange hadde psykiske problemer og alkoholproblemer.
00:08:50:00 Jeg mønstret på Rayla i New Jersey.
00:08:55:00 Bygget på Kokkums i 1956.
00:09:00:00 Oljefart.
00:09:20:00 Transatlantisk. Venezuela. Irak. Japan.
00:09:45:00 Første gang jeg passerte Singapore.
00:10:00:00 Våren 1961: Kolliderte i kanalen.
00:10:25:00 Båten ble liggende på verksted i Hamburg.
00:10:30:00 Shipping-krise.
00:10:40:00 Ble lagt i opplag i Vestfold.
00:10:55:00 Jeg mønstret av.
00:11:05:00 Jeg sov under kollisjonen.
00:11:15:00 Typisk radarkollisjon. Tåke.
00:11:30:00 True Motion Radar.
00:12:15:00 Radaren kom etter krigen på handelsskip.
00:12:55:00 Det var en del radarkollisjoner.
00:13:05:00 Kollisjonen Stockholm/Andrea Doria 1956.
00:13:40:00 Waage var et stort rederi.
00:14:05:00 De fikk problemer på midten av 1970-tallet.
00:14:55:00 Oslo-rederi.
00:15:10:00 Rayla lagt i opplag i 1961.
00:15:25:00 Jeg skulle på sjøkrigsskolen.
00:16:05:00 Jeg hadde en plan fra start.
00:16:20:00 Min far hadde selv ikke fått velge utdannelse.
00:16:45:00 Jeg trivdes godt om bord.
00:16:15:00 Det var ikke alltid enkelt.
00:17:05:00 Mange med lite utdannelse.
00:17:20:00 Det ble bemerket at jeg hadde realskole.
00:18:00:00 De som dro til sjøs, tok sjelden mer utdannelse.
00:18:35:00 Som førstereisgutt hadde jeg kontrakt for 18 måneder.
00:19:10:00 Fri hjemreise.
00:19:25:00 Skipslister i Sjøfartstidende.
00:19:50:00 Brevposten fungerte bra.
00:20:00:00 Tre dager gammelt brev.
00:20:30:00 Ringte hjem bare en gang.
00:20:55:00 Jeg sendte juletelegrammer.
00:21:55:00 Telegrafistene hadde en liste med julehilsener.
00:22:00:00 Man betalte per ord.
00:22:35:00 Da jeg var operatør, var vi flinke til å snakke ting ned.
00:23:00:00 Japanerne var ekstra flinke til det.
00:23:45:00 Jeg ville ha skipsførereksamen.
00:24:00:00 Man fikk også artiumkompetanse.
00:24:35:00 Onkelen min hadde sjøkrigsskolen.
00:25:00:00 Videreutdannelse med full lønn.
00:25:55:00 Forsvaret var mer synlig den gangen, men ikke modernisert.
00:26:15:00 Gammelt materiell.
00:26:45:00 Det var kald krig.
00:27:10:00 Til Bergen 21. juni 1961. Opptaksprøve.
00:27:40:00 Sjøkrigsskolen hadde flyttet fra Oslo året før.
00:27:50:00 Fra tyskerbrakker til moderne fasciliteter.
00:28:10:00 Dobbeltlugarer.
00:28:25:00 Måtte gjennom mange sjekkrunder.
00:28:35:00 Realskoleeksampen på ny.
00:28:50:00 Jeg hadde lest fag da jeg var til sjøs.
00:29:05:00 Brevskole.
00:29:25:00 Rangert etter nummer.
00:29:40:00 Aspirantopplæring
00:30:05:00 På en fregatt som het Draug.
00:30:40:00 Egnet for vinterseiling.
00:30:55:00 Dampturbin
00:31:10:00 Psykiske og fysiske tester
00:31:40:00 Marsjmerket
00:32:00:00 Førsteklassekadett
00:32:15:00 Tror vi var rundt 30.
00:32:30:00 Vanlig skolegang.
00:32:50:00 Lange skoledager.
00:33:00:00 Kom tett på medelevene.
00:33:15:00 Eksamen og utsiling.
00:34:20:00 Sendt på skoleskipet Kong Håkon 7.
00:34:55:00 Våpenopplæring.
00:35:25:00 Seilas langs Norskekysten
00:35:35:00 Kieler Woche 1962
00:35:50:00 Erik Bye. Havarert båt, Norfolk.
00:36:15:00 Skulptur av båten.
00:36:35:00 Sommertokt. Hente skulpturen.
00:36:55:00 Da var vi på langtur.
00:37:15:00 Vi førstekadetter hadde våre egne kart.
00:37:50:00 Begynte i 2. klasse i oktober.
00:38:20:00 Om instrumentene om bord.
00:38:55:00 Dette var før elektronikkens inntreden.
00:39:10:0 På skoleskipet var det basic utstyr.
00:39:40:00 Det er fiskefartøyene som er mest avansert.
00:40:20:00 Navigasjonsutstyret.
00:40:35:00 Decca-navigasjon.
00:43:00:00 Brukte vanlig kikkert.
00:44:50:00 Vi ble en sammensveiset gjeng.
00:45:15:00 Stor respekt for hverandre.
00:45:25:00 3 år på skolen, 3 års plikttjeneste.
00:46:00:00 KLM Bergen.
00:46:15:00 Jager. 250 mann.
00:45:45:00 Jeg hadde ansvaret for 80-90-mann.
00:47:10:00 KLM Bergen hadde 40 000 hestekrefter.
00:47:30:00 Kappkjøring med engelsk skip.
00:47:45:00 Dagens båter gjør 60 knop.
00:48:25:00 Nytt våpenkurs etter 2. klasse.
00:48:30:00 Håkonsvern som hovedbase ble åpnet i 1963.
00:49:25:00 De fleste av oss likte å jobbe under press.
00:49:40:00 Vi traff en del jenter.
00:50:10:00 Sjøkrigsskolen ble kalt for danseskolen.
00:50:20:00 Hildemors danseskole. Obligatorisk.
00:50:55:00 Matroser hadde ikke godt renomme i Bergen.
00:51:20:00 Kadettuniformen var ikke ferdig til første time.
00:51:45:00 Nedtur for jentene å se oss i gasteuniform.
00:52:10:00 Ukentlige dansetimer.
00:52:20:00 Ball
00:52:35:00 Wesselstuen. Hovedkvarteret vårt.
00:52:45:00 Vi måtte alltid gå i uniform.
00:53:10:00 Mange av oss fant en livsledsager.
00:53:25:00 Jeg møtte min kone i marinetiden.
00.54:00:00 Jeg har alltid trivdes i Bergen.
00:54:15:00 Venner fra skoletiden.
00:54:30:00 Ikke noe spesielt med 2. og 3. klasse.
00:54:50:00 På tokt til Isle of Wight og Middelhavet.
00:55:20:00 Anløp på Shetland.
00:55:40:00 Viktig å lære kysten å kjenne.
00:56:00:00 Jeg ble instruktør på kadettskolen.
00:56:50:00 Ut som fenrik på jageren Bergen.
00:57:05:00 Veldig mange på offiserer i sjøforsvaret.
00:58:05:00 Jeg var på Bergen fram til sommeren 1966.
00:58:20:00 Terneraketter, anti-ubåtsystem.
00:58:45:00 Deltok to ganger på anti-ubåtøvelser.
00:59:20:00 Teoretiske testinger.
00:59:50:00 Ut til sjøs.
01:00:15:00 Hadde et uhell, 1965.
01:00:45:00 Inn et sund ved Hebridene.
01:01:20:00 Orkan.
01:01:30:00 Måtte lukke ned båten.
01:01:45:00 Mistet fire mann over bord.
01:02:10:00 En dramatisk opplevelse.
01:02:35:00 En fikk spesielt problemer.
01:03:00:00 Han hadde grep, men mistet taket i en som gikk over bord.
01:03:35:00 Artikkel i BT i fjor.
01:03:55:00 Vi fikk stor hjelp av sjømannspresten.
01:04:35:00 Vi kjøpte oss en bilbane for å tenke på noe annet.
01:05:00:00 Minnestund i kirken.
01:05:20:00 Båten hadde fått hard medfart.
01:05:50:00 Fueltanken sprakk.
01:06:10:00 Litt mange småuhell.
01:06:25:00 Jagerne skulle være operative.
01:06:40:00 1966: Jeg ble sendt til Horten.
01:06:55:00 Skulle på den nye fregatten Trondheim
01:07:10:00 Om høsten ble jeg 3. kommandør på KLM Valkyrien.
01:07:25:00 Mest i Nord-Norge.
01:07:30:00 Sjelden ferie.
01:08:00:00 I 1967: Egypt gikk inn i Israel.
01:08:10:00 Hevet beredskap.
01:08:40:00 Mange spesielle episoder under den kalde krigen.
01:08:50:00 Ubåtobservasjoner.
01:09:05:00 Trålere som spionerte.
01:09:25:00 Vurderte to år til på Sjøkrigsskolen.
01:09:40:00 Valgte det vekk.
01:10:00:00 Begynte å jobbe i shipping.
01:10:20:00 I perioder spenning på grunn av russerne.
01:11:10:00 Det å oppdage en fremmed ubåt….
01:11:30:00 De prøvde seg hele tiden.
01:12:00:00 Kystartilleriet satt med fingeren på avtrekkeren.
01:12:20:00 Hadde aldri direkte kontakt med russerne.
01:12:55:00 En episode på Bergen.
01:13:00:00 Russisk tråler prøvde å gå mellom oss og engelsk båt.
01:13:50:00 En del av oss stoler ikke på russerne i dag heller.
01:14:10:00 Vi har ikke så mye å forsvare oss med i dag.
01:15:20:00 Jeg hadde bestemt meg for ikke å reise til sjøs.
01:15:50:00 Jeg ønsket å prøve meg innen shipping.
01:16:05:00 Var i ferd med å stifte familie.
01:16:35:00 Vår generasjon visste ikke hva arbeidsledighet var.
01:17:00:00 Mange offiserer jobbet i personalavdelinger.
01:17:30:00 Fikk jobb hos megler Sanden i Bergen.
01:17:40:00 Meglerassistent.
01:17:50:00 Mindre skip som gikk i Nordsjøfart.
01:18:10:00 Faste kunder. Last som trengte båt.
01:18:40:00 Vi hadde lister med ledige båter.
01:19:00:00 Forhandlinger om tid og pris.
01:19:50:00 Utarbeidet dokumentasjon.
01:20:00:00 Internasjonale formularer.
01:20:45:00 Jeg lærte mye. Startet på scratch.
01:21:00:00 Jeg visste hva en båt var.
01:21:15:00 Vi var med og importerte takstein.
01:21:30:00 Spesielle båter som kunne gå inn i nederlandske kanaler.
01:22:00:00 Mye sjøgang om vinteren.
01:22:10:00 Halm mellom taksteinene.
01:22:35:00 Måtte purre frakten en gang.
01:22:45:00 "Måtte selge taksteinen først."
01:23:30:00 Hilmar Reksten, operasjonsavdelingen.
01:23:40:00 Han hadde bare tankbåter.
01:24:05:00 Beskrivelse av organisasjonen.
01:24:40:00 Vår jobb var å instruere båtene og agentene.
01:25:00:00 Suezkanalen var stengt.
01:25:15:00 En rundreise tok 63 dager.
01:25:40:00 1968: Reksten hadde inngått 12-månederskontrakter for oljefrakt.
01:26:55:00 Hadde kontraktert en ekstra stor tanker, 219 tusen tonn.
01:27:20:00 Den gikk i løsmarkedet.
01:27:30:00 Tjenste inn kostnadene første året.
01:27:45:00 1968-1972.
01:28:00:00 Johan Ludvig Mowinckel Reksten hadde kommet hjem.
01:28:20:00 Jeg ble beordret til å være med ham.
01:28:40:00 Vi hadde fire båter.
01:29:00:00 Markedet ble dårligere.
01:29:20:00 Kjøpte Zapata Næss.
01:29:40:00 Arne Næss jr., fjellklatrer og megler.
01:30:10:00 Han hadde mange ideer.
01:30:20:00 Jeg fikk jobben med å følge opp oppkjøpet.
01:30:40:00 Var delvis med på forhandlingene.
01:31:00:00 Zapata Næss ble omdøpt til Anglo Nordic.
01:31.25:00 Mye på rederimøter i London.
01:31:45:00 Det sies så mye om Reksten.
01:32:00:00 Han lot oss unge få være med.
01:32:30:00 Han var veldig lojal mot sine medarbeidere.
01:33:10:00 Sjøkrigsskolen har et godt rykte i shippingmiljøene.
01:33:35:00 Mange klassekamerater også i shipping.
01:33:45:00 Reksten var krevende, men viste oss tillit.
01:34:05:00 Shippingkrise på midten av 1970-tallet.
01:34:30:00 Jeg bestemte meg for å skifte beite.
01:34:40:00 Ugland i Grimstad.
01:34:50:00 Biltransport. Samarbeid med Høgh.
01:35:15:00 Hadde delt aktiviteten melom Oslo og Grimstad.
01:36:00:00 Samtidig drev vi en flåte av feederbåter.
01:36:20:00 Containerbåter.
01:36:40:00 Færre og færre feederoppdrag.
01:37:10:00 Bedre å sende en stor båt.
01:37:30:00 Verdifull last.
01:38:00:00 Konkurrerte med jernbanen.
01:38:50:00 Ulike frakteløsninger.
01:39:50:00 Hadde noe frakt av franske biler til Nigeria.
01:40:00:00 Nasjonal bilproduksjon.
01:41:15:00 Det oversjøiske markedet basert på trafikk til arabiske land.
01:41:45:00 Europeiske og amerikanske biler.
01:42:20.00 Japanske biler.
01:42:50:00 Nasjonalismen tok etter hvert helt overhånd.
01:43:30:00 Handelspolitiske hensyn.
01:43:30:00 1975-1981.
01:44:10:00 Facit sveivekran.
01:44:25:00 Utregning av valuta.
01:44:45:00 Bråkete elektrisk maskin.
01:44:55:00 Fridén, første elektroniske regnemaskin.
01:45:25:00 Telex var veldig viktig.
01:45:45:00 Faks var en lettelse.
01:46:00:00 Skrev i fire eksemplarer på maskin. Karbonpapir.
01:46:45:00 Ikke fjernvalg på telefon og telefax.
01:47:15:00 Måtte via sentralen i Oslo.
01:48:00:00 Kommuniserte med skipene via radio.
01:48:35:00 Alt gikk på morse.
01:48:45:00 Vanskelig å endre kurs på en båt.
01:49:40:00 Da telegrafisten gikk i bøtta.
01:50:15:00 Satelittkommunikasjon var en annen verden.
01:50:35:00 Tror den kom på slutten av 1970-tallet.
01:51:10:00 Faxen kom samtidig.
01:51:35:00 Kjøp og salg av båter.
01:52:15:00 Jeg lærte mye hos Ugland.
01:52:25:00 Bygde om båter.
01:52:45:00 Cilaos. Gamle utbrente Blendheim.
01:53:30:00 Rene bulkbåter fikk bildekk.
01:54:00:00 Lift on, lift off. Bllbåttrafikk.
01:54:40:00 Raskere da man begynte å kjøre bilene om bord.
01:55:10:00 1981: Jeg ble headhuntet.
01:55:20:00 Billabong rederi i Bergen.
01:55:40:00 Ble administrerende direktør.
01:56:00:00 Eiet av Grieg-familien.
01:56:30:00 Jeg har samarbeidet mye med andre selskaper gjennom tidene.
01:57:25:00 Det har blitt en del slik.
01:57:50:00 Det handlet om knapphet på ressurser.
01:58:05:00 Man måtte selge et konsept.
01:58:25:00 Open hatch bulk carriers.
01:58:50:00 Cellulose og avispapirruller.
01:59:40:00 Løftet med vakuum.
02:00:00:00 Tok arbeid fra folk.
02:00:45:00 Man har et totalregnskap.
02:01:10:00 Bilfarten bestod av verdifull last.
02:01:20:00 Transporttid = rentetap.
02:02:25:00 Markedet for open hatch-båter ikke så gode som de var.
02:02:45:00 Inntjeningen går ofte i bølger.
02:03:00:00 Endringer i avismarkedet får konsekvenser for papirlasten.
02:04:55:00 Må ha godt innsyn i hele linjen.
02:05:15:00 Manglende raffineringskapasitet ga mangel på oljelast.
02:05:35:00 Sesongvariasjoner i USA.
02:05:50:00 Varierende bensinbehov.
02:06:10:0 Fraktet mye fyringsolje.
02:06:40:00 Værvarselet et viktig hjelpemiddel.
02:07:00:00 Tyske sesongvariasjoner.
02:08:05:00 Var i Billabong 1981-1990.
02:08:20:00 Dårlig marked.
02:08:35:00 To nye båter.
02:08:55:00 Traff en del kjente japanere.
02:09:15:00 Mitsui verksted i Japan.
02:09:35:00 Kontinuitet er viktig for japanerne.
02:09:50:00 Beslutninger tas undenfra.
02:10:10:00 Billabong var et samarbeid mellom tre rederier.
02:10:25:00 1986-1987 tøff periode.
02:10:50:00 Fred.Olsen gikk ut av Star.
02:11:30:00 Midt oppi etablering av det internasjonale skipsregistret.
02:11:55:00 Det ble for kostbart å bare drive med norske sjøfolk.
02:12:30:00 Oljeindustrien var i vekst.
02:12:40:00 De tok vare på maskinistene.
02:13:00:00 Vi lot dem seile 6 måneder på, 6 måneder av.
02:13:30:00 Vi etablerte et samarbeid emd bemanningsselskap på Filippinene.
02:13:55:00 Jeg hadde erfaring med filippinere.
02:14:15:00 Diskusjon om norsk shipping i 1987
02:14:40:00 Norske arbeidsplasser ble rasert.
02:14:45:00 Mange fikk jobber offshore.
02:15:35:00 Vi slet med å få ned utgiftene.
02:16:00:00 Måtte knipe inn på mye.
02:16:20:00 Brøvig-familien.
02:15:45:00 Chris Brøvig kom med tilbud om jobb til meg.
02:16:55:00 Pendle mellom Oslo og Farsund.
02:17:45:00 Det var kjøpt en del eldre tonnasje.
02:18:10:00 Det var vanskelig å tjene penger på dem.
02:18:35:00 Måtte si opp folk i Farsund.
02:19:10:00 Kunne avvikle på en ordentlig måte.
02:19:50:00 Men så ble jeg selv sagt opp.
02:20:20:00 Dårlig shippingmarked.
02:20:40:00 Kom i kontakt med folk i Bergen. Jebsen.
02:21:10:00 Oil pollution act av 1990.
02:21:20:00 Måtte ha systemene på plass.
02:21:40:00 Jeg skulle bygge opp kvalitetssikringssystemer.
02:22:10:00 Jobbet med dette i to år.
02:22:25:00 Flyttet tilbake til Bergen.
02:23:00:00 Westfal-Larsen skulle flytte Star-båtene til Singapore.
02:23:15:00 De var lei av det norske skattesystemet.
02:23:55:00 Fikk jobben med å bygge opp deres rederiorganisasjon i Singapore.
02:24:20:00 Dette var i 1995.
02:25:00:00 I første omgang kjøpte vi tjenester.
02:25:25:00 Måtte finne lokaler og ansette folk.
02:26:25:00 Dette var igjen samarbeid i Star.
02:26:50:00 Lærerik tid.
02:27:10:00 Var mye på Filippinene.
02:27:20:00 Ansatte fra India og Kina.
02:27:45:00 Kontraherte en god del båter. Masterbulk.
02:28:00:00 Var der i 15 år.
02:28:15:00 Hadde to nordmenn med meg i begynnelsen.
02:28:40:00 Bygget et rederi med godt renomme.
02:29:40:00 Asia ekspanderte, særlig Kina.
02:30:15:00 Singapore var et velutviklet land.
02:30:30:00 Et finanssenter.
02:30:40:00 Fremmedarbeidere fra Malaysia.
02:30:50:00 Ikke et demokrati i norsk forstand.
02:31:20:00 Et opplyst enevelde.
02:32:30:00 Singapore dominerer innen shipping.
02:33:00:00 Vi kontraherte åtte skip i Polen og Japan.
02:33:45:00 Vi var skeptiske til Korea og Kina.
02:34:20:00 Jeg hadde mange reisedager.
02:34:50:00 Det er ingen nordmenn på kontoret der i dag.
02:35:15:00 Engelsk sjef.
02:35:20:00 Har satt ut det meste av driften til et tysk selskap.
02:35:35:00 Samarbeid med Saga i Tønsberg.
02:36:00:00 Man ønsket en større masse.
02:36:15:00 Star shipping ble splittet.
02:37:00:00 Det er veldig mange skifter i tremassemarkedet i dag.
02:37:50:00 De største masseprodusentene i dag er i Brasil.
02:38:40:00 Akasietrær kan hogges etter åtte år.
02:39:10:00 Returpapir har blitt et stort marked.
02:39:45:00 Andre produskter på open-hatch-båtene.
02:39:50:00 Vindmøller og maskiner.
02:40:50:00 Vi var langt hjemmefra.
02:40:55:00 Måte være selvstendige.
02:41:20:00 I 2010 var min kontrakt egentlig ferdig.
02:41:40:00 Jeg prøvde å finne nye oppgaver.
02:41:55:00 Thoresen Shipping i Bangkok.
02:42:25:00 Gikk med mindre båter mellom Kina og Sørøst-Asia.
02:44:55:00 Jeg var sjef for shippingsiden i 1 1/2 år.
02:45:35:00 Veldig annerledes.
02:45:50:00 Børsnotert thai-selskap.
02:46:50:00 Veldig spredte aktiviteter.
02:47:05:00 28000 aksjonærer.
02:47:20:00 2. juledag.
02:47:40:00 En av våre båter var blitt tatt av somaliske priater.
02:48:25:00 En båt fra den thailandske marinen i nærheten.
02:48:45:00 De turde ikke å gjøre noe.
02:49:05:00 Båten ble seilt til Somalia.
02:49:25:00 Ble kontaktet av en forhandler.
02:50:10:00 Forhandlinger i 110 dager.
02:50:40:00 Begynte på 20 millioner dollar.
02:51:20:00 Fikk snakke med kapteinen en gang i måneden.
02:52:00:00 Vi kom fram til en avtale.
02:52:40:00 Vanskelig å få levert pengene.
02:53:20:00 Propellfly.
02:53:55:00 Måtte sjekke at mannskapet var intakt.
02:54:30:00 Firmaet hadde hatt en kidnapping året før.
02:56:10:00 Kidnapperne var uenige om fordelingen av pengene.
02:57:25:00 Vi fikk båten fri.
02:57:35:00 Til Mombasa. Psykolog og sykepleier.
02:58:15:00 Mens båten var kidnappet, fikk mannskapet snakke med famiien.
02:58:30:00 Vi hadde orienteringsmøter for pårørende.
02:59:00:00 Alt foregikk på thai.
02:59:10:00 En del av dem var veldig kritiske til oss.
02:59:35:00 Klaget sil statsministeren.
03:00:00:00 Etterpå skrev de til kongen.
03:00:20:00 Da det var over, samlet vi alle i Bangkok.
03:00:45:00 Da var det ikke så mye kritikk lenger.
03:00:55:00 Noen av mannskapet ville ikke seile mer.
03:01:25:00 Forhandleren var redd amerikanerne ville drepe ham.
03:02:15:00 Nå er jeg pensjonist og engasjert på Sjøfartsmuseet.
03:03:00:00 Min historie = slutten av norsk gullalder.
03:03:20:00 Har vært med på å frata nroske sjøfolk jobbmuligheter.
03:03:35:00 Jeg har god samvittighet.
03:04:00:00 Alle våre konkurrenter var i skatteparadiser.
03:04:25:00 Rederinæringen fikk etablert NIS med AP i regjering.
03:04:55:00 Jeg har vært i en industri som har skiftet.
03:05:30:00 Reksten versus Bergene.
03:05:50:00 Vi hadde ikke nok penger til å stå imot.
03:06:15:00 Reksten var for bundet til krigsregjeringen i London.
03:06:55:00 Ser en framtid for deler av norsk sjøfart.
03:07:25:00 Men hvor er den norske sjømannen i dag?
03:08:10:00 Aksjoner for rekruttering av sjøfolk.
03:08:30:00 Ingen jobbgarantier å gi.
03:09:00:00 Forrige århundreskifte: Norske sjøfolk var billige.
03:09:20:00 Lenge dårlig lønn.
03:09:40:00 Som dekksgutt hadde jeg 270 kr/måneden.

Svein Dåvøy

lagt inn 26. sep. 2017, 23:24 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 00:08 ]

Svein Dårud, født 1948, er oppvokst på Herdla. Ei øy i Hjeltefjorden som ble rekvirert  av tyskerne under andre verdenskrig grunnet sin strategiske plassering. Alle båter måte forbi Herdla. Tyskerne fikk derfra god oversikt over mulige trusler fra England. Øya skiller seg også fra sine naboøyer ved å inneholde mye sand. Derfor kunne tyskerne lage landingsstripe og øya fikk en egen flyplass.

Under tyskernes okkupasjon ble hele øyas befolkning tvunget til å flytte til venner og kjente. Kirketårnet ble revet og bygget brukt til ammunisjonslager.

Etter krigen og øyboerne fikk flytte tilbake, ble krigsårene noe de voksne ikke snakket om, og barna hadde mareritt om.

Svein forteller om sine minner fra oppveksten på øya. Hvordan han og kameratene solgte metall til skraphandleren, fasinasjonen over øyas sterke smed, spenningen når fjordbussen la til kai, og hvordan han selv etter å ha flyttet inn til byen som ungdom, aldri mistet sitt hjerte for havet. 

00:00:21 Presentasjon
00:00:46 Herdla rekvireres av tyskerne. Nordmenn evakueres. Bygde flyplass på kort tid.
00:05:16 Minner om flyplassen. Skrekkblandet fryd, ideelt for små gutter. Spennende.
00:07:00 Mangel på materiale i årene etter krigen. Guttene ble skraphandlere. Brukte fedrenes verktøy.
00:08:18 Skraphandlerbåten. Lukrativ butikk. Bygningsmateriale kunne gjenbrukes.
00:10:50 Tyskernes flyplass. Laget landingsbane av verdifull plank og sand.
00:12:55 Psykiske påvirkninger av krigen. Tause foreldre om dagen. Skremte barn om kvelden.
00:15:55 Mor i hjemmesykepleien. Ble påvirket av motstandsmennene hun møtte. Oppvokst med at alt tysk var forferdelig.
00:17:14 Attestene etter krigen. Handicap på arbeidsmarkedet uten attest.
00:18:57 Belastningen ved å jage bort bygdelaget fra Herdla.
00:21:10 Befolkningen lukket kjapt kapittelet om tyskerne på øya.
00:21:47 “Skal vi gå inn i de tunnellene?”.
00:23:00 Oppdaget at Herdla var så mye mer i 20-årene.
00:24:17 Skoletur til Herdla? Her er det jo ingenting å se!”.
00:27:05 Strilekultur. Var du stril så fryktet du å få bank fra byfolk.
00:30:10 Før flyttet striler til byen, nå flytter byfolk ut.
00:30:37 Havstril. Holder seg ved havet.
00:32:03 Før rodde folk over farefulle Hjeltefjorden.
00:33:02 Herdla kommune ble delt til fem. Kommunikasjon flyttet fra sjø til land.
00:36:13 Ingen telefon. Sentraldame Anne Cathrine koblet mor og far sammen.
00:39:09 Fjordbuss. Dengangs katamaraner. Forbindelse hver dag.
00:40:48 Dagsreise for å gjøre ærend i Bergen. Stas å reise før jul og se juleutstillingen.
00:43:40 Mor sans for kremfløte. Måtte stå først i køen når båten kom.
00:45:46 Smeden. Herdlas sterkeste mann i singlet. Kunne observere ham i timesvis.
00:47:42 Var ikke hester på Herdla. Smed lagde verktøy til båter og jordbruksredskaper.
00:49:28 Næringsgrunnlaget for slippen forsvant med fiskeflåten. Tilskudd til å senke fiskeskip.
00:50:30 Herdlas økonomi etter krigen. Forsiktige med økonomien selv om ingen fattigdom.
00:52:27 Konfirmasjonstid. Seksti konfirmanter fra alle øyene. Presten stilte oss etter størrelse.
00:56:25 Dans. Folk kom med båter fra fjern og nær. Piggtrådmusikken var kommet.
01:05:57 Dømmende kultur. Overdimensjonert synd i ha samkvem før giftemål.
01:09:10 Bedehuskultur. Kultur hang igjen fra Haugianerne. Vel strengt for mange.
01:12:00 Omreisende vekkelsespredikanter. Annen vinkling enn presten. Eide den strenge moralen.
01:18:40 Arven fra Hauge og hans etterkommere: Åndelighet, arbeidsomhet, og avstand fra alkohol.
01:19:46 “Plystring er å påkalle djevelen!”. Autoriteten Bestemor.
01:22:55 Radioens betydning. Sniklytting til popmusikk i programmet Luxenburg.
01:24:22 Fjernsynet. Løp over til naboen som hadde fjernsyn når det var sportsendinger.
01:25:42 “Ble aldri bymann i hjertet, selv om jeg flyttet til Bergen.”
01:32:08 Ble bevisst viktigheten av å beholde sin dialekt ganske tidlig. Personlig frigjøring i tyveårene.
01:36:30 Etter at oljen kom, stor betydning på selvfølelsen på Strilelandet. Bymann og striler og også mye tettere i dag.

Valborg Henriette Sirnes

lagt inn 1. aug. 2017, 01:53 av Leiar Memoar   [ oppdatert 2. jan. 2018, 13:13 av Bjørn Enes ]

Valborg Henriette Sirnes ble født Steen, i 1925 i Bergen. Hennes far kjøpte hus i Nygårdsvik, men familien måtte flytte til Bergen sentrum i 42 på grunn av krigen.  I november 1944 måtte familien flykte  til Sverige etter å ha vært involvert i motstandsarbeid. Faren og den ene broren kom seg til England (Nortraship), mens Henriette og moren ble værende i Sverige, der Henriette jobbet på den norske legasjonen i Stockholm.  Henriette ble i Sverige fram til1.september 1945 da hun ble immatrikulert i Oslo. Hun studerte høsten 45 forberedende i Bergen. 
I dette intervjuet fra februar 2017 forteller hun om barndom og oppvekst i 30-tallets Bergen, krigsopplevelsene, hjemkomsten etter krigen, matarial- og boligmangel, studentliv og familietablering i tidlig etterkrigstid. Hun forteller om rasulykka på Upsete i 1947, der fem ungdommer omkom. Hennes mann var medisiner, og valgte forskning framfor legepraksis - noe som fikk store følger for familiens økonomi. Hun gir et spennende og innholdsrikt innblikk i 50tallet, blant annet om strøminger som vegetarianisme, psykoanalyse og uenighetene om "fri barneoppdragelse". Hun kommer inn på kontakt med filosofen Peter Wessel Zappfe, om hvordan poliomyelittepidemiene påvirket en ung legefamilie og om psykiatriens utvikling. Blant annet bodde familien en tid i legebolig på Dikemark sykehus. Ikke minst forteller hun om den møysommelige framgangen som etter hvert gjorde det mulig for familien å skaffe seg seng, sofa, radio bil - og til sist eget hus. 
Opptakene ble gjort hjemme hos henne 9. og 16. februar 2017. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. 

Videoen er inntil videre utstyrt med et passord. Spørsmål om passordet må rettes til Valborg Henriette Sirnes. 

Valborg Henriette Sirnes:- Del 1

Valborg Henriette Sirnes - Del 2



Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 




00:00:00 Født Steen, i Sandviken, Bergen 1925
00:50:00 Døpt i Sandvikskirken
01:00:00 To tanter. Angelica Concordia Steen (gift Johannessen).

Mor fikk komplikasjoner etter fødselen.
01:27:00 Vi bodde først i Hans Tanks gate, hos min mors tante.

Jeg lå i hagen og skrek.

1926: Far og mor kjøpte hus på Laksevåg.
02:37:00 Jeg hadde to eldre brødre, Gunnar og Arvid,

Riktig bondeland.

Grusvei.

Far jobbet på fylkesbåtene i Sogn og Fjordane.
04:20:00 Griseslakting på gården.

Hentet grisemat.

Innlagt vann, utedo.
05:25:00 Vi fikk vannklosett.

To lekekamerater.
06:27:00 Sukatfabrikken.

Ut på Lyreneset.

To eldre damer. Småkaker.
08:27:00 Heiste flagget for keiser Wilhelm.

Keiserstien.

Møtte pappa på kaien.
09:13:00 Badevannet var gult. Zinkbøttefabrikk.

Rodde båt over til Florvåg

Få folk på kaien når far kom hjem.

Erik Christensen, fetevarehandler

Sønnen kom med båten – fikk leie
10:50:00 Kallemann og Amandus fra radioen. Barneprogram.

Eget sjåførhus.

Allé med grantrær.
11:55:00 Fornemme familier.

Jeg fikk mindreverdighetsfølelse.
12:25:00 Klassevenninnen Helga Pedersen, bodde i et stort hus.

De reiste til Tyskland hver sommer.

Faren hadde hermetikkfabrikk. Holdt ball.
13:35:00 Titti og Tom Andersen hadde tennisbane i hagen.

Vi var venner, alle sammen.
15:03:00 Skoleveien. Holen skole

Gunnar gjorde leksene for storebror Arvid.
16:03:00 Skolen var delt i jente- og guttedel.

Pianotimer.

Vi var en musikalsk famiilie.

Hadde koselige ettermiddager.
17:07:00 Far var Høyremann. Streng.

Brødrene mine stakkut om natten. Quisling-plakater.

Bjørn Tvet, kontorsjef på blikkvalseverksted.
19:00:00 Vi fikk tidlig radio.

Far var veldig interessert i litteratur.

Familien fra byen kom på besøk. Gikk turer.

Turer til Lyderhorn.
21:10:00 Tannlege Nitts hus. Sti ned til jernbanen og havna.

Sjøkrigsskolen. Fin badeplass.
22:43:00 Mor og far var misfornøyde med katedralskolen.

Jeg skulle på Sydneshaugen skole. 5-årig gymnas.

Gikk i 1. klasse da krigen kom.
24:33:00 9. april.

Jeg var så allergisk. Hadde fått legetime i Oslo.

Far og jeg bodde på hotell Continental.

Utrygt. Far måtte reise hjem.
26:20:00 Jeg måtte bli igjen alene på hotellet.
DEL 1:

Et fryktelig bråk midt på natten. Flyangrep.

Alt lys var vekk.

Noen banket på døren. Måtte ned i kjelleren.
28:50:00 Ut på dagen kom Hilda Stefansen og hentet meg.

Hun hadde leilighet på Adamstuen.

Hilda jobbet i billettluken på Holmenkollbanen.
30:00:00 Flyveblader. Vi rømte opp i Nordmarka.

Alt var mørklagt.

Fikk ikke gitt beskjed hjem.

Ble værende i Oslo til begynnelsen av juli.

Snakket inn hilsener hjem på radionettet.
32:00:00 Jeg fikk følge hjem til Bergen.

Båt fra Leikanger til Bergen.
32:50:00 Gunnar kom også. Han var tysk fange.

Så ramponerte hus og ruiner etter kampene i Valdres.

Jeg kunne snakke med Gunnar.

I Bergen klarte han å stikke av.
34:27:00 Gunnar hadde tatt bilen 9. april og evakuert naboene.

Tyske soldater kom krypende opp bakkene mot huset

Gunnar hentet besteforeldrene våre.

Alle opp til landsstedet på Skjold, Huldrehauen.
36:33:00 Flyttet hjem til huset om høsten.

Streng disiplin på skolen.

Snek meg på butikken i storefri.

Porten var lukket. Reprimande.
38:17:00 Tyskene tok Sydneshaugen skole.

Vi brukte Fridalen skolen om ettermiddagen.

1942: Far ville flytte vekk fra Kvarven og den tyske leiren.

Jeg måtte ha følge med Bjørn Tvet.
40:15:00 Gullsmed Hestenes´ datter lærte meg en tysk setning.

Vi flyttet til Allégate 28.

Ble konfirmert. Presen Th. Dahl.
42:18:00 Hverdagen under krigen.

Ikke så bra mat.

Forferdelig melk.

Stekte kålrabi.

Mors søster underviste i husstell.

Brente erter som kaffeerstatning.

Neslesuppe.
44:35:00 1944: Stor eksplosjon i Bergen.

Skolene ble lasaretter.

Vi måtte ikke vise motstand mot NS.

Far ble ofte avhørt i Velten.
46:40:00 Jeg ble spurt om å gå med illegale aviser.

Skulle lære meg å stenografere og veve.

Hadde en liten koffert.

Hentet aviser i Sjøfartens hus.

Møtte en høyreist, svartkledd mann.

Fikk avisene.

Avisene skulle leveres til en butikk i Strandgaten.

Mor og far visste ingenting.
49:30:00 November. Alt var mørklagt.

Far kom hjem.

Mor og jeg måtte kle oss godt.

Gikk etter far. Alle helt stille.

Til et hus i Fjellveien.
51:35:00 Far forsvant.

Jeg skar meg. Vi måtte dra til "Nødhjelpen".

Tilbake i Fjellveien. Fikk nye identiteter. Jeg ble Harriet Skard.

Fikk beskjed om å ta toget. Kom oss til Voss.

Tog videre. Satt av på fjellet. Dressin.
54:10:00 Kom oss opp til hytta. Der var far.

Tilbake til toget. Flåmsbanen. Fretheim hotell.

Videre til Geilo. Hytte.

Til Oslo. Prest Ekeland.

Jeg måtte være inne på min kusines hybel hele dagen.
56:55:00 Møtte familien på Vestlbanen.

Stummende mørkt. Far banket på noen hus.

Tok toget sørover. Gikk av. Noen skulle møte oss.

Kom en tysk lastebil. Vi gjemte oss på lasteplanet.

Kjørte inn i en tysk leir.

Opp på et loft.

Der var det tre mennesker fra før.

Så måtte far og Gunnar ut.

Vi var veldig redde.

Alle måtte ned fra loftet og ut.

Ned til sjøen og om bord i en skøyte.

Jeg og det andre barnet fikk en tablett.

Tyskerne hadde en lyskaster.

Vi kom oss av gårde i mørket.
55:40:00 Ble stoppet av svensker. Kom oss inn til Sverige.

Kom til en norsk leir.

Ble spurt ut. Spylt.

Kom ut i gaten til slutt. Kaker i butikkene.

Havnet i Uppsala. Vera og Einar Molland.

Julaften på studenthybel.
01:08:15:00Gunnar og far forsvant til London.

Inger ville i saniteten. Jeg fikk ikke lov.

Fikk en liten leilighet. Lillemor Koren.
01:09:15:00Jeg fikk jobb på den norske legasjonen.

Jobbet på regnskapsavdelingen.

Skrev fakturaer til de norske leirene.

Skrev på maskin med blåpapir.

Leide ut et rom til to nordmenn: Politimester Reksten og Hove.

Vi lå ikke svenskene til byrde.

Far sendte kanskje penger.

01:12:50:00 Frigjøring. Mor reiste tilbake.

Jeg måtte være med og avslutte i Sverige.

Immatrikulering i Oslo.

Jeg måtte ha politiattest.
01:14:45:00 Holdt meg mest med de som jobbet på legasjonen.

Mor bedt hjem til Riple. De var rare.

Jeg ble invitert med en teolog på møte.

Hverdagen på legasjonen.

Klikker. Ulike avdelinger.

Et nachspiel.

Jeg fikk stoppet drosjen og kom meg hjem.

Vi bodde i Kaptensgatan.
01:19:00:00 Jeg kom hjem til Norge til 1. september.

Var ikke med på maidagsfeiringene.

Alt hjemme i Bergen var stjålet.

Mor fikk vite hvem som var mistenkte for tyveriene.

En dame i min morgenkåpe.

Vet ikke hvor mye mor fant igjen.

Fars onkel ga oss mange ting.

Andre lånte oss ting.
01:22:50:00 Pianoet var blitt flyttet.

Jeg hadde begynt med sangtimer.

Fikk ikke spilt piano i Sverige.

Jeg var bedre til å synge enn å spille. Sang hos Sofie Brekke.

Var med på en elevaften.

Tok forberedende. Tenkte å studere språk.

Far hadde blitt direktør.
01:25:45:00 Kontordamen var i motstandsbevegelsen.

En beskjed til far.

Et gammelt hotell ved siden av fylkesbåtene.

Far og noen andre kjøpte hotellet.

Ville selge hotellet etter krigen.
01:27:30:00 Far ble avsatt som direktør.

Trist stemning hjemme.

1946: Jeg måtte begynne på handelsskole.

Far sa: Jeg kan ikke fø deg lenger.

På jobbsøking. Bennetts reisebyrå.
01:29:25:00 Bergenske. Fikk jobb på regnskapsavdelingen.

Jeg kunne stenografere.
01:31:00:00 Ulykken på Upsete påsken 1947.

Vi kom opp på hytten.

Far hadde kjøpt tomten. Hadde ikke materialer.

Flyttet en gammel stue fra Sogn.

Det måtte heisekran til.
01:34:20:00 Hytten var klar i 1942.

Tyskene tok hytten.

Min eldste bror hadde flyktet da krigen brøt ut.

Han kom seg til Toronto. Ble jagerflyver.

Han fikk ha hytten påsken 1946.
01:36:10:00 Vi hadde telefon på hytten.

Når det ringte tre ganger, var det til oss.

Fikk beskjed om at det var gått et ras.

Arvid var midt i legestudiene.

Han hadde med studievennene Tollak Sirnes og Gunnar K. Lien

Jeg hadde dratt ned til byen igjen.
01:39:15:00 Jeg var syk. Dobbeltsidig lungebetennelse. Tuberkulose

Ble liggende i flere måneder.

Arvid besøkte meg på sykehuset sammen med Tollak.

Han skulle bli min mann.

Møttes igjen da jeg begynte på lærerskolen i Oslo.
01:40:40:00 Mange søskenbarn var samlet på Eskelandsstølen.

Alle unntatt én var på skitur.

Et stort fjell og et vann ved Upsete.

Så gikk raset.

En fikk gravd seg ut.

Vi fikk beskjed. Jeg gikk opp dit.
01:44:10:00 Jeg dro til England for å jobbe som au pair.

Reiste over med båten Venus til Newcastle.

Mannen i huset var skotsk krigsveteran.

Han skulle møte meg iført kilt.

Jeg ble med hjem til min kusine.

Vertsfamilien min var i Rhodesia.

Hadde med meg penger i skoen.

De hadde folk i pensjon.

Pengene ble borte.

Fikk jobb med å snu skjortesnipper.
01:49:40:00 Elizabeth ble dronning

Jeg måtte gå kledd i uniform.

Mor og far hadde fått ordnet legetime i London.

Det var en stor salong.

Fikk noen sprøyter mot allergi.

Jeg har vokst fra allergien.
01:52:20:00 Far hadde søkt Oslo lærerskole for meg.

Det var egentlig ikke mitt valg.

Jeg fikk plass på Katarinahjemmet.

Arvid bodde på Blindern studenthjem.

Jeg hadde full pensjon.

Andaktene var frivillige.

Enkelte ganger stille måltider.

En gang jeg var syk, ville jeg at Tollak skulle se til meg.

Menn hadde ikke adgang – men jeg ble frisk alikevel .
DEL 2:
00:00:00 Lærerskolen gikk fint. Jeg var ferdig våren 1950.

Vi giftet oss.

Hadde bestemte foreldre.

Foreldrene hans var døde.
01:15:00 Tollaks familie hadde sildeoljefabrikk.

Samsonsen.

Brødrene Sirnes fra Sørlandet.

Anton Severin Sirnes, Othilie Samsonsen, Haugesund.

Tollak var yngst av 10.

Han hjalp til med silda.

Han tok artium i 1942. Ville studere medisin.

Til Oslo med 60 kroner.

Han underviste i matematikk.
07:05:00 Tyskerne arresterte studenter i 1943.

Tollak ble sendt med båt til Tyskland.

Far satte inn 350 kroner til meg.

Aldri råd til utskeielser.

Jeg ble invitert på ball på Blindern studenthjem.

Vi flyttet til Bergen i 1950.
11:05:00 Stort bryllup.

Brudekjolen.

Vanskelig å finne bosted i Oslo.

Hvalsmoen militærleir. Tollak var militærlege.

Jeg lærte å vaksinere.

VI hadde ett rom.
14:35:00 Vi ville forsøke oss som vegetarianere.
Tollak var veldig interessert i å spise sunt.

Mye kålrabi. Maiskolber.

Vegetarrestaurant i Oslo.

Det var mange som var vegetarianere.

Vi var ikke fanatiske.

Professor Jansen i anatomi, kirurg Karl Sem.

Vi kom til Oslo. Korttidsleie hybel.

Jeg fikk lærerjobb på Majorstua skole.
20:30:00 Tollak fikk ikke lønn.

Legevikar i 1951.

Jeg ble gravid. Hjalp Tollak på kontoret.

Da hadde jeg sluttet som lærer.

Fikk en leilighet i et hus på Nordberg.

Valborg ble født.

Jeg ville hjem til 9. juli.

Men jeg hadde noen komplikasjoner.

Var der til jeg var frisk.

Hun tålte ikke at jeg spiste hvetemel og ost.

VI måtte begynne å spise kjøtt og fisk så hun fikk næring.

Hun skrek så mye. Vi måtte flytte.

Nadderudjordet. Leide et rekkehus.

Bodde der i ett år.
27:25:00 Tollak drev med forskning.

Han spurte meg: God lønn eller forskning?

Jeg svarte: Det du vil.
28:35:00 Petter Wessel Zappfes doktoravhandling.

Fikk låne Wessels hus i Asker.

Legen sa at Valborg måtte ha mansjetter.

Leangen.

Zappfe hadde en rik far som sendte penger.

Ville ikke sette barn til verden.

Zappfe skulle bo i Schäffergården.

Måtte skrive under på at han skulle gifte seg.

Alt innvendig var trehvitt.

Vi fikk ikke gå inn på hans rom.
33:10:00 Mor på besøk. "Dere skjemmer bort Valborg."

Det var vanskelig å få nok mat i Valborg.
35:05:00 Det skulle bygges hus i Nadderudåsen.

Lånte penger av familien.

Kunne endelig flytte inn hos oss selv.

1953.

Tollak kunne ha et legekontor.

37:10:00 Han var ingen økonomisk begavelse.

Vi hadde to sett med sengetøy.

Måtte kjøpe vann.

Han tok med sengetøyet til vask.

Kofferten forsvant.

Vi måtte spare på skillingene.

Jeg jobbet ikke som lærer lenger.



Per ble født i 1954.

Tollak tok doktorgraden.

Han hadde mye psykisk sykdom i familien.

Vanskelig for oss.

Mor fulgte meg da Per ble født.
43:45:00 Mange rundt oss preget av krigen.

Märtha Granath.

Valborg og Per vokste opp på Nadderud.
43:00:00 Da polio kom, reiste jeg og barna vekk.

VI dro til Bergen og bodde på fjellet der.

Det var noen i nabolaget som ble smittet.

Naboene kom til oss om ettermiddagen med symptomer.
45:15:00 1955: Legevikar i Mandal.

Da tjente Tollak litt penger.

Tollak ble veldig sliten.

Han hadde tatt doktorgraden til jul.

Det var stort i hans familie.
47:25:00 Brødrene mente han måtte ha en bil.

I Mandal kjørte Tollak en pasient til Oslo.

Jeg var også med.

En professor ville sitte på.

Han holdt Tollak våken.

En fjellvegg.

Vi hadde fått pass til både Valborg og Per.
51:45:00 Doktorgrad om stoffers påvirkning på muskulaturen.

Tilbake til Nadderudåsen.
52:45:00 Tollak var interessert i psykiatri.

1958. Jeg ventet Tone.

Dikemark psykiatriske sykehus.

"Badstua". Et lite hus.

Stor hage til, med bringebærbusker.

Ungene begynte på Solberg skole.

Barnehage.
55:50:00 Tone gråt seg jå ik ke klarte det.

Vi flyttet til et større hus.

Tone ble døpt i hovedbygningen.

Det var folksomt hos oss i jula.
59:00:00 Barneoppdragelse ble diskutert.

Betsy Bjorøy. Utdannet seg til barnepleierske.

Jobbet hos Arvid i Åsane.

Hun var uenig i å la barn skrike.

Jeg stod jo i hagen og skrek.

Jeg var mindre streng enn Tollak.

De fikk kanskje viljen sin.

"Den frie barneoppdragelsen".

Jeg hadde lært pedagogikk.

Vi kjøpte boka til Dr. Spock.
01:03:20:00 Så kom psykiatrien inn.

Tollak begynte i lære hos Schelderup.

Han mente jeg også måtte gå.

Psykoanalyse.

Jeg gikk en gang i uken i noen år.

Det var lærerikt.

Man får kanskje et bedre inntrykk av seg selv.
01:06:00:00 Psykomotorisk terapi.

Bülow-Hansen.
01:07:05:00 Det faglige utviklingen på Dikemark.

Tollak åpnet en avdeling.

To store villaer.

De drev med håndarbeide og hagearbeid.

Vi hadde et godt forhold til pasientene.

En sydde klær til barna mine.

Det var en god tid på Dikemark.

Vi hadde badevann, skiløyper, tennisbane.
01:11:15:00 Jeg var med i en lesesirkel.

Måtte kjøpe inn flere tekopper.

Vi leste aktuelle bøker.
01:15:40:00 Vi hadde først bare en madrass.

Tollak laget en seng til oss.

Hadde køyeseng til barna.

Stor terrasse.

Fikk sofa da vi kom til Dikemark

Kjøpte klaffebord på Husfliden.

Utfordrende å skaffe langbord til konfirmasjonen.
01:16:55:00 Naboene i Bergen. Alsaker. Arkitekt.

De kunne se alt vi gjorde på kjøkkenet.

Fikk låne bord av dem til konfirmasjonen.

Vi hadde en Tandbergradio.

Fikk den nok på Nadderud.

Ikke radio og bilbelter i bilen den gang.

Under krigen måtte vi levere inn bil og radio.
01:22:50:00 Gunnar brukte radiosender.

Han fikk tak i papirer om ubåtbunkeren på Laksevåg.

Han og Inger jobbet på Terminus, hos tyskerne.

Slik fikk han tak i papirerne.

Både Gunnar og far jobbet i England under krigen.

Vi hadde en Sølvsuper.

VI bodde på Dikemark til vi flyttet til Bergen.

Vi solgte leiligheten på Nadderud og kjøpte hus i Bergen.

Dette huset var dyrt.
01:25:50:00 Tollak var kanskje mer kjent enn jeg visste.

Banksjefen hadde lagt merke til navnet hans.

Tollak ble utnevnt av kongen til å undervise i medisin i Bergen.

Han bodde alltid hos mine foreldre når han var i byen.

Han hadde fått sydd en dress i Mandal.
01:29:30:00 Anna Digranes. Sosialkurator.

Spurte om jeg ville sitte på til Bergen.

Valborg ville ikke være med.

Jeg så på mange hus.

Jeg fikk se dette huset.

Skolehage nedenfor her.

Tollak måtte ordne lån.

13. gang vi flyttet.

Her ble vi boende.
01:32:55:00 Tollak døde i sengen her.

Per vil at jeg skal få meg en leilighet.

Jeg har lyst til å bå her.

Jeg har vært mye syk.

Jeg forsøker å samle meg hver dag.
01:34:40:00 Det er god hjelp i Gud.

Ble plutselig spurt om å være medlem av menighetsrådet.

Tone nektet Tollak å holde tale.

Helge Sætersdal.

Under krigen var jeg med Gunnar i Bergen kristelige studentforening.

Sandberg-familien. Wiig-Andersen.

Per måtte gå på skole på Starafossen.

Valborg begynte på Haukeland skole.

Tone gikk i musikalsk barnehage.

Jeg skulle jo ha vært med i sangkoret.

jeg prioriterte Tollak.
01:39:10:00 Jeg fikk brystkreft.

6 uker med strålebehandling.

Tollak fulgte meg til hver time.

Barna ble store.
01:40:20:00 Tollak ville ha hytte i Skånevik.

Vi fant en idyllisk tom.

Bonden ville selge, men ikke kona.

Far hadde hytten på fjellet.

Gunnar var gjerne der.

Vi fikk låne en hytte på Filefjell.

Der var vi to somre.

Gikk tur i Jotunheimen med Valborg og Per.

Jeg er veldig glad i fjellet.
01:46:10 Slutt – Del 2

Valborg Henriette Sirnes uttalar til slutt: 

"Jeg er takknemlig for et langt og godt samliv med Tollak. Han fikk utgitt mange bøker, og ble av kong Harald den 7.desember 1994 utnevnt til ridder 1.klasse av St. Olavs orden. Det ble også hans morfar Ole Samsonsen."

Liv Marit Goldstein

lagt inn 26. jul. 2017, 01:28 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. mar. 2018, 05:58 ]

Liv Marit Dalen Goldstein vaks opp I bygda Hovet I Hallingdal som eldst i ein syskenflokk på tre. Det var lite ros å få heime, så Liv Marit følte aldri at ho var bra nok. Ho las mykje, og byrja etter kvart på gymnas på Voss, men slutta der for å flytta til Oslo. Her trefte ho sin første mann, ein aleinefar med to born, og dei fekk og ei dotter saman. Det var ikkje noko godt ekteskap, og etter ti år I Danmark og Norge, skilde dei seg.

Liv Marit utdanna seg til adjunkt med tilleggsutdanning og har jobba mest i barneskulen i Fjell kommune på Sotra, men har og undervist utanlandske oljeingeniørar i norsk og skuleborn i Litauen I engelsk.

I 2000 møtte ho sin noverande mann på nettet, ein amerikansk jødisk komponist og pianist. Dei slo seg ned I Bergen.

Liv Marit fortel om eit liv der ho har fått omsorga for stadig nye born, og der ho har opplevt mykje som har fått ho til å tenkja at det er meir mellom himmel og jord enn vi først ser.


Videoen er inntil vidare låst med passord. Spørsmål om passordet må rettast til Liv Marit Goldstein. 

Liv Marit Goldstein


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. 
Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/220766931#t=5m20s ) 
 


00.00.00 Har et langt navn i dag
00.15.00 Vokste opp i Hallingdal
00.20.00 Bygda Hovet. Fanitullen.
01:05:00 Torsbu på fjellet.
01.35.00 Veldig interessert i ulike kulturer.
01.55.00 Er glad i Hallingkulturen.
02.30.00 Det første minnet. "Goffa".
03:05:00 Oldemors begravelse og utedoen.
04.00.00 Eldst i søskenflokken.
04.20.00 Odelsgutten var gjevest.
04.50.00 Mor gledet seg til vi skulle flytte ut.
05.20.00 Vi jentene fikk aldri ros.
05.55.00 Fikk dårlig selvtillit.
06.40.00 Jeg trodde jeg ikke var bra nok.
07.55.00 Far var en fjern femtitallsfar.
08.45.00 Han bidro ikke i huset.
09.20.00 Ble satt til å stelle for ham sommeren jeg var 14.
09.55.00 Jeg er praktisk og pragmatisk.
10.35.00 Måtte finne ut av ting selv.
11.30.00 Jeg leste veldig mye
11.45.00 En kjær onkel.
12:05:00 Fikk boka "Tina i det røde hus" av ham.
12.30.00 Tina var fra en kunstnerfamilie.
13.20.00 En presang som gikk rett til hjertet.
14:10:00 Gikk på framhaldsskole. Mor og far ville vi skulle ha utdannelse.
14.35.00 Realskole i Øystese. Hybel.
15.00.00 Bestevenninne.
15.20.00 Ble kjent med hennes familie.
16:10:00 Fortsatt dårlig selvbilde.
16.20.00 En gutt jeg aldri har kommet over.
16.50.00 Fortsatt sterkt å møte ham.
17.30.00 Jeg klarer ikke å ha kontakt med ham nå.
18.00.00 Jeg tror på skjebnen.
18.20.00 Da jeg var ti år, bestemte jeg at min første datter skulle hete Ellen Margrethe.
18.40.00 Jeg sluttet på gymnaset.
19.00.00 Flyttet til Oslo. Passet barna for en alenefar.
19.30.00 Vi giftet oss.
19.45.00 Moren og søsteren het Ellen.
20.20.00 Fikk en datter, kalte henne Ellen Margrethe.
21.00.00 Da jeg var tolv, var tanten min gravid.
21.25.00 Jeg ble iskald da jeg fikk høre det. Visste at noe var galt med barnet.
22:10:00 Fant en bok om engler på loppemarked.
22.40.00 Kjente en blomsterduft flere ganger.
23.25.00 Engler kan varsle død.
24.30.00 Måtte vitne mot broren min i en skilsmissesak.
25.00.00 Strid rundt yndlingsonkelens begravelse.
26.25.00 Onkelen min stod plutselig foran meg.
27.15.00 Far døde brått. Har følt nærværet hans.
28.00.00 En elev med brukket arm.
28.55.00 En forsvunnet mascara.
30.00.00 Søsteren min har også opplevd ting.
30.40.00 Følte meg aldri hjemme i kirken.
31.40.00 Slo fra meg tanken på religion.
32.05.00 Er gift med en jøde. Tingene falt på plass.
32.55.00 Har følt at det ikke var riktig å fornekte alt.
33.40.00 Vet ikke om jeg vil konvertere.
33.50.00 Liker den jødiske kulturen.
34.25.00 Misjonering er strengt forbudt.
36.30.00 Ulike jobber. Gjorde ferdig gymnaset.
37.05.00 Et fantastisk år på Bjørknes.
38.05.00 Folk fra alle samfunnslag i klassen.
38.40.00 Fikk litt bedre selvtillit.
38.55.00 Aldri hatt selvtillit når det gjelder menn.
40.00.00 Knut.
41.05.00 Min første ektemann var 16 år eldre enn meg.
41.20.00 Giftet meg for ungenes skyld.
41.45.00 Han var preget av opplevelsene under krigen.
42.25.00 Jeg hadde det bra til å begynne med.
42.35.00 Han var konemishandler.
43.35.00 Vi flyttet til Danmark.
44.10.00 Jeg var sju måneder på vei.
44.30.00 Han åpnet et bilverksted.
44.55.00 Alt ble ille da vi flyttet tilbake til Norge.
45.15.00 Stockholmssyndromet.
46.05.00 Jeg blir irritert når folk sier at det bare er å gå.
46.55.00 Jeg trodde jeg hadde kommet over det.
47.20.00 Kroppen lever sitt eget liv.
47.30.00 Jeg tror han følte seg underlegen.
47.50.00 Jeg tok kveldskurs i engelsk.
48.55.00 Stedatteren flyttet til meg.
50.35.00 Bruddet.
51.35.00 Tok lærerhøgskolen.
52.20.00 Sangstemmen kom tilbake da jeg ble skilt.
53.55.00 Reiste med datteren min til Australia.
56.20.00 Fikk lærerjobb på Flatøy i Bergen.
56.50.00 Hadde tatt utdanningen på kveldstid.
57.50.00. Fikk mye støtte av en lærer.
58.30.00 Har hatt videreutdanning på kveldstid.
59.50.00 Jeg liker å lære bort og opplyse folk. Elsker unger.
60.40.00 Ønsket meg til Fjell kommune.
62.10.00 Fast jobb i Fjell.
63.10.00 Troll-utbyggingen. Ble norsklærer for utenlandske ingeniører.
64.05.00 Mange nasjonaliteter.
64.20.00 Jobbet for Folkeuniversitetet.
65.00.00 Har ført en klasse hele veien flere ganger.
65.10.00 Mammapedagogikk.
65.45.00 Ungene er mer sammen med meg enn med foreldrene.
66.10.00 Avgjørende barndomserfaringer.
66.35.00 Når har barn det godt?
67.10.00 Mange barn lever under usikre forhold.
67.50.00 Ble plutselig syk. Virus på balansenervern.
69.00.00 Sengeliggende et halvt år.
69.35.00 Ble engelsklærer i Litauen.
71.00.00 Ungene mine hadde flyttet hjemmefra.
71.20.00 Jeg kunne ikke språket.
71.40.00 Skulle være der ett år.
72.10.00 Kjente igjen så mye der fra hjemme på 1950-tallet.
73.00.00 Likte litauerne.
73.25.00 De eldste elevene hadde et sterkt forhold til lærerne sine.
73.50.00 Papirmangel.
74.35.00 Sovjetiske lærebøker.
75.10.00 Stas med ringpermer.
75.50.00 De yngre barna var helt annerledes.
76.00.00 Jeg bodde på skolen.
76.25.00 Rotte under golvet.
77.00.00 Mus som sprang gjennom klasserommet.
77.15.00 Fikk skreket meg til ett år til på skolen.
77.40.00 Da jeg vasket ut, fant jeg rotta død.
78.30.00 Underviste 3.-7.klasse, pluss de eldste på kveldstid.
79.20.00 Ble kjent med en morløs gutt på 13.
80.10.00 Han lærte seg norsk.
80.30.00 Han ble utvekslingselev i Bergen. Senere Branningeniør.
81.35.00 Han har blitt som en sønn for meg.
83.50.00 Er opptatt av røtter og kultur.
85.40.00 Tilbake til jobben i Fjell i 1997.
86.50.00 Fikk min første datamaskin. 1999.
87.20.00 "The Friendship Page".
87.35.00 Nettside for folk med ulike handicap.
87.45.00 Så en annonse fra en musiker.
88.45.00 Han svarte etter et par dager.
89.00.00 En veldig korrespondanse.
89.15.00 Jeg fridde på Valentinsdagen, selv om jeg ikke hadde møtt ham.
89.40.00 Han sa nei, selvfølgelig.
89.55.00 Jeg fridde igjen på skuddår, 29. februar.
90.35.00 Møtte ham i New York
91.00.00 Han hadde blitt spådd som ung.
92.10.00 Familien var litt avventende.
92.30.00 Men jeg ble veldig godt tatt imot.
92.55.00 Kjøpte ringer.
93.45.00 Familien ble glade.
94.20.00 Giftet oss i Bergen i september.
95.05.00 Han hadde ikke vært i Europa før.
96.00.00 Fest lørdag kveld etter sabbaten.
96.25.00 Jeg følte bare at dette skulle skje.
97.10.00 Han har aldri kjent seg som amerikaner.
97.30.00 Begge sider av familien hans kommer fra Ukraina.
98.10.00 Spelemann på taket.
98.50.00 Jeg gjorde regissøren oppmerksom på noen feil.
100.00.00 Han er verdens mest upraktiske mann.
100.35.00 Ikke min store kjærlighet, men ikke langt unna.
100.55.00 The Great Coffee Spill of ´72.
102.00.00 Jeg giftet meg ikke for å få en vaktmester.
102.30.00 Vi har en jente på avlastning.
102.45.00 Hun er veldig musikalsk og språkflink.
103.20.00 Hun er som en datter for oss.
106.30.00 Jeg har en oppgave i livet….
108.20.00 Det gir mer enn det koster.
108.40.00 Kommer på kant med sånne som svikter. Besserwissere.
109.50.00

Irene Johansen

lagt inn 18. jul. 2017, 23:33 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 00:08 ]

Irene Ellinor Johansen hadde rukket å begynne på skolen i Bergen da andre verdenskrig brøt ut. Faren var sjømann og var borte under hele krigen, mens moren forsørget Irene og den fem år yngre søsteren. Irene Johansen husker godt de store eksplosjonene og bombingen av Bergen by, for eksempel på Nøstet. Faren kom hjem noen år etter krigen, men var sterkt traumatisert, og var ikke lett å leve med. Irene Johansen gikk handelsgym og begynte etter hvert å jobbe, først i Morgenavisen, siden i rørleggerfirmaet Brødrene Dahl, før hun overtok en blomsterbutikk. Hun giftet seg med en odelsgutt fra Nord-Norge, men gården han kom fra, var ikke stor nok til at man kunne leve av den, så han begynte i politiet. Etter hvert flyttet de til gården på Andøya, der Irene startet opp Frivilligsentralen. Hun har mye å fortelle fra krigen, men også fra livet på Andøya, og ikke minst sykkelrittet Arctic Race.

Opptaket ble gjort i Studio 1, Bergen Bibliotek  21.11.2016. Intervjuer er Bjørn Enes. Dokumentasjonsarb eidet er gjort av Siri Lindstad.

Videoen er inntil vidare beskyhtta av eit passord. Spørsmål om passordet må rettast til Irene Johansen.  



Irene Johansen:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/226051430#t=24m15s ) 

00.00.00 Bodde i sentrum av Bergen under krigen.
00.20.00 Meg og en fem år yngre søster. Far var sjømann.
00.40.00 Hyren forsvant. Mor tjente penger som kokk
01.25.00 Kjøkkensjef på Bristol og Hotell Norge.
01.45.00 Bombing.
02:05:00 9. april. Gikk på Kronstad skole.
02.40.00 Bestefar: "Ja ja, nå er det krig."
03:05:00 Mor besteilte lastebil. Kjørte til Åsane.
03.55.00 Mor fikk leilighet i sentrum
04:10:00 Første kokkejobb i Stavanger. Vi søstrene måtte på barnehjem.
04.45.00 Jeg flyttet til tante.
05.15.00 Jeg lengtet hjem til Bergen.
05.30.00 På barnehjemmet ble jeg tvunget til å spise grøt.
05.55.00 Søsteren min godtok det som ble bestemt.
06.25.00 Far var borte i ti år.
06.40.00 Jeg syntes det var godt å komme tilbake til Bergen.
07.20.00 Tante bodde også i sentrum, Hans Hauges gate.
08.00.00 Jeg hadde så mye energi.
08.25.00 Husker ikke at vi var redde.
08.40.00 Sadelmakerverksted i første etasje.
09:10:00 Vi hadde leieboere: Frøken Nordberg og ekteparet Lilleskar.
09.40.00 Lilleskar hadde fruktbutikk.
09.50.00 Tenkte ikke på oss når flyalarmen gikk.
10.30.00 Vi satte oss ved brannmuren. Jeg holdt om søsteren min.
11.30.00 Vi bodde i nærheten av Nøstet.
12:10:00 Mor var rolig. Et handlingsmenneske.
12.40.00 Leteaksjon etter katten under bombingen.
14:05:00 Mor var aldri redd.
14.45.00 De store eksplosjonene.
15.25.00 Båt eksploderte på havnen, 1944.
15.40.00 Skulle ha regneprøve.
16:05:00 Murpussen begynte å drysse. Så kom braket.
16.40.00 Alle strømmet mot én dør.
17.00.00 Lastebil med sårede mennesker.
17.30.00 Hjemme var alle bortsett fra ett vindu blåst ut.
18.40.00 Kjentes som elektrisk støt når flyalarmen gikk.
19.30.00 Siste dag på skolen.
20.50.00 Rasjoneringskortene.
21.20.00 Lillesøster hadde magekatarr.
21.55.00 Holen skole blir bombet.

22.15.00 Nøstet.
22.40.00 Kjente ingen på Holen.
24.00.00 Fikk meldinger fra far.
24.15.00 Sjømenn kunne gifte seg ute - bigami.
24.45.00 Min far hadde en elskerinne i Brooklyn.
24.55.00 Sjekket om mor var "ren".
25.35.00 Far kom hjem med bilder fra livet i New York.
25.45.00 California Express. Fruktbåt.
26:10:00 Så torpederte båter.
27:10:00 Far snakket lite om sjøfarten.
27.30.00 Han var preget av krigserfaringene.
28.45.00 Vi hadde det bedre før han kom hjem.
29.15.00 Meldingstjeneste for sjømenn under krigen.
30.30.00 Nortraships hjelpefond.
31.20.00 Hilmar Reksten.
31.50.00 En bitter sak for sjømennene.
32.20.00 Mor fikk enkepensjon.
33.10.00 Utfordrende å være familie hjemme i Norge.
33.35.00 To medelever hadde foreldre i NS. De ble mobbet.
34.00.00 Vi var hjernevasket til å hate tyskerne.
34.20.00 Jeg ga en tysker en lusing.
35.00.00 Vi visste ikke egentlig hva det handlet om.
35.25.00 Det var jo britene som bombet oss.
36.55.00 Endret ikke på tyskerhatet.
37.35.00 I Nord-Norge ble folk venner med tyskerne.
38.10.00 Tyskerjentene ble snauklippet.
38.50.00 Tante fikk tysk kjæreste.
39.30.00 Folk visste hvem som hadde hatt kontakt med tyske soldater.
40.15.00 Far til en venninne drev motstandsarbeid.
41.10.00 Lite kjent med motstandsarbeidet ellers.
41.50.00 Historien om motstandsmannen Stein.
43.05.00 Vi hadde det fredelig til min far kom hjem. Han var aggressiv.
43.45.00 Han hadde vokst opp på et religiøst barnehjem.
44.15.00 Juling og straff.
44.50.00 Både far og onkel ble plassert der.
45.05.00 Han ønsket seg en sønn.
45.25.00 Var voldelig.
45.45.00 Flyttet ut da jeg var 19.
46.15.00 Maidagene i 1945.
46.40.00 Røde kors samlet barn og sendte oss på landet under krigen.
47.40.00 Var ikke konfirmert. Fikk ikke gå på fest.
48.20.00 Lærerik tur til Ulvik.
48.50.00 Ønsket meg en odelsgutt, og fikk det.
49.10.00 Sa til onkel at jeg ønsket meg en kjæreste.
49.25.00 Jeg sendte julepresang til en sjømann.
50.30.00 Året etter var vi gift.
51.00.00 Odelsgutt, men gården var for liten.
52.00.00 Han var yngste eleven på styrmannsskolen i Tromsø.
52.20.00 Handelsgymnaset. Jobbet som sekretær i Morgenavisen.
52.45.00 Min far mente at jenter ikke skulle ta utdannelse.
53.40.00 Surt miljø i Morgenavisen.
54.15.00 De lå ikke for meg å være snill og rolig.
54.40.00 Jobb hos Brødrende Dahl - rørleggerfirma.
55.00.00 En historie om våryre tidligere turnere.
58.50.00 Fikk mye ansvar i jobben.
60.45.00 Ble der i 20 år.
61.00.00 Mannen min gikk inn i politiet.
61.50.00 Politifolk kan pensjonere seg tidlig.
62.40.00 Fikk tre barn. Det første døde tidlig.
63.00.00 Mannen min var en flink skiløper.
64.05.00 Erfaringene fra å være evakuert.
65.15.00 Savnet å høre hjemme.
65.55.00 Men folk var snille med oss.
67.25.00 Flyttet fra Bergen til Andøya.
67.35.00 Startet Frivilligsentral.
67.50.00 Jeg var blitt pensjonist.
68.40.00 Vanskelig å leve av gårder på Andøya.
69.10.00 Bygdedyret.
69.40.00 Har alltid hatt god fysikk.
70.20.00 Startet Frivilligsentralen for å bli akseptert.
71.35.00 Nå skal kommunen ha ansvaret for Frivilligsentralen.
73.10.00 Tok et kurs på Handelshøyskolen.
73.40.00 Ble plassert hos Brødrende Dahl i Oslo. Pendlet.
74.25.00 Var med på å produsere et fiskeoppdrettsanlegg.
75.20.00 Kjøpte en blomsterforretning i Bergern.
76.30.00 Kurs hos europamester i blomsterdekorasjon.
77.00.00 Klarte å leve av forretningen.
77.25.00 La ned butikken og gjorde om til leiligheter.
78.15.00 "Hytte" i Bergen.
79.00.00 Losen som fikk hjerteproblemer.
79.40.00 Dugnad for sykkelløp.
80.15.00 Ildsjeler hadde ide til Arctic Race.
81.25.00 Statoil i Harstad sponsor.
82.20.00 Jeg syklet som mosjonist.
83.40.00 Tour d´Andøya tredagers arrangement
85.00.00 Lokalbefolkningen er engasjert.
86.45.00 Må bli kjent med barnebarna på ny.

Johannes Byrkjenes, Strandebarm

lagt inn 30. jun. 2017, 23:09 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 00:08 ]

Johannes Byrkjenes er ein av landets mest erfarne anleggsleiarar. Frå tidleg 1960-tal og fram til han pensjonerte seg som 75-åring i 2017, har han arbeidd med å byggja smelteverk, industribygg, tunnellar, bruer, bylgjekraftverk, kaianlegg og oljeanlegg. Han har arbeidd i alle deler av Noreg, dessutan har han rik erfaring frå anlegg i Sverige, Polen og urolege grenseområder mellom Kenya og Sudan.

«Åra frå ca 1965 til litt ut på 2000-talet er ein æra me har grunn til å slå oss på brystet for. Då var der mykje kreativitet som rådde. Det skapte mange flinke folk.» oppsummerer han mot slutten av intervjuet. 

Han er meir kritisk til utviklinga dei siste åra, der trenden er oppstykking av arbeid og utsetjing til bemanningsbyrå utan rom for kreativititet og ansvar for fagutvikling.

Sjølv begynte han som onnearbeidar på storgardane i Strandebarm alt som 8-åring. «Bondeveldet» var ikkje noko for han. Men i anleggslaget sitt fellesskap fann han seg til rette - og der vart han, så lenge han fekk lov til å arbeida.

Opptaket vart gjort heime hos han Strandebarm 30. oktober 2016. Intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. Direkte adresse til denne sida er Johannes.Byrkjenes.Memoar.no

Videoen er inntil vidare beskytta med passord. Spørsmål om å få sjå videoen må rettast  til Johannes Byrkjenes





Johannes Byrkjenes

Videoadresse (for fullsideversjon): https://vimeo.com/222792181

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/222792181#t=1m30s) 
 
00.00.00 Fra Strandebarm.
00.10.00 Far var båtbygger og småbruker.
00.40.00 Lærte meg å håndtere verktøy.
01.10.00 Hadde tre søstre, alle eldre enn meg.
01.30.00 Begynte å jobbe da jeg var 8 år, i onnene og frukthøstingen.
02.10.00 Tjente litt til postsparebankboka.
02.30.00 Det var dette som formet meg som sosialist.
03.00.00 Nykjernet smør til bonden, harskt smør til tjenestefolka.
03.20.00 Skarpe klasseskiller i Strandebarm.
03.45.00 Mange har ikke så mye å være stolte over.
04.10.00 Jeg så at bondeveldet ikke tiltalte meg.
04.30.00 Rik opplevelse å jobbe i arbeidslag.
04.45.00 Var bas for arbeidslag.
05.00.00 Kom folk tett inn på livet.
05.25.00 Bodde ofte i brakkerigger.
05.55.00 I dag er oppholdsrommet tomt.
06.00.00 Vi spilte mye poker.
06.30.00 Noen spilte seg blakke.
06.45.00 Poker på Mongstad.
07.15.00 Var 14 år da jeg flyttet på hybel i Bergen for sommerjobb.
07.35.00 Var på anlegg om sommeren, 1956 og 1957.
07.45.00 Framhaldsskolen.
08.15.00 Bygde Samvirkelaget her.
08.35.00 Skolegang på Voss. Handelsskole.
08.45.00 Møbelfirma i Bergen i fire år.
09.10.00 Fikk bruk for materialkunnskapen.
09.30.00 Veldig dårlig betalt. Pent kledd.
10.15.00 Var på sjøen om vinteren og på anlegg om sommeren.
10.45.00 Ville se meg om i verdenen.
11.00.00 Seilte til mange kontinenter.
11.35.00 Jeg var i messa og på dekk.
12.00.00 21 år da jeg reiste ut.
12.20.00 50 mann om bord. Kjemikaliefart.
12.40.00 Kameratskap.
13.00.00 Vennskapene varte noen år.
13.30.00 Jeg var så kort til sjøs.
14.00.00 Fikk kikket meg rundt i verden.
14.20.00 Du lærte at de kan ting ute i verden også.
15.00.00 Smil og vennlighet.
15.20.00 Folk stilte opp.
15.50.00 Vi har noe å lære.
16.10.00 Om sommeren var jeg på tunnel- og kraftanlegg.
16.40.00 Utbygging i Drammen og Trondheim.
17.15.00 Historie om Vikingefilmen.
19.15.00 Mange som begynte i smelteverk eller som vaktmestere.
19.55.00 Mange småbrukere jobbet på anlegg.
20.25.00 Bygget aluminiumsverket på Husnes.
20.40.00 Prefabrikkerte elementer.
21.00.00 Kappes om å jobbe inn et kvarter.
21.20.00 Første gang jeg så et spesialistsystem i anleggsarbeidet.
21.50.00 Dette var 1965-66.
22.00.00 Støpte dekke.
22.25.00 Enkelt når du kom inn i systemet.
22.40.00 Bransjen var under utvikling.
23.00.00 Europa var på fremgang.
23.25.00 Selmer begynte med stålrør.
23.45.00 Stålrørspåler i kaianlegg.
24.10.00 Sparte mye dykkerarbeid.
24.40.00 Dykkingen var et risikoarbeid.
25.10.00 Har mange venner som har fått men etter dykking.
25.30.00 Nede på 50 meters dyp eller mer.
26.20.00 Begynte som snekker og bas, ble formann og anleggsleder.
26.40.00 Har vært med på 45-50 forskjellige jobber.
27.05.00 De som var 10-15 år eldre fikk med seg oppbyggingen etter krigen.
27.40.00 Få maskiner i begynnelsen.
28.15.00 Bygget tårn uten heisekran.
29.10.00 Noen var kunstnere med trillebåren.
30.00.00 På de store anleggene var det mange arbeidslag.
30.50.00 Vi kunne både forskale og armere.
31.20.00 Fagmannen var gjerne bas.
31.35.00 Tok fagbrev underveis som snekker, jernbinder, stein/jord/betong.
32.00.00 Mye anleggsbygging på 1960-tallet.
32.15.00 Attraktivt å jobbe på store anlegg.
32.25.00 Måtte ikke komme for tidlig, men heller ikke for sent.
32.50.00 Ble mye reising som bas i Selmer.
33.15.00 Vi var en fast gjeng som ble sendt rundt omkring.
33.40.00 Spennende å komme på nye plasser.
34.05.00 Ble en livsstil.
34.20.00 Vardøtunnelen, Balsfjord, fortau på Tromsøbrua.
34.45.00 Trafokiosk og industribygg i Stokmarknes.
35.00.00 Broer og kaier i Lofoten.
35.40.00 Trøndelag har fått være i fred for meg.
35.55.00 Samvirkelaget i Høyanger. Lærdalstunnelen.
36.10.00 Rassikring i Lærdal.
36.20.00 Mongstad.
36.30.00 Verdens første bølgekraftverk. Storhavet rett på.
37.00.00 Feil valg av sted.
37.25.00 Vanskelig å sikre.
37.50.00 Utradisjonelle metoder.
38.10.00 Mauret tett.
38.40.00 Vannet ble holdt ute.
39.00.00 Tørrdokken på Håkonsvern.
39.25.00 Prøve og feile. Komme et hakk videre.
39.50.00 Du er 24 timer på. Jeg er sånn.
40.15.00 Mijløoppryddingen rundt Håkonsvern.
40.30.00 Planla i hodet på vei til jobb.
40.45.00 En spesiell jobb.
41.20.00 Spylte ut og suget opp forurensingen.
42.10.00 På - 65 meter.
42.20.00 Vi ble kåret til årets anlegg.
42.40.00 Samspill mellom praktikere og konstruktører.
43.30.00 Spennende å utvikle miljømudringen.
43.45.00 Avdelingen i NCC ble dessverre nedlagt.
44.00.00 Noen i toppledelsen skjønte ikke helt det vi holdt på med.
44.20.00 Søsterfirma i Sverige hadde et helt annet konsept.
44.40.00 Noen firmaer har kopiert vår teknikk.
45.00.00 Forståelsen hos de sentralt varierer.
45.35.00 Krav om resultat på bånnlina mer og mer tilstede.
45.50.00 Fortalte overingeniør at jeg hadde gjort en snarvei.
46.20.00 Han ble forbannet. Mercedes vs folkevogn.
47.05.00 Ordene hans har jeg lagt meg på minnet.
47.35.00 Kanskje han hadde dårlige erfaringer
48.05.00 Det er viktig å levere det som det er betalt for.
48.50.00 Bølgekraftanlegget ble gitt opp.
49.05.00 Egentlig et lite skuespill.
49.15.00 Folk trodde de skulle få billig strøm.
50.00.00 Pumpet inn hver 8. sekund, for hver bølge.
50.45.00 Som et brudeslår når bølgen kom.
51.10.00 Bølgene rev løs stein.
51.45.00 Anlegget skulle uansett ikke vare evig.
53.05.00 Veldig spennende å holde på.
53.25.00 15 tonn dynamitt i siste salve.
53.35.00 Besøk av statssekretær fra Gambia.
54.05.00 Gro Harlem Brundtland på besøk.
54.20.00 Hun kunne snakke anleggsterminologi.
54.50.00 Hun var en kyndig dame.
55.15.00 Smøre smørbrød.
55.40.00 Fikk vi gjester, måtte vi lage maten selv.
56.10.00 Morten Olsen, bror til Fred., på besøk.
56.40.00 Han sovnet ved bordet.
57.40.00 Han kom med stav og hatt.
58.00.00 Dette var begynnelsen av 1980-tallet.
58.20.00 Hadde akkurat kommet hjem fra Kenya.
58.35.00 VF Constructors.
58.50.00 Noradprosjekt.
59.10.00 Bygget bruer og kulverter.
01.00.00.00 Litt spesiell jobb.
01.00.10.00 Vi var i grenseområdene mellom Kenya og Sør-Sudan.
01.00.25.00 1981/82.
01.00.35.00 Diffuse landegrenser. Mange konflikter.
01.01.00.00 Kjøpte nok geiter så alle kunne spise seg mette.
01.01.30.00 Ett år i telt.
01.01.40.00 Alene i grenseområdene.
01.02.10.00 Lokale arbeidere.
01.02.20.00 En helt annen organisering. Dagarbeidere.
01.03.00.00 Timeskriveren var høyrehånda mi.
01.03.30.00 Ikke alle folkegrupper kunne jobbe sammen.
01.04.10.00 Mye tid gikk med til å følge opp.
01.04.30.00 Passe på at det ikke var sabotasje.
01.05.20.00 Vet ikke om jeg trivdes.
01.05.35.00 Det var episoder jeg har klart å fortrenge.
01.06.00.00 Langhelg i Nairobi en gang i måneden.
01.06.40.00 Vet hvordan det er å telle stjerner på himmelen i Afrika.
01.06.50.00 Det var perioder du kunne nyte livet.
01.07.30.00 Jeg laget løp på søndager.
01.08.00.00 Pengepremier og cola.
01.08.20.00 En sprang 10 km i gummistøvler.
01.08.50.00 Jente på 12-13 år sprang 10 km på litt over 32 min.
01.10.00.00 Hun hentet sukker til foreldrene 9 mil unna.
01.10.35.00 Hun fikk både pengepremie og diplom.
01.11.10.00 Tysk kvinnelige turist.
01.11.50.00 Voldtatt.
01.12.25.00 Jeg kjørte henne til politiet.
01.12.45.00 Politiet misbrukte henne.
01.13.05.00 Hun kom krabbende etter gata.
01.13.35.00 Tok henne med opp til campen.
01.14.20.00 Hørte ikke mer fra henne.
01.14.30.00 Jeg ble veldig god venn med "høvdingen", øverste leder i området.
01.15.10.00 Han fikk smake hermetiske plommer.
01.15.45.00 Han var nyttig for meg.
01.16.00.00 Han berget meg da sement ble stjålet.
01.16.20.00 Jeg ga alle sparken. Da skulle de ta meg.
01.16.45.00 Høvdingen kom forbi og snakket til dem.
01.17.05.00 Etter det ikke noe oppvigleri.
01.17.25.00 Jeg var bestemt og rettferdig.
01.17.50.00 Ikke gjøre forskjell.
01.18.10.00 Ble lurt en natt.
01.18.40.00 Ble kalt bort til en hytte. En kvinne som fødte.
01.18.55.00 Som fadder skyldte jeg både mor og barn klær.
01.19.30.00 En av arbeiderne hadde fått en hoven byll i underlivet.
01.20.15.00 Han dro opp lendekledet.
01.21.00.00 Dro på sykestua.
01.21.30.00 Takket være penicilin forsvant byllen med en gang.
01.22.05.00 Et veldig leven en kveld.
01.22.35.00 Slange inne i et av husene.
01.23.05.00 Jeg hadde også slange i hytta.
01.23.40.00 Vet ikke hvordan jeg kom meg ut.
01.24.00.00 Hengte opp den døde slangen.
01.24.20.00 Det ble bråk. Det betød ulykke.
01.25.00.00 Skotsk bas var populær blant de innfødte.
01.25.30.00 Tok ut gebisset. Trolldom!
01.26.25.00 Jeg hadde tidlgiere vært i Polen.
01.27.05.00 Sendte søknad for hele laget.
01.27.05.00 Alle fikk jobb. Bygde meieri.
01.27.30.00 1974. Warschawa.
01.28.10.00 Rett ved krigskirkegården.
01.29.10.00 Handelsavtale.
01.30.35.00 Problemer med penger.
01.31.00.00 Bresjnev på besøk i byen.
01.31.20.00 Bresjnev var full.
01.31.45.00 Fint å være på anlegg i Polen.
01.31.55.00 Alt var billig.
01.32.45.00 Norske formenn og arbeidere.
01.33.00.00 Vi så den polske arbeidskulturen.
01.33.25.00 Polakkene hadde med "arbeidsvodka".
01.34.20.00 Utartet seg blant en del hos oss.
01.34.45.00 Billig alkohol og røyk.
01.35.00.00 Det ble en del historier.
01.35.20.00 Vi ble drevet av eventyrlyst.
01.36.00.00 Streik på Mongstad.
01.36.20.00 Jeg ville ikke forsvare streiken.
01.36.40.00 Kinkig situasjon.
01.37.05.00 Der stilte jeg meg på arbeidsgivers side.
01.37.25.00 Dette var i 1973. Kokte på allmannamøtene.
01.38.00.00 Flere fagforeninger.
01.38.35.00 De engelske arbeiderne hadde også tøffe foreninger.
01.38.55.00 Svartelisting.
01.39.30.00 Dagens innleie- og bemanningsbyråer er stygge saker.
01.39.55.00 Utlendinger må ha samme rettigheter.
01.40.20.00 I Polen hadde vi mye mer betalt enn de polske.
01.40.50.00 Jeg sluttet i entreprenørbransjen i 2009. Begynte i staten.
01.41.20.00 Jeg brukte aldri innleide folk.
01.41.30.00 Utviklingen begynte i 2002/2003.
01.41.40.00 Manpower sponset Beijing-OL. Må ha hatt mye penger.
01.42.00.00 Jeg var i Beijing.
01.42.15.00 Sønnen min, 16 år, hadde holdt et foredrag. Invitert til Kina.
01.43.00.00 Kina-Hansen i Sandefjord.
01.43.10.00 Ugler i mosen.
01.43.25.00 Svensker bygde Aker Brygge.
01.44.00.00 Byråer uten kontroll.
01.44.30.00 En del innleide folk er veldig flinke.
01.45.10.00 Hadde med en polsk arbeider til Polen.
01.46.10.00 Vi sa at vi var fra Narvik.
01.47.15.00 Russisk sjampanje til 12 kroner.
01.48.10.00 På cafe. Treretters. 8,50 kroner.
01.49.55.00 Drosje tilbake, med livet som innsats.
01.51.00.00 Bodde i Sverige i seks år.
01.51.20.00 Hadde bygd ny fergeterminal på Nesoddtangen.
01.51.30.00 Spørsmål om å jobbe i Umeå.
01.52.00.00 Bygde to bruer. En på isen.
01.53.10.00 Et nytt system for byggingen. Lærerikt.
01.53.45.00 Over Umeå elv.
01.55.10.00 Aker entreprenør.
01.55.20.00 NCC & Henriksen.
01.56.00.00 Sjøarbeider. Søyler.
01.56.40.00 Annerledes betongkonstruksjon.
01.59.00.00 Mange nordmenn som jobbet på prosjektet.
02.00.05.00 Bygde bru i Värmland.
02.00.30.00 Vi var rev i hønsegården.
02.00.50.00 En jobb verdt 30 millioner.
02.01.15.00 "Anleggssement."
02.01.30.00 Tok kontakt med Trysil-firma.
02.01.50.00 Han kjøpte inn anleggssement.
02.02.10.00 Skanska-sjef æresskjelte meg.
02.02.35.00 Veivesenet var veldig glade over at vi hadde fått jobben.
02.03.10.00 En bru over Dala-elva.
02.03.20.00 Bru ved Linköping.
02.04.00.00 Jeg var i Stockholm siste perioden.
02.04.35.00 Hadde folk ute.
02.04.55.00 Du må være kreativ. Få ting til.
02.05.35.00 Snakket om løsninger i spisepausen.
02.06.10.00 En lat, men lur mann på laget.
02.08.00.00 Det gjør ingenting om en går litt senere en de andre.
02.08.40.00 Jeg har vært heldig med mine ledere. Fått utvikle ideer.
02.09.10.00 Har ofte vært med fra scratch.
02.09.50.00 Han som var bas på Karmøy, forklarte meg hvordan lese tegninger.
02.10.00.00 Han hadde en elegant måte å forklare på.
02.10.35.00 Prøver selv å forklare folk like bra.
02.11.00.00 Jeg visste ikke fram og bak på en tegning.
02.11.40.00 Byttet på å være bas.
02.12.50.00 Det har endret seg voldsomt.
02.13.00.00 Hadde en jobb som byggherre i Bergen.
02.13.40.00 Måtte være en som anleggsleder.
02.14.00.00 Blir mye timeverk av innleide folk.
02.14.15.00 Kaia i Drammen. 6,8 timeverk på tonnet.
02.14.35.00 I dag er det 25 timer på tonnet.
02.15.00.00 Det at folk samarbeidet, gjorde at det funket.
02.15.20.00 Blårussen rår.
02.15.40.00 Kreativiteten i bransjen var bedre før.
02.16.10.00 Produktet er ikke lenger i høysetet.
02.16.50.00 Sikkerhet før var å kunne faget.
02.17.40.00 Fagkunnskaper blir ikke verdsatt like mye lenger.
02.17.50.00 Rangeringen i laget skulle sikre trygt arbeid.
02.18.35.00 Satte ungdom og eldre i lag.
02.19.00.00 Episode på Mongstad.
02.20.15.00 Vi hadde en joker i ermet.
02.23.00.00 Mongstad nesten ferdig da vi dro til Polen.
02.23.50.00 Jeg tror ikke metodevalg får utviklet seg nå.
02.24.20.00 Dårlig rekruttering.
02.24.50.00 En æra vi kan være stolte av.
02.25.30.00 De store anleggene førte fram en den store kunstnere i bransjen.
02.26.30.00 Hjelpeutstyr måtte gjemmes for at det ikke skulle bli solgt.
02.27.25.00 Avtale om bushlager med bonde.

Gro Breidvik

lagt inn 23. jun. 2017, 22:19 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 00:08 ]

Gro Breidvik vokste opp ved foten av Løvstakken, ett av de sju fjell i Bergen. Vossabanen var den viktigste forbindelsen inn til Bergen by, særlig etter at Kristianborg holdeplass ble åpnet i 1930. Breidvik er født åtte år senere, og kan fortelle mye fra livet på stasjonene langs Vossabanen. Hun husker også godt alle lekene de fylte dagene med, gutter og jenter om hverandre. 
Selv vokste hun opp som enebarn sammen med moren, som var blitt enke tidlig. Allerede som seksåring begynte Breidvik på skolen, som ble holdt i et privathus eid av pianist Kayser, ettersom selve skolen var annektert av tyske soldater.  
Som voksen skulle Breidvik utdanne seg til lærer, og jobbe blant annet med vietnamesiske båtflyktninger som kom til Norge på 1970-tallet, og i Bergen fengsel. 
I 2015 kom Breidvik ut med boka "Det var sånn det var". Oppvekst 1940-1950, på Bodoni forlag.

Opptaket er gjort 21.12. 2017, og det er Bjørn Enes som intervjuer. Dokumentasjonen er gjort av  Siri Lindstad 

Inntil videre er videoen passordbeskyttet. Spørsmål om å få se videoen må rettes til Gro Breidvik.

Gro Breidvik


00.00.00 Har plukket hundrevis av brunsnegler hver kveld i mange år.
00.35.00 Fant en brunsnegle en vinter. Måtte redde den.
01.10.00 Jobbet som lærer i Bergen kretsfengsel
01.35.00 En begravelse for en tidligere innsatt
02.10.00 Jeg og en annen lærer fulgte medinnsatte til begravelsen.
02.40.00 Byens narkomane kom med blomster i massevis.
03.30.00 Presten ønsket dem velkommen
04.00.00 Den fineste begravelsen jeg har vært i.
04.10.00 Trygve og Tutta under krigen, to små venner.
04.30.00 Ikke lov å ta imot godteri fra tyskerne
04.50.00 Før jul: To marsipangriser med rød sløyfe
05.15.00 Tutta spiste sin med det samme
05.25.00 Trygve ville vise marsipangrisen til sin mor
05.40.00 Etter krigen fikk Trygve vite hva som egentlig skjedde med grisen.
06.20.00 Jeg vokste opp i skyggen av Løvstakken.
07.00.00 Lekte sangleker. "Tornerose."
07.40.00 "Langt oppi heien".
08.40.00 Vossabanen.
09.15.00 Det kom stadig nye togstasjoner.
10.35.00 Hop stasjon hadde et sidespor på grunn av fabrikken
10.45.00 På Nesttun stoppet Oslo-toget
11.00.00 Stasjonshus og stasjonsmester
11.25.00 Holdeplass/stoppested mellom stasjonene
11.50.00 Paradis hadde to utganger
12.10.00 Stasjonene kjempet om blomsterpris
12.40.00 Kristianborg var vår togstasjon
13.10.00 "Lat att grindi."
13.55.00 Første og andre klasse på toget.
14.50.00 Lekte på holdeplassen
15.15.00 Mynter på togskinnene
15.40.00 En gang stoppet toget på grunn av oss.
16.40.00 Vi forstod at han ville ta vare på oss.
17.00.00 Vi kunne høre toget komme. Kokte poteter etter toget.
18.05.00 Toget kunne vente på meg.
18.30.00 Alene til byen som fireåring, 1943.
19.00.00 Skulle hente fiskepudding i Marken.
19.40.00 Ble fulgt tilbake til stasjonen.
20.40.00 Før krigen var det gårder på Kristianborg
21.00.00 Bystyrevedtak om småhusbygging
21.40.00 Mange kapteiner og lokomotivførere bygget store hus.
22.35.00 Mor var sekretær. Far døde før jeg ble født.
22.45.00 Bodde først sammen med tante og onkel på Storetveit.
23.05.00 Alle familier med barn under to år måtte evakueres.
23.30.00 Ble innkvartert hos et ungt ektepar.
24.05.00 Bolignød.
24.35.00 Vi bodde på nåde.
25.00.00 Flyttet da jeg var 12 år.
25.35.00 Eksplosjonsulykken i 1944.
26.40.00 To times skoledag
27.00.00 Hushjelpen vår begynte å gå med tyskerne.
27.10.2000 Jeg måtte begynne tidlig på skolen.
28.10.2000 11 butikker på Kristianborg.
28.25.00 Melkespann m/fløteskvett til barnefamilier. Fru Tangedal passet på.
29.30.00 Alle de voksne kunne navnene på alle barna.
30.10.2000 Brukte alltid etternavn på de voksne.
30.50.00 "Jernbanenynorsk"
31.50.00 Nærbutikken lå i en kjelleretasje.
32.50.00 Butikken hadde telefon.
33.10.00 Sukkeret kom tilbake etter krigen.
33.40.00 Disk og stort kassaapparat.
33.55.00 Etter hvert kom snopet.
34.30.00 Boksemat i hyllene.
34.50.00 Kunne handle på borg.
36.15.00 Søsteren til Jensen - et julefenomen.
37.00.00 Alle hus hadde sin egen lukt.
37.35.00 Klausen, som hadde astma, bygget hus oppe i fjellsiden.
38.20.00 Nå er Klausen-huset omringet av andre hus.
38.55.00 Vi lekte hele tiden.
39.10.00 Slåball og brennball. Jentene ledet an.
40.10.00 Kyr ute på marken. Vi drakk melk rett fra spenene.
40.35.00 Balanserte på brønnlokk.
41.25.00 Noen brønnlokk var råtne.
41.55.00 Klatret ned i en brønn for å bade.
42.25.00 Tyskerbrønnen.
43.25.00 Lekte mye på sjuende fjelltoppen.
44.00.00 Kunne se ned på jordene i Fyllingsdalen og båtene på havet.
45.40.00 Orrfuglleik på Løvstakken.
46.20.00 Laget badmintonbane.
47.30.00 Lekte bro, bro brille.
48.20.00 Den sorte gryte var nifs.
49.00.00 Dette er en eldgammel sang.
49.15.00 Inntil veggen-leker.
50.30.00 "Det kom en jente gående."
51.15.00 "Kjære lille Anna…"
52.00.00 "Vi seiler og vi ror."
52.20.00 "Politi og røvere."
53.00.00 Hoppet bukk.
53.40.00 Laget paradis.
54.25.00 Guttene lekte krig. Hadde landingsplasser i hagene.
55.30.00 Minstemann Sverre fikk ikke være med.
56.10.00 Sverres søster visste råd.
56.50.00 Hadde kolonier i skogen.
57.20.00 Støpte tinnsoldater.
58.05.00 En av guttene fikk pakke fra Amerika.
58.15.00 Fotball.
58.40.00 Fikk et indianertelt og -klær.
59.00.00 Jeg skulle være squaw.
59.40.00 Mange hadde slektninger i Amerika.
60.20.00 På skolen fikk vi svenskepakke.
61.00.00 Noen fikk også en leke eller en sjokolade.
61.40.00 Havresuppe.
62.00.00 Vår frøken laget suppe uten klumper.
62.20.00 Tran.
63.00.00 Skolen lånte hus av pianist Kayser.
63.40.00 Skolen ble holdt i private hus.
64.00.00 Frøken hadde glanspapir. Julekurv, men ingenting å fylle dem med.
65.45.00 "Ta land."
67.00.00 Jeg hadde med foldekniv.
68.00.00 Måtte kunne stå lengst mulig.
68.15.00 Guttene hadde hytter.
68.40.00 Vi gikk til hyttene når guttene var p åskolen.
69.05.00 Biskop Lønning skrev om hyttene på Kristianborg.
69.20.00 Bøkehekk og lysthus.
70.00.00 Fikk saft og vafler i lysthuset.
70.40.00 Gutter og jenter lekte sammen.
71.00.00 Guttene var ikke like flinke til å hoppe tau.
71.35.00 "Pakke ball." Sprettball.
72.00.00 Stor ball på skolen.
72.15.00. Guttene sjonglerte.
72.45.00 Badet i Nordåsvannet.
72.55.00 Tittet inn vinduene hos Christian Mikkelsen.
73.30.00 Syklet til stavkirken.
73.50.00 Gikk på turer sammen.
74.00.00 Plukket nøtter om høsten.
75.00.00 Fana var "på landet".
75.30.00 Bygrensa var viktig.
75.40.00 Måtte til Bergen by for å kjøpe øl.
76.05.00 Trikken gikk i byen.
76.30.00 Ekspedisjon helt til Sandviken.
77.00.00 Sandviken var et fremmed land.
77.25.00 De gamle trikkene hadde benker langs vinduene.
77.50.00 Vi ville helst sitte i bakerste vogn.
78.25.00 Gikk til Sundt. Der var det rulletrapp.
78.55.00 Rondell som gikk rundt og rundt.
79.15.00 Heisen hadde heisfører.
79.55.00 Var aldri nede i Fyllingsdalen.
80.50.00 Giftet meg da jeg var 19 og flyttet til Hardanger.
81.10.00 Etter realskolen gikk jeg på toårig gymnas i Bergen.
81.55.00 Vi var ikke så mange som tok gymnaset. Inge Lønning.
82.40.00 Vanskeligere for jenter enn for gutter å komme inn på realskolen.
83.05.00 Måtte ha valgt engelsk i 6.klasse.
83.50.00 Viktigere at guttene fikk utdannelse.
84.05.00 Guttene hadde matte mens vi hadde husstell.
84.45.00 Jeg var flink på skolen.
85.30.00 De som var lesesvake, fikk lite hjelp.
86.10.00 Jentene ville ikke gå med briller.
86.45.00 Gutter og jenter i samme klasse på folkeskolen.
87.10.00 På realskolen ble vi delt.
87.40.00 Guttene var hjelpesløse uten oss.
88.00.00 På gymnaset var det blandete klasser.
88.20.00 Jeg hadde lyst til å studere.
89.10.00 De som ikke gikk realskolen, gikk framhaldsskolen.
90.00.00 Min far var styrmann, men likte seg ikke på sjøen.
90.30.00 Var på en fest. Falt og døde.
91.40.00 Det ble aldri noe tett forhold mellom mor og meg.
92.10.00 Jeg var mye alene.
92.30.00 Jeg ønsket meg flere bøker og tegnesaker.
92.50.00 Farfar var kunstmaler.
94.30.00 Giftet meg og fikk barn tidlig. Tok lærerutdannelse.
94.55.00 Mannen min fikk ikke studielån.
95.45.00 Jeg måtte underholde familien økonomisk i ett år.
96.30.00 Mannen min oppsøkte Lånekassen.
97.10.00 Jeg var opptatt av at barna måtte få god mat.
97.35.00 Billig fisk rett før stengetid.
98.30.00 Lærerjobb, Strindheim skole. Kald loftsleilighet.
100.15.00 Gunnar fikk jobb som ingeniør i Porsgrunn.
100.35.00 Vi bodde i Sverige i 7 år.
101.00.00 Tilbake til Norge, kjøpte hus. 4 barn.
101.55.00 Billige hus i Drammen før Liertunnellen kom.
102.20.00 Flyttet til Bergen.
103.25.00 Vi lærte om hverandres fag.
104.10.00 Hans jobber avgjorde hvor vi bodde.
104.40.00 Lett å få lærerjobb.
105.30.00 Ble lærer for vietnamesiske båtflyktninger.
106.35.00 Flyktningebarna hadde opplevd mye vondt.
107.30.00 Dro på ski med dem.
108.55.00 Jeg kunne orientere meg i Bergen, men kjente ikke kulturen.
110.45.00 Oppdaget hvor fin by Bergen er.
112.45.00 Skilsmisse.
114.00.00 Den største forandringen fra da til nå, er at vi hadde så lite før.
115.30.00 Velstandsutvikling. Transportutvikling.
116.00.00 Nært naboskap i dag.

1-10 of 13